Lydie Salvayre

Avec drôlerie, chaleur et sens du détail, quatre autrices britanniques et françaises, classiques et contemporaines, évoquent les rêves à leur manière : avec fantaisie pour Virginia Woolf, ironie chez Jane Austen, imagination de la part de Colette, et une férocité toute politique pour Lydie Salvayre. Chacune nous montre comment ces rêves peuvent devenir réalité - qu’il s’agisse d’amour, de sécurité, de guérison ou d’un monde plus juste. Cette boîte contient quatre nouvelles au format de poche : Jane Austen - Les Trois Soeurs Virginia Woolf - La Veuve et le Perroquet Colette - L’Enfant malade Lydie Salvayre - Contre

«Vi befinner oss i Spania i 1936. Borgerkrigen er like ved å bryte ut, og moren min er en vrang fattigjente. En vrang fattigjente er en fattigjente som åpner kjeften. Den 18. juli 1936 åpner moren min kjeften for første gang i sitt liv. Hun er femten år gammel. Hun bor i en landsby avsondret fra verden, hvor mektige landeiere i århundrer har holdt familier som hennes i avgrunnsdyp fattigdom.» Montse, en fattigjente fra landsbygda i Spania, er i fortellende stund 90 år gammel. Hun flyktet fra hjemlandet idet Franco var i ferd med å gå seirende ut av borgerkrigen, og har bodd i Frankrike siden. På sitt helt egne språk, en blanding av fransk og spansk, forteller hun datteren Lydie om sommeren 1936 og sitt store eventyr, da hun sammen med broren José, en over.bevist anarkist og frihetsforkjemper, reiser til Barcelona. I byen som er tatt over av anarkistene og hvor friheten foreløpig råder, .møter hun sitt livs kjærlighet, en ukjent franskmann som etter deres ene natt sammen begir seg til fronten for å slutte seg til de .internasjonale brigadene. Gravid reiser Montse tilbake til landsbygda, hvor en helt annen virkelighet venter. Montses beretning flettes sammen med datterens lesning av Les grandes cimitières sous la lune, en pamflett av den franske katolske forfatteren Georges Bernanos, hvor han fordømmer grusom.hetene som ble velsignet av den katolske kirken i Spania under borgerkrigen. Ikke gråte er både et dyptpløyende personlig vitnes.byrd og et komplekst tidsbilde av en historisk konflikt som skulle få vidtrekkende konsekvenser for ettertiden.

«Denne boka MÅ du få med deg.» Cathrine Krøger, Dagbladet. Terningkast 6 . «Medrivende mesterverk.» Steinar Sivertsen, Stavander Aftenblad. Terningkast 6. «Vi befinner oss i Spania i 1936. Borgerkrigen er like ved å bryte ut, og moren min er en vrang fattigjente. En vrang fattigjente er en fattigjente som åpner kjeften. Den 18. juli 1936 åpner moren min kjeften for første gang i sitt liv. Hun er femten år gammel. Hun bor i en landsby avsondret fra verden, hvor mektige landeiere i århundrer har holdt familier som hennes i avgrunnsdyp fattigdom.» Montse, en fattigjente fra landsbygda i Spania, er i fortellende stund 90 år gammel. Hun flyktet fra hjemlandet idet Franco var i ferd med å gå seirende ut av borgerkrigen, og har bodd i Frankrike siden. På sitt helt egne språk, en blanding av fransk og spansk, forteller hun datteren Lydie om sommeren 1936 og sitt store eventyr, da hun sammen med broren José, en over.bevist anarkist og frihetsforkjemper, reiser til Barcelona. I byen som er tatt over av anarkistene og hvor friheten foreløpig råder, .møter hun sitt livs kjærlighet, en ukjent franskmann som etter deres ene natt sammen begir seg til fronten for å slutte seg til de .internasjonale brigadene. Gravid reiser Montse tilbake til landsbygda, hvor en helt annen virkelighet venter. Montses beretning flettes sammen med datterens lesning av Les grandes cimitières sous la lune, en pamflett av den franske katolske forfatteren Georges Bernanos, hvor han fordømmer grusom.hetene som ble velsignet av den katolske kirken i Spania under borgerkrigen. Ikke gråte er både et dyptpløyende personlig vitnes.byrd og et komplekst tidsbilde av en historisk konflikt som skulle få vidtrekkende konsekvenser for ettertiden. «Denne boka MÅ du få med deg.» Cathrine Krøger, Dagbladet. Terningkast 6 «Medrivende mesterverk.» Steinar Sivertsen, Stavander Aftenblad. Terningkast 6

Aged fifteen, as Franco's forces begin their murderous purges and cities across Spain rise up against the old order, Montse has never heard the word fascista before. In any case, the villagers say facha (the ch is a real Spanish ch, by the way, with a real spit). Montse lives in a small village, high in the hills, where few people can read or write and fewer still ever leave. If everything goes according to her mother's plan, Montse will never leave either. She will become a good, humble maid for the local landowners, muchísimas gracias, with every Sunday off to dance the jota in the church square. But Montse's world is changing. Her brother José has just returned from Lérida with a red and black scarf and a new, dangerous vocabulary and his words are beginning to open up new realms to his little sister. She might not understand half of what he says, but how can anyone become a maid in the Burgos family when their head is ringing with shouts of Revolución, Comunidad and Libertad? The war, it seems, has arrived in the nick of time.