Lars Fr. H. Svendsen

En systematisk innføring i filosofi skrevet ut fra tanken om at filosofi har betydning for våre liv. Bokens første del tar for seg ulike syn på viten, vitenskap, forståelse og språk. Under tittelen «Det gode» tar forfatterne for seg ulike normative, etiske teorier, spørsmålet om hvorvidt mennesket har en fri vilje, samt hva som kjennetegner det menneskelige selvet. I bokens siste del «Det skjønne», presenteres sentrale estetiske teorier, samt forholdet mellom kunst, moral og erkjennelse. «Det sanne, det gode og det skjønne» fikk i 2003 Universitetsforlagets fagbokpris. Boken bryter med en lang filosofihistorisk læreboktradisjon ved å la tema være styrende for fremstillingen. Forfatterne knytter stoffet opp mot særdeles lesbare og gjenkjennelige eksempler både fra historiske sammenhenger og samtidig dagligliv. Dette er en engasjerende innføringsbok i filosofisk tenkning og humanistisk dannelse skrevet for studenter og alle andre som er interessert i filosofi. Denne nye utgaven er oppdatert og ytterligere forbedret. «... disse gutta har hatt det gøy ... Svendsen og Säätelä har lyktes veldig godt med denne fremstillingen» Mia Berner, Morgenbladet

Det sanne, det gode og det skjønne – disse begrepene har filosofene fundert over i tusenvis av år. Donald J. Trump representerer ingen av dem. Likevel kan fenomenet Trump, sett med filosofihistoriske briller, si oss mye om vår tid. Er Trump et symptom på en sivilisasjon der kjærlig heten har mistet sin retning, slik Augustin ville ha hevdet? Hvorfor ville Niccolò Machiavelli ha betraktet Trump som en dårlig politisk håndverker? Og på hvilken måte kan MAGA, ifølge Simone de Beauvoir, forstås som en flukt fra friheten? Slike spørsmål reflekterer den kjente filosofen og formidleren Lars Fr. H. Svendsen over. Trump og filosofene er både en reise gjennom filosofihistorien og et forsøk på å forstå vår politiske samtid.

Kjedsomhet er en grunnleggende menneskelig erfaring, en erfaring vi ser ut til å tåle stadig dårligere i vår moderne tid. Men hva er egentlig kjedsomhet? I denne boka undersøker filosof Lars Fr. H. Svendsen kjedsomhetens problem med utgangspunkt i skjønnlitterære og filosofiske verker av blant annet Pascal, Heidegger, Stendahl og Beckett, og viser gjennom populærkulturelle fenomener som Andy Warhol, Iggy Pop og American Psycho hvordan kjedsomheten former vår selvforståelse. Kjedsomhetens filosofi er en moderne filosofisk klassiker og Lars Fr. H. Svendsens første bok, utgitt til strålende anmeldelser og oversatt til en rekke språk. Denne utgaven inneholder et omfattende og nyskrevet etterord.

Bogen handler både om selvrefleksion og om vores egne tankevaner og måder at se tingene på. Den gør læseren opmærksom på ikke kun andres dumhed, men også påvores egen hang til lette konklusioner, snæversynethed og stædighed. Og nedenunder ligger der en alvor. For hvad sker der, når vi ikke er i stand til at skelne klare argumenter fra dumhed og idioti? Så mister vi fodfæstet i virkeligheden, og døren åbnes ikke bare til ukloge beslutninger i vores eget liv, men også til politisk dumhed og farlige beslutninger. Lars Fr. H. Svendsen har gennem sit forfatterskab formidlet filosofi til en bred læserskare. Med bøger som Kedsomhedens filosofi og Ondskabens filosofi nåede han læsere, der ikke troede filosofi var noget for dem. Nu er han tilbage i den populære genre og har skrevet sin hidtil største bestseller.

«De fleste av oss overvurderer hvor smarte vi er. Folk flest innser ikke at de er som folk flest.» Er vi i ferd med å gå inn dumhetens gullalder? Og vil kunstig intelligens få oss til å tenke mindre? Lars Fr. H. Svendsen er vittig og klarsynt når han dykker ned i filosofihistorien for å finne svar på hva som kjennetegner dumhet og idioti. Boka handler både om selvrefleksjon og om våre egne tankevaner og betraktningsmåter. Den bevisstgjør leseren ikke bare på andres dumskap, men også vår egen hang til lettvinte slutninger, trangsynthet og stahet, noe ingen av oss er frie for. Og det ligger også et alvor under. For hva skjer når vi ikke makter å skille klare argumenter fra dumskap og idioti? Da mister vi fotfestet i virkeligheten.

Er vi i ferd med å gå inn dumhetens gullalder? Og vil kunstig intelligens få oss til å tenke mindre? Ingen av oss er frie for dumhet og idioti, men det finnes hjelp å få. Lars Fr. H. Svendsen er både vittig og klarsynt når han tar engasjerte dykk ned i filosofihistorien, denne gangen om dumhet og idioti. Hva kjennetegner noen som tenker dumt? Og hva vil det si at noen oppfører seg som en idiot? Boka handler både om selvrefleksjon og om våre egne tankevaner og betraktningsmåter. Den bevisstgjør leseren ikke bare på andres dumskap, men også ens egen hang til lettvinte slutninger, trangsynthet og stahet. Og det ligger også et alvor under her. For hva skjer når vi ikke makter å skille klare argumenter fra dumskap og idioti? Da mister vi fotfestet i virkeligheten. «De fleste av oss overvurderer hvor smarte vi er. Folk flest innser ikke at de er som folk flest.» «Gi den til noen som trenger den!» ____________________

Denne boken handler om betydningen av frihet i menneskets liv. Tekstene er hentet fra podkastserien «Civita-foredraget», og det tematiske mangfoldet i boken er stort. I tekstene diskuteres blant annet frihet, ansvar, makt, ondskap, toleranse, tillit, livsmening, lykke, rettferdighet, fattigdom, penger, sannhet, frykt og håp. Noen av foredragene er helt nye og andre kan kjennes igjen som komprimerte versjoner av Svendsens tidligere bøker. Lars Fr. H. Svendsen er doktor i filosofi og professor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen, og tilknyttet tankesmien Civita. Han har blant annet utgitt bøkene Kjedsomhetens filosofi (1999), Ondskapens filosofi (2001), Hva er filosofi (2003), Frykt (2007), Arbeidets filosofi (2011), Frihetens filosofi (2013), Ensomhetens filosofi (2015), Å forstå dyr (2018), Løgnens filosofi (2020) og Håpets filosofi (2023). Bøkene er oversatt til 31 språk.

Hva er egentlig håp? Hva gjør vi egentlig når vi håper på noe? Den internasjonalt anerkjente filosofen Lars Fr. H. Svendsen vender denne gangen blikket mot håpet - og det er ikke helt uten grunn. Vi trenger det kanskje mer enn noensinne. Den ukrainske befolkningens reaksjon på russernes invasjon i februar 2022 vekket til live en gammel idé hos Lars Fr. H. Svendsen om å skrive en håpets filosofi. I mangfoldet av følelser i den ukrainske befolkningen, som raseri, fortvilelse og sorg, så var det håpet som sto fremst - håpet om at de ville kunne stå imot angrepet fra den russiske overmakten og bevare friheten. I Håpets filosofi tar Svendsen oss med på en reise i filosofihistorien og viser hva de mest sentrale tenkerne har skrevet om håp. Som alltid med skarpe analyser, innsikt og snert fra en av våre beste formidlere av filosofi.

Filosofi for humanister gir deg muligheten til å fordype deg i noen sentrale filosofiske temaer og problemstillinger knyttet til kunnskapens, etikkens og estetikkens grunnlag. Bruk boken til å utfordre deg selv til å tenke gjennom dine egne holdninger, hvordan de er forbundet med hverandre og hvilke følger de har. I møte med filosofiens kanskje uvante betraktningsmåter, får du en mulighet til se dine egne oppfatninger utenfra. Boken har tre deler: Del I omhandler etikk, med vekt på normative etiske teorier og ulike tema knyttet til moralens grunnlag. Del II dreier seg om hermeneutikk, sannhetsbegrepet og ytringsfrihet. Del III tar for seg estetikk, med vekt på teorier om smak og kunstfilosofi. Filosofi for humanister gir en tematisk innføring i filosofiske problemstillinger som er relevante for alle studenter ved humanistisk fakultet. 2. utgave er revidert med utgangspunkt i undervisningserfaringer.

Hva er løgn? Og hvorfor er det så galt å lyve? Lars Fr. H. Svendsen har hatt stor suksess, både her hjemme og internasjonalt, med sine bøker om filosofi. I denne boka tar han for seg løgnens filosofi og skriver om hvordan vi lyver både for oss selv og for andre, om løgnens rolle i politikken, om løgn og vennskap og hva det i bunn og grunn vil si å lyve. Ved hjelp av filosofer som Platon, Niccolò Machiavelli, Jean-Jacques Rousseau, Immanuel Kant og Hannah Arendt, hjelper han oss med å forstå både løgnens natur og hva den gjør med oss som individer og som samfunn. «Denne boken er et ypperlig redskap til å kartlegge Donald Trumps tåkelegging.» Aftenposten

Ville du forstått hunden din om den kunne snakke? De fleste av oss er ikke i tvil om at en hund er glad når den logrer med halen og svinser rundt beina dine. Eller at katten er fornøyd når den maler og stryker seg inntil deg. Men hvordan tenker dyrene vi omgir oss med? Og kan vi forstå dem? Lars Fr. H. Svendsen har skrevet en bok om å forstå dyr med eksempler og drøftinger fra filosofiens verden. Fra det mer kuriøse møtet med en fransk filosof som føler skam når han står naken på badet og katten ser på ham, til filosofiske spørsmål om dyr kan være ensomme eller om vi kan forstå en løve hvis den kunne snakke. «en tankevekkende og lærerik filosofibok.» MORGENBLADET «Klokkeklart tenkt og klokkeklart skrevet om våre gåtefulle firbeinte venner» CATHRINE KRØGER «Et funn for dyreelskere» DAGBLADET

‘At forstå dyr’ er en bog om kæledyr. Det er en filosofisk bog, men den kan læses af folk uden filosofiske forkundskaber! Den er til kæledyrsejere, som faktisk forstår de dyr, de dagligt omgås, og som de ved, er intelligente og følsomme væsner – uanset hvor meget filosofien og videnskaben har omtalt dyrene som mekaniske og sprogløse instinktvæsner.‘At forstå dyr’ er skrevet af filosofiprofessoren, men først og fremmest kæledyrsejeren Lars Fr. H. Svendsen. Han inddrager sin hund og sine to katte som eksempler, så de filosofiske tanker, om hvad dyr er, og hvordan man kommunikerer med dem, bliver konkrete og genkendelige.

Ensomheden siger os noget vigtigt om os selv og vores plads i verden. Denne bog behandler både den dårlige og den gode ensomhed. Den dårlige har store konsekvenser for mange menneskers livskvalitet og sundhed, den gode ensomhed har vi måske for lidt af? Supermans tilflugtssted hedder ‘Ensomhedens fæstning’, og det er det eneste sted, hvor han virkelig kan være sig selv, uden at forstille sig. Også vi, som ikke er superhelte, har brug for sådan et sted. Ensomhedens filosofi giver en bred indføring i hvad ensomhed er, hvem der rammes af ensomhed, hvorfor ensomhedsfølelsen opstår, vedvarer og forsvinder, og hvordan man kan forholde sig til ensomheden som individ og som samfund. Er der træk ved vores moderne samfund, som skaber ensomhed?

Ensomheten sier oss noe viktig om oss selv og vår plass i verden. Denne boken tar for seg både den vonde og den gode ensomheten. Den vonde har store konsekvenser for mange menneskers livskvalitet og helse, den gode ensomheten har vi kanskje for lite av? Supermanns tilfluktssted heter Ensomhetens fort, og er det eneste stedet han virkelig kan være seg selv, uten å måtte forstille seg. Også vi som ikke er superhelter, behøver et slikt rom. «Ensomhetens filosofi» gir en bred inngang til å forstå hva ensomhet er, hvem som rammes av ensomhet, hvorfor ensomhetsfølelsen oppstår, vedvarer og forsvinner, og hvordan man kan forholde seg til ensomheten som individ og som samfunn. Er det trekk ved vårt moderne samfunn som skaper ensomhet? «Flyten i teksten er upåklagelig og sprangene mellom ulike referansetyper går sømløst og vitner om et imponerende litterært håndverk.» Henrik Berg, salongen.no Lars Fr. H. Svendsen (f. 1970) er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har utgitt en rekke bøker: «Kjedsomhetens filosofi» (1999), «Kunst» (2000), «Ondskapens filosofi» (2001), «Mennesket, moralen og genene» (2001), «hva er FILOSOFI» (2003), «Det sanne, det gode, det skjønne. En innføring i filosofi» (2004), med Simo Säätelä, «Mote» (2004), «Frykt» (2007), «Arbeidets filosofi» (2011) og «Frihetens filosofi» (2013). Lars Fr. H. Svendsens bøker er oversatt til 26 språk.

22 juli 2011 begikk en ung norsk mann de grusomste handlinger. Vi responderte med rosetog, og ord om mer kjærlighet, mer åpenhet. Men etter hvert syntes kunstner Lise Bjørne Linnert det virket som vi ble mest opptatt av egen snillhet og gode reaksjoner. Hvor ble det av aggresjonen, frustrasjonen, urettferdigheten? De andre følelsene? For er ikke vi som alle andre? Hun klippet ut avisartikler, søkte i historisk materiale og fant stoff som utfordret selvbildet vårt - i massevis. Det ledet henne til Lars Fr Svendsens bok "Ondskapens filosofi" og en forespørsel om han ville samarbeide med meg om et kunstprosjekt: Cruelty Has a Human Heart. Kjernen for Cruelty Has a Human Heart er 83 sitater samlet inn med stor bredde og lang tidsramme, en kakofoni av stemmer, kjente og ukjente - politikere, historikere, filosofer, mordere og torturister så vel som vanlige folk, setter ulike ord og refleksjoner på ondskap. I workshops har vi invitert til diskusjon om temaet og 83 ulike hender - unge, eldre, kvinner og menn - har deretter skrevet og sydd sitatene på fargede lerretsbiter. De broderte lappene fyller en 3 x 6 m konstruksjon når de vises, som sist i grunnlovsjubileumsutstillingen "1814 Revisited - The Past is Still Present". Boka Cruelty Has a Human Heart er fylt av sitater, refleksjoner, samtaler, foto, deltagere. Kritiker og journalist Lars Elton bidrar med intervjuteksten: "Om menneskeligheten i det onde". Lars Fr Svendsen har skrevet essayet : "Ondskapens filosofi". Det onde er ubehagelig å forsøke å forstå, det er lettere å holde det på avstand, tenke at tilhører "andre", og ikke oss. Boka inviterer til å fortsette samtalen og oppmerksomheten på også denne delen i oss mennesker - det onde.

"Ondskapens filosofi" er en filosofisk undersøkelse av fenomenet ondskap. Lars Fr. H. Svendsen benytter seg av tekster fra en rekke fag i tillegg til skjønnlitteratur, billedkunst, film og musikk i sin undersøkelse. Boken er delt i tre. Første del handler om ondskapens teologi/filosofi: Hva er ondskapens vesen? Hva har filosofer og teologer tenkt om ondskap fra antikken og fram til i dag? Den andre delen tar for seg ondskapens antropologi. Her forsøker Svendsen bl.a. å avdekke en rekke myter om ondskap, for eksempel den at det er sammenheng mellom lav selvfølelse og onde handlinger. Hva kjennetegner ondskapen i det moderne og postmoderne samfunn? Den tredje delen, kalt "ondskapens problem" handler om de mer praktiske sidene ved problemet ondskap, og herunder etikk. Hvilke utfordringer gir ondskapen oss som handlende mennesker? I denne reviderte andreutgaven har forfatteren nyskrevet noen deler og oppdatert med aktuelle eksempler, bl.a. blir hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011 behandlet.

Rädsla griper omkring sig i ett modernt välfärdssamhälle. Det varnas i media för en rad saker,ekologiska katastrofer, terrorism, spridning av virus, pedofiler ochvåldsamma unga män. Det har visat sig att detta är nyheter somsäljer. Politiker och intressegrupper tävlar om att ge bränsle åten rädslokultur. Människor blir rädda för hot och förvarandra. När media rapporterade om våldsamheter som följd avorkanen Katrinas framfart i New Orleans, var det en kraftigöverdrift. Det försenade räddningsarbetet och kostade mångamänniskoliv. Det breder också ut sig en lågintensiv rädsla, en känsla hos nutidsmänniskan att leva i enotrygg värld och denna lågintensiva rädsla är en modernlivsåskådning. Men Lars Fr. H. Svendsen hävdar att: Om vi ser på jordens tillstånd som helhet, så är situationen bättreän på länge med hänsyn till antalet inbördeskrig, folkmord ochkränkning av mänskliga rättigheter. All statistik visar att speciellt vi i väst lever i de tryggastesamhällen som någonsin har existerat, där farorna är färre ochvår möjlighet att hantera dessa är större än någonsin. Författarens råd till läsaren: Man bör vara försiktig med att varaförsiktig, eftersom farorna annars blir viktigare änmöjligheterna. Människor fokuserar på det värsta tänkbaraistället för på det mest sannolika. Rädslan stjäl delar av vårfrihet. Den amerikanska presidenten Franklin R Roosevelts ord undermellankrigstidens djupa kris, the only thing we have to fear isfear itself, blev berömda. I bokens sista kapitel Bortomrädslan finns förslag på bättre förhållningssätt. Författaren förordar en humanistisk optimism. Lars Fr. H. Svendsen, född 1970, är docent i filosofi i Norge, vid Bergens Universitet. Han är ocksåprojektledare för tankesmedjan Civita och har sedan 1999 givit utflera böcker, bland annat den till svenska översatta Ondskansfilosofi. Författaren är flitigt översatt, Rädslansfilosofi till över tio språk.

