Mads Breckan Claudi

Med Grip teksten Vg3 kan elevene utvikle den norskfaglige kompetansen de trenger til videre studier, til avsluttende eksamen, men først og fremst for det de trenger av ferdigheter og forståelse for språk, kultur og tekster videre i livet. I bokas del 1, tekst i kontekst, presenterer vi den tidlige realismen og modernismen først, før vi presenterer sentrale tekster i kulturhistorisk kontekst fra den realistiske og modernistiske tradisjonen. Elevene får dermed et godt grunnlag for å utforske og forstå andre tekster og kontekster. Del 2, tekst og kommunikasjon, består av praktisk orienterte kapitler der elevene kan videreutvikle leseferdighetene og de muntlige og skriftlige ferdighetene sine. Denne delen inneholder også gjennomganger med tips til framgangsmåte for alle sjangrene elevene skal skrive og uttrykke seg muntlig i på vg3. Vi presenterer nyttige verktøy for å analysere og tolke sammensatte tekster og retoriske ytringer. Til sammen gir det elevene gode forutsetninger for å lese tekster kritisk. De språklige emnene utgjør del 3. Her kan elevene utvikle kunnskap om og reflektere over endringer i talespråket og sammenhengene mellom språk, kultur og identitet. Oppgavene legger til rette for at de kan jobbe utforskende med fagstoffet og viktige språkspørsmål. I tekstsamlingen møter elevene sentrale tekster fra litteraturhistorien og mange tekster fra vår egen tid. Oppgavene er mange og varierte og hjelper elevene til å forstå, tolke, sammenligne, utforske og reflektere over, skrive og snakke om tekstene. Vi håper mange lærere og elever får glede og nytte av Grip teksten Vg3.

Grip teksten er et helt nyskrevet læremiddel til fagfornyelsen og det nye norskfaget. Læremidlet legger til rette for at eleven skal oppleve faget som relevant, være aktiv i egen læringsprosess og utvikle en dyp og variert språk- og tekstkompetanse. I Vg2-boka viser vi hvordan de eldre tekstene og den kulturhistoriske konteksten kan være relevante og viktige for oss i dag. Vi viser i praksis hvordan elevene kan utforske tekst i kontekst og trekker linjer til tekster og temaer i vår egen tid. Ferdighetsdelen har praktiske kapitler der elevene først og fremst får øve selv. Kapitlene viser framgangsmåter og pedagogiske eksempeltekster. Boka har et eget kapittel om kreativitet som blant annet presenterer elevene for essaysjangeren og peker framover mot Vg3. I språkhistoriekapitlet starter vi i samtiden med tre overordnede samfunnsverdier som er viktige i vår tid, og som har preget språkhistorien: det norske, demokrati og mangfold. Kapitlet bidrar til refleksjon om den rollen språkstriden og språkhistorien har spilt for den demokratiske utviklingen i Norge. De tverrfaglige temaene er tydelig til stede i ulike deler av Grip teksten. Vi presenterer blant annet tre utforskende fordypningsoppgaver knyttet til de tverrfaglige temaene. I tillegg framheves temaene både i fagstoffdelen, i tekstutvalget i tekstsamlingen og gjennom vinklingen på oppgavene.

Kva skal vi lese, og korleis bør vi lese og tolke litteratur i skolen? Korleis har litteraturkanon endra seg? Slike spørsmål står sentralt i denne boka om litteraturundervisning i norskfaget frå ca. 1800 til dag. Boka omtalar og drøftar tekstutval, fagplanar, litteratursyn, lesemåtar, analysemetodar og litteraturhistorieskriving. Det blir lagt særleg vekt på litteraturutval for ungdomstrinna og den vidaregåande skolen. Siste kapittel tek opp fagfornyinga og dei gevinstar og utfordringar denne reforma fører med seg. Torill Steinfeld er professor emeritus ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo. Bente Aamotsbakken er professor emeritus ved Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Søraust-Noreg. Mads Breckan Claudi er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo.

Grip teksten er et nyskrevet læremiddel tilpasset det nye norskfaget og legger til rette for at elevene skal oppleve faget som relevant og viktig. Lærestoffet og tekstutvalget knytter an til elevens virkelighet og stimulerer til nysgjerrighet, samtidig som det gir rom for utvikling av de grunnleggende ferdighetene, tekstkompetanse, kritisk tenkning og refleksjon. Aktiv bruk av fagbegreper underveis i kapitlene utvikler elevens ordforråd og legger grunnlaget for dybdelæring, mens tenkepausene underveis hjelper elevene til å reflektere over fagstoffet og knytter det til deres virkelighet og hverdag. Grip teksten vekker leselyst og engasjement hos elevene ved å introdusere dem for tekster som oppleves som aktuelle og relevante. Her er det tekster som engasjerer, stimulerer, utfordrer og provoserer. Tekstene tar blant annet opp de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraft og utvikling. Arbeidsstoffet lar dessuten elevene arbeide med alle kjerneelementene på varierte måter.

Hva er egentlig en allegori? Hva slags virkemiddel er et murskue? Og hvordan gjenkjenner vi en metafor? Litteraturens begreper er utviklet gjennom mer enn to tusen år for at vi skal kunne analysere og fortolke tekster så godt som mulig. Resultatet er et begrepsapparat som ikke bare er et redskap for å beskrive tekster, men som også utgjør et forråd av kunnskap og erfaring knyttet til hvordan de virker, og hvordan de gir mening. Å tilegne seg disse begrepene er å forsyne seg av denne kunnskapen. De gir oss tilgang til et stort repertoar av innsikter og framgangsmåter som på én og samme tid er både grunnleggende og svært avanserte, og som er av uvurderlig verdi for den nysgjerrige og kritiske leseren. I denne boken presenterer og forklarer Mads B. Claudi en rekke viktige litterære begreper og anvender dem på en rik samling eksempler fra norsk litteraturhistorie. Forfatteren fikk Fagbokprisen for 2009. I juryens begrunnelse heter det: «Claudis klare og gode begrepsdefinisjoner i kombinasjon med forbilledlig bruk av eksempler vekker lese- og tolkningslyst.» Mads B. Claudi er høgskolelektor i norsk ved Høgskolen i Telemark og doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. «Anbefeles på det sterkeste ... Et arsenal av praktisk litteraturkunnskap.» - Per Arne Michelsen, Norsklæreren