Mali Ludvigsen

Stuart forteller Flora at bestemoren, som trolig ikke har lenge igjen, leter etter henne. Flora forstår at det haster, men hvordan skal hun klare å komme seg til Skottland? Og vil faren tillate henne å reise? Og der sto faren. Hun snappet etter luft. Faren var iført kilt, der han sto rak på gulvet mens føttene gikk i takt med musikken fra det som måtte være en sekkepipe. Flora kunne vagt huske å ha sett en i Skottland, uten at hun kunne huske hvor det var. Tonene var så stolte, men samtidig så vemodige. Da hun så nærmere på faren, så hun det. Kinnene hans var våte av tårer. Hva er et liv uten å vite noe om sine røtter?

På søken etter sine røtterHustadvika, 1758: Atten år gamle Flora måtte flykte fra Skottland til Norge som barn. Det eneste hun husker, er at moren ble tatt til fange. Men hva skjedde med henne? Og hvorfