Lars Saabye Christensen

"Sier det med en gang: Det er bare å få tak i denne boka, rydde kalenderen og bruke god tid på de tre hundre sidene. Lars Saabye Christensen inviterer til en språklig Fest med stor F og en undertone i moll." Terningkast 6, Dagbladet. En tilfeldig nordmann er en satire og en overskuddsroman, men slettes ikke verken uten brodd eller varme. «For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til, og det sier ikke så lite, og når man i tillegg fikk oppleve et kroppsspråk så utagerende at de som satt på nærmest rad fryktet for sin egen sikkerhet og helse, var begeret fullt, som det heter. Dette satte altså ikke bare en solid støkk i publikum, det satte ganske enkelt en effektiv stopper for hele arrangementet, som i stedet utviklet seg til det den ene av forfatterne karakteriserte som høylytt og udelikat kaos, på grensen til håndgemeng; så langt gikk det at to uniformerte vakter måtte tilkalles for å dempe gemyttene. Man hadde sjelden eller aldri opplevd lignende tilstander i disse ærverdige lokalene, det måtte i så fall ha vært da Oslo lærerskole holdt til her, og det begynte å bli noen år siden.» Gordon Mo jobber i Landbruksdepartementet og er en grå byråkrat. En dag han blir beæret med kake på jobben, er trykket imidlertid for stort i Gordon Mo. For å gjøre en lang historie kort, neste dag jobber han ikke lenger i departementet. Men i motsetning til de fleste 60 år gamle byråkrater som mister jobben, er ikke Gordon Mo overflødig: Noen trenger en mann som koker over. Sånn begynner Gordon Mos reise, i første omgang til en institusjon som skal hjelpe ham på beina igjen. Der møter han nattevakten Bare Meg som skal vise seg å spille en avgjørende rolle. I bakgrunnen finnes dessuten Frans Meek ...

Noen ting kan bare poesien fange opp. Etter tre bind med medrivende prosa om Oslo og en familie, kommer Saabye Christensen med en diktsamling fra samme by. Byens bokstaver er en samling med dikt som lar byen synge. BAGATELLHvis jeg skulle prøve, jegunderstreker prøveå samle alle minnene jeg har omdenne byeni ett eneste bildemå det være lysetsom akkurat tar meg igjender jeg sykler rundt i skolegårdenpå Uranienborg en øde ettermiddagmidt i sommerferienmens resten av verdener på landeteller månen

Etter år med konflikter og uroligheter ble det i 1898 inngått en avtale der britene skulle få leie Hong Kong i 99 år. Det er til denne britiske enklaven, et knutepunktet for handel og sjøfart og en internasjonale smeltedigelen der øst møter vest, Jørgen Christensens drar i 1906. Han er på vei for å bekle en stillingen i Svitzers Bjergings - Enterprises tjeneste. Bergingsselskapet, med hovedkontor i København er fremtidsrettet og opprettet kontor i Hong Kong. Et par måneder senere kommer hans Hulda etter. Jørgen og Hulda Christensen er Lars Saabye Christensen farfar og farmor. På sin fars dødsleie spør Lars "Min kinesiske farmor er et nydelig familieportrett, og samtidig en nøkkel inn til Lars Saabye Christensens øvrige forfatterskap." Terningkast 6 i VG. Saabye Christensen om Hong Kong, om farfaren og farmorens år i Østen. Hvem var disse menneskene han stammer fra? Hva fikk en ung dame fra København til å legge ut på lang og strabasiøs sjøreise alene? Hvordan var livet blant kolonister og handelsfolk? Lars Saabye Christensen åpner en kinesisk eske, der det som er inni den ikke alltid er det vi forventer. Han har gått gjennom brev og bilder i familiens eie, skriftlige kilder fra offentligheten og møysommelig gravd fram historien. I prosessen oppdager han at den skjønnlitterære forfatteren ikke kan hjelpe ham, her kan han ikke la fantasien eller gjettingen tett igjen hullene i historien, her kan han ikke løfte fram dem som ikke er alt er dokumentert i histories annaler. Men nettopp gjennom å være tro mot det som er dokumentert tegner Lars Saabye Christensen et fascinerende bilde av en tid, en familie, et par og et individ. Med det også et besnærende bilde av vår tid - og kanskje også av oss og forfatteren selv?

- Fortæl mig om Kina. Lars Saabye Christensen sidder ved sin 89-årige fars sygeleje og beder ham fortælle den familiehistorie, der med farens død kun vil være erindring. Men faren siger ingenting. Opfordringen åbner derimod en dør i forfatterens indre til hans egen og slægtens historie, som den udfoldede sig over fire generationer, to århundreder og den halve verden: fra Hjørring til Hongkong, fra Gabels gate i Oslo til Julianehåbsvej i Hellerup. Omdrejningspunktet for historien er den ’kinesiske’ farmor: murermesterdatteren Hulda, der falder pladask for den unge skibsfører Christensen, da han i 1905 træder ind i hendes hatteforretning i Aalborg, og som kort efter, som hans nygifte hustru, rejser til Hongkong for at møde ham derude. I en veloplagt og underholdende tekst, der suverænt forbinder farens, farfarens og oldefarens livshistorier med den personlige beretning om en ung digters tilblivelse, forsøger forfatteren at komme tættere på sin kinesiske farmor. Hvem var hun, denne kvinde, hvis liv i modsætning til mændenes aldrig blev dokumenteret med hædersord, medaljer, festtaler og avisinterviews, og som ikke efterlod sig noget skriftligt ud over en forrygende opskrift på kashmirs fiskeragout? Min kinesiske farmor er et originalt og anderledes portræt af en kvinde, en søgende indkredsning af en kvindeskæbne gennem den tid, de mennesker og steder hun blev til igennem. "En mesters værk," - Weekendavisen"Bogen kan reflektere højstemt over livet og døden, men er alt andet end højtidelig." - Politiken, 4 hjerterLars Saabye Christensens nye bog er én, som man vokser ind i og kan blive ved med at citere fra, om glemsel, erindring og tidens gang. - Information"Formidabel læseoplevelse. Fyldt med bevægende situationer og øjenåbnende refleksioner." - Litteratursiden

I tredje og sidste bind af Byens spor er det blevet 1968. Der er opbrud og værdiskred på alle fronter. Maj Kristoffersens datter, Stine, er blevet student og læser som den første i familien på universitetet. Forretningsmanden Jostein handler med chokolade og ser også sådan ud. Jespers ungdomskæreste, Trude, arbejder i forsikringsbranchen og går til keramik i sin fritid. I alle fires liv kaster Jespers årelange fravær og tavshed skygge. Men en dag får Trude et postkort fra Italien, der bringer ny bevægelse i hendes og de andres liv. I BYENS SPOR 3 samles trådene fra de to foregående romaner, samtidig med at forfatteren selv træder ind i romanen og fortæller sin sygdomshistorie. En medrivende afslutning på et storværk i norsk litteratur." Et mesterværk. Intet mindre. (...) En genistreg." - Politiken, 6 hjerter"Et værk, som vil blive stående." - Jyllands-Posten, 6 stjerner"En storslået afslutning på det, der ligner et nyt hovedværk i norske Lars Saabye Christensens forfatterskab." - Information"Endnu en storsejr i en norsk forfatterverden, som i disse år vader i succes." - Weekendavisen"Den fineste roman jeg har læst i 2019." - Litteratursiden

Hva hører vi når vi lytter til byens lyder? Hvilke spor etterlater den i oss? Hvem er det i andre enden når det ringer? Sentralt i Byens spor står Maj Kristoffersen, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnene i Røde Kors som utgjorde Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna er blitt voksne og tidene forandrer seg. Håp og drømmer får brynt seg på en verden som ikke lenger går på skinner. Voksesmertene preger dem alle når nye dører åpner seg og de gamle lukker seg. Lars Saabye Christensen har lagt øret inntil byens konkylie og lyttet til dens spor. Med finstemt følsomhet avlytter han hver enkelt rille. Han ser lyset kaste skygger den ene veien når solen går ned over byen som en gang var, og den andre veien når solen står opp over en by som våkner til en ny tid. Uvegerlig reiser spørsmålet seg: Hvem er vi som bor i denne byen, dette landet og denne tiden ? og hvem vi vil være? Medrivende, storslått og tankevekkende avslutning på trilogien Byens spor. Første bok Byens spor - Ewald og Maj Andre bok Byens spor - Maj Tredje bok Byens spor - Skyggeboken