Vi moderne mennesker har enorme forventninger til arbeidslivet. Det skal være både morsomt og meningsfylt. Arbeidet utgjør en stor del av vår identitet. Men hva skjer hvis arbeidslivet skuffer oss? Og hva skjer når våre forventninger faktisk oppfylles? Er det en sjanse for at vi ignorerer det i livet som er langt viktigere enn jobben? Filosofen Lars Fr. H. Svendsen utforsker meningen med arbeid i "Arbeidets filosofi". Han gir en tankevekkende oversikt over klassiske og moderne arbeidsteorier og krydrer fremstillingen med populærkulturelle referanser og egne arbeidserfaringer fra rengjøring og sportsjournalistikk til filosofisk bestselgerforfatter. Vi hører om arbeid som kilde til alt fra dyp personlig tilfredsstillelse til total kjedsomhet, om hva lønn egentlig betyr for oss, og hvordan det å bli ledet påvirker opplevelsen av jobben. Arbeidslivet har endret seg enormt på kort tid, og vi må finne oss til rette i det på ny, hevder Svendsen. Han maner til forsiktighet i forhold til å skru forventningene til arbeidet for høyt opp, og advarer samtidig mot forestillingen om lykke som frihet fra arbeid. Selv om vi av og til er lei av jobben, ville mange bli desperate uten de rammer og det sosiale nettverk arbeidet bringer inn i livet vårt. "På knapt 150 sider gir boka en lettlest og underholdende innføring i noen av de grunnleggende spørsmålene som er blitt diskutert om det temaet flest mennesker har brukt mest tid på i alle historiske perioder: arbeid." Ingar Kaldal, Salongen"Markedet flyter over av bøker om ledelse og selvrealisering og oppskrifter på suksess. Denne lettleste 150 sider lange boken føyer seg heldigvis ikke inn i rekken." Eva Grinde, Dagens næringsliv

Denne bog er en systematisk indføring i filosofi. Som undertitlen antyder, falder bogen i tre dele svarende til den traditionelle tredeling af filosofien i erkendelsesteori, etik og æstetik. Bogens første del - ´det sande´ - gennemgår forskellige syn på viden, videnskab, forståelse og sprog. Under titlen ´det gode´ undersøger forfatterne forskellige normative, etiske teorier, spørgsmålet om hvorvidt mennesket har en fri vilje samt hvad der kendetegner det menneskelige selv. I bogens sidste del - ´det skønne´ - præsenteres centrale æstetiske teorier samt forholdet mellem kunst, moral og erkendelse.

Hva vil det si at noe er kunst? Er kunst i det hele tatt et meningsfullt begrep i dag? I et forsøk på å besvare disse spørsmålene, gir Lars Fr. H. Svendsen en innføring og en kritisk diskusjon av hovedtrekk i det 20. århundres kunst. Foruten en enkel redegjørelse for estetikkens historie fra Platon til postmodernismen, er sentrale emner Marcel Duchamp og konseptkunsten, den abstrakte ekspresjonismen og popkunsten. Svendsen fokuserer på hvordan kunstbegrepet har utviklet seg, eller snarere: avviklet seg, og hevder at det i dag ikke lenger er mulig å skille mellom kunstverden og livsverden. Boka gir en stimulerende inngang til den moderne kunsthistorien og dagens kunstdebatter. Lars Fr. H. Svendsen er dr.art. i filosofi. Han har i flere år undervist i filosofi og estetikk.