Vi er tilbage i ejendommen på Kirkeveien 127 i Oslo, året er 1956. Den 40-årige Maj er træt af rollen som hjemmegående, enlig mor, og til Røde Kors-damernes forargelse gør hun sig forsigtigt fri af den kvinderolle, hun ellers har opfyldt til punkt og prikke. Hun finder et job og får igen en slags kærlighedsliv. Hendes søn, Jesper, får en kæreste, der åbner døren ind til et frigjort miljø, hvor man spiser vegetarisk og diskuterer politik, ligesom Jostein ved sit forretningstalent får adgang til en verden, der er større end Oslo Slagtehus. Byens spor 2 er en stort orkestreret historie om mennesker og deres drømme, om de konventioner, der nogle gange får ram på viljen og modet til at realisere sig selv. En skøn og underholdende roman skrevet med stor kærlighed til sine personer. "En af de mest dragende, intime og nære fortællinger, jeg har læst." Kristeligt Dagblad, 5 stjerner"Medrivende historier. Bind 2 indfrier de høje forventninger." Politiken, 5 hjerter"Eminent. (...) Byens spor er godt på vej ind i klassikernes liga." Weekendavisen"Læseren følger åndeløst med ind under huden på romanpersonerne, man hører hvad de hører, ser, hvad de ser." Information

Hva hører vi når vi lytter til byens lyder? Hvilke spor etterlater den i oss? Hvem er det i andre enden når det ringer? Sentralt i Byens spor står Maj Kristoffersen, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnene i Røde Kors som utgjorde Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna er blitt voksne og tidene forandrer seg. Håp og drømmer får brynt seg på en verden som ikke lenger går på skinner. Voksesmertene preger dem alle når nye dører åpner seg og de gamle lukker seg. Lars Saabye Christensen har lagt øret inntil byens konkylie og lyttet til dens spor. Med finstemt følsomhet avlytter han hver enkelt rille. Han ser lyset kaste skygger den ene veien når solen går ned over byen som en gang var, og den andre veien når solen står opp over en by som våkner til en ny tid. Uvegerlig reiser spørsmålet seg: Hvem er vi som bor i denne byen, dette landet og denne tiden – og hvem vi vil være? Medrivende, storslått og tankevekkende tredje bind av romanserien Byens spor. Første bok Byens spor - Ewald og MajAndre bok Byens spor - MajTredje bok Byens spor - Skyggeboken

A jewel of modern Norwegian literature now hailed as Lars Saabye Christensen's crowning achievement - an intricate and utterly compelling narrative." With its tonal nuance and quietly amusing melancholy, Echoes of the City confirms him as one of Norway's finest writers" Guardian"[A] profoundly resonant novel" T. L. S. Christensen is one of Scandinavia's finest and most celebrated storytellers, who has devoted the best part of his career to writing about the city of his birth. As Oslo slowly emerges from a period of crippling austerity, Echoes of the City shows how small, almost imperceptible acts of kindness and compassion, and tiny shifts in fortune, can change the lives of many. At the centre of the novel are Maj and Ewald Kristoffersen and their son Jesper, their lives closely entwined and overlapping with their neighbours' on Kirkeveien. When the butcher's son Jostein is knocked down in a traffic accident and loses his hearing, Jesper promises to be his ears in the world. The arrival of a long-awaited telephone is a major event for Maj and Ewald, and meanwhile their neighbour, recently widowed Fru Vik, tentatively takes up with the owner of the bookshop near the cemetery. The bar at Hotel Bristol becomes a meeting place for all of them - for Ewald and his advertising colleagues, for Fru Vik and her suitor, to the piano playing of hapless Enzo Zanetti, an immigrant down on his luck, who enables Jesper to discover his true passion. The minutes of the local Red Cross meetings give an architecture to the narrative of so many lives and tell a story in themselves, bearing witness to the steady recovery of the community. Echoes of the City is a remarkably tender observation of the rhythms and passions of a city, and a particular salute to the resilience of its women. Translated from the Norwegian by Don Bartlett

Hva hører vi når vi lytter til byens lyder? Hvilke spor etterlater den i oss? Hvem er det i andre enden når det ringer? Sentralt i Byens spor står Maj Kristoffersen, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnene i Røde Kors som utgjorde Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna er blitt voksne og tidene forandrer seg. Håp og drømmer får brynt seg på en verden som ikke lenger går på skinner. Voksesmertene preger dem alle når nye dører åpner seg og de gamle lukker seg. Lars Saabye Christensen har lagt øret inntil byens konkylie og lyttet til dens spor. Med finstemt følsomhet avlytter han hver enkelt rille. Han ser lyset kaste skygger den ene veien når solen går ned over byen som en gang var, og den andre veien når solen står opp over en by som våkner til en ny tid. Uvegerlig reiser spørsmålet seg: Hvem er vi som bor i denne byen, dette landet og denne tiden – og hvem vi vil være? Medrivende, storslått og tankevekkende tredje bind i romanserien Byens spor.

Byens spor - Maj av Lars Saabye Christensen er bind to i romanserien Byens spor. Sentralt i Byens spor står Maj, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye med menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnen i Røde Kors som utgjør Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Jespers kamerat Jostein som går i slakterlære og er på vei inn i arbeidslivet, et liv også Maj må tre inn i. For ting begynner å haste: "Stine sover allerede på divanen innerst i spisestuen. Det er hennes rom, spisestuens hjørne. Snart sover Jesper også. Men Maj får ikke sove. Månen flytter seg fra vindu til vindu. Dagen gikk ikke opp likevel. Det er streker i regningen. Det er for mange tanker: Jesper, rekker han å lære seg det nye stykket før 17.mai? Og Stine, hvorfor har hun aldri noen venniner med seg hjem? Og denne Bjørn Stranger, slutter han aldri å gå fram og tilbake? Og nå har hun Margrethe å tenke på også, i tillegg til drakten på Steen & Strøm, hvitvasken og tiden, tiden som aldri strekker helt til. Det er disse tankene som holder henne våken. Og de munner ut i det som Maj aller helst ikke vil tenke på: Hun har ikke vært sammen med en mann siden Ewald. Skal hun leve resten av livet på samme vis?"

I ejendommen på Kirkeveien 127 i Oslo møder vi den 32-årige Maj Kristoffersen, aktiv i Norsk Røde Kors, når hun ikke tager sig af sønnen Jesper og ægtefællen Ewald, der arbejder på et reklamebureau og er stamkunde i baren på Bristol. Overboen, fru Vik, er enke, og på kirkegården møder hun Olaf Hall, hvis stedsøn, Bjørn Stranger, redder slagterens dreng, Jostein. Han er ven med Jesper, en kejtet og følsom dreng, der finder en forbundsfælle for sine spirende kunstnerdrømme i den italienske hyggepianist Enzo Zanetti. Den norske forfatter, Lars Saabye Christensen, er på hjemmebane i denne roman, der binder en række skæbner sammen til et formidabelt portræt af Oslo i efterkrigsårene. Et kærlighedsbrev til en by – og til dens kvinder. Byens spor 1 er første bind i en trilogi." En udgivelse, som ånder kvalitet fra ende til anden." – Politiken, 5 hjerter." Stor og finurlig roman. " – Jyllands-Posten, 5 stjerner. "Stor litteratur. " – Berlingske, 5 stjerner. "Går læseren direkte i hjertet." – Kr. Dagblad, 5 stjerner." En af Nordens allerstørste forfattere, en historiefortæller af Guds nåde.” – Information.

Byens spor - Maj av Lars Saabye Christensen er bind to romanserien Byens spor. Sentralt i Byens spor står Maj, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye med menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnen i Røde Kors som utgjør Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Jespers kamerat Jostein som går i slakterlære og er på vei inn i arbeidslivet, et liv også Maj må tre inn i. For ting begynner å haste: "Stine sover allerede på divanen innerst i spisestuen. Det er hennes rom, spisestuens hjørne. Snart sover Jesper også. Men Maj får ikke sove. Månen flytter seg fra vindu til vindu. Dagen gikk ikke opp likevel. Det er streker i regningen. Det er for mange tanker: Jesper, rekker han å lære seg det nye stykket før 17.mai? Og Stine, hvorfor har hun aldri noen venniner med seg hjem? Og denne Bjørn Stranger, slutter han aldri å gå fram og tilbake? Og nå har hun Margrethe å tenke på også, i tillegg til drakten på Steen & Strøm, hvitvasken og tiden, tiden som aldri strekker helt til. Det er disse tankene som holder henne våken. Og de munner ut i det som Maj aller helst ikke vil tenke på: Hun har ikke vært sammen med en mann siden Ewald. Skal hun leve resten av livet på samme vis?"

Boken viser flere hundre arbeider fra en karriere som strekker seg over mer enn 30 år, og er ført i pennen av Lars Saabye Christensen. Det er blitt en erindringsreise tilbake til felles møtepunkter, med dørene til Sortland Hotell som naturlig inngang og omdreiningspunkt, deres felles prosjekt. Teksten er en mesterlig utforskning av hvorfor Nico ble Nico, men også hva det handler om når en skulptur blir til: «Steinblokken er for Nico det som det blanke arket er for meg: muligheten. Men der begynner også forskjellen. Nico trekker fra. Jeg legger til. Jeg bygger ord for ord. Han fjerner bit for bit.» Trygve Indrelids mange prosessbilder fra arbeidet byr på fotografiske portretter av en skulptør i arbeid, i fysisk kamp med elementene. Det slår gnister i det ombygde verkstedet gjennom Indrelids linse, her er skjærebrenner og sveisemaske, vann, leire, bronse, stein, glass og ild, men ikke pensel og palett. Indrelid har i flere år fulgt Nico i prosessen frem mot ferdige arbeider, hvorav mange er blitt allemannseie i det offentlige rom, mens andre er i privat eie og har vært unndratt offentligheten - men ikke unndratt fotografen. Bokens siste del byr på et stort utvalg av Nico Widerbergs arbeider fra hele perioden, med hovedvekt på de senere års omfattende produksjon. Boken er formgitt av Henrik Haugan.1

Andre bind i Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor; en herlig fortsettelse på historien om Oslo i etterkrigstiden og dens beboere. Dette er Lars Saabye Christensen på sitt beste! I andre bind, Byens spor – Maj, fortsetter historien om Oslo i etterkrigstiden og dens beboere – i stilen , tiden og rommet hvor Lars Saabye Christensen er som aller best. Her får vi følge det samme, herlige persongalleriet som i første bind: Maj - og ikke minst hennes kamp for å oppdra barna Signe og Jesper - står i sentrum. Og Jesper og bestevennen, slaktersønnen Jostein, går fra å være barn til å bli unge menn på hvert sitt vis. Like mye som personene er kanskje tiden hovedpersonen, eller mer presist: Forestillingen om en tid som var. Et storveis portrett av et Norge i blomstring – på godt og vondt. En av våre aller fremste forfattere er i ferd med å skrive Fagerborg, Oslo og Norges memoar. Det er bare å glede seg!

Nytt storslått episk verk fra Lars Saabye Christensen! Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag og lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors. Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser. "Lars Saabye Christensen skriver så du jevnt humrer, av og til ler høyt. Men den karakteristiske sårheten er sterkt nærværende både i og mellom linjene. Enda mer enn før." Terninkast 5, Adresseavisen "[...] et portrett formulert med den poetiske melankoli som kjennetegner Saabye Christensen på sitt aller beste." Terningkast 5, Dagbladet.

København 4. juni 1964. Fotograf Johan Brun fra Dagbladet er på plass for å ta bilder fra Beatles-konserten. Den som ikke er der er Ringo Starr. Han er sykemeldt etter å ha operert mandlene. Inn stepper vikaren Jimmy Nicol på trommer i verdens største band. Johan Bruns unike bilder fra Beatles' første konsert med vikaren bak trommene har ligget som negativer i en skuff i 54 år. Nå er de tilgjengelig for offentligheten. For Lars Saabye Christensen ble det umulig å ikke gripe fatt i dette. Resultatet er en vakker, morsom og tankevekkende blues for Jimmy Nicol, vikaren som for en stakket stund var trommeslager i The Beatles.

"Det gror ikke før det har blødd. Var det ikke det alle hadde sagt før jeg dro min vei? At jeg måtte finne meg selv? Jeg måtte finne meg selv, sa de. Men jeg ville ikke det. Den siste jeg ville finne var meg selv. Jeg ville finne en annen, som var lettere å ha med å gjøre enn meg, en jeg kunne komme overens med, som jeg kunne leve med uten å dø." SLUK er historien om forfatteren Funder, en roman med mange stemmer og uttrykk, bundet sammen av vers og refrenger. Den forener en strålende sommerfortelling fra Oslo på sekstitallet med et marerittaktig opphold i den amerikanske småbyen Karmack. Femtenåringen Funder med kallenavnet Chaplin skal være en sommer alene med moren på Nesodden, men tvinges til å se seg selv med nye øyne da han i august tar båten hjem. Senere skriver han en fortelling om ulykkesfuglen Frank Farreli som også bor sammen med mor, men i likhet med Funder ikke kan fortelle om det han roter seg bort i. Det handler blant annet om trofasthet, om å settes på prøve som menneske, om avgjørende begivenheter som viser hva slags stoff man er laget av.

Maleren Peter Wihl fyller snart femti år, og skal åpne en ny, stor utstilling. Galleristen Ben advarer ham: For å si det rett ut, så har du ikke råd til å gjenta deg selv mer. Onde tunger sier at hvis du skal male flere legemsdeler nå, må du snart begynne på innvollene. Peter bor sammen med kona Helene, som er scenograf og arbeider med en oppsetning av Vildanden, og datteren Kaia på seks. Mens han sliter med maleriene til utstillingen, kjenner han at han begynner å miste synet. Peter inngår en pakt med djevelen, i skikkelse av en gammel klassekamerat. Romanen stiller spørsmålet: Hvor langt er Peter villig til å gå for å få laget sin kunst? Og hva er viktigst, kunst eller mennesker? Modellen er en glitrende, nådeløs skildring av en kunstners selvopptatthet og desperasjon - og et viktig skritt videre i Lars Saabye Christensens forfatterskap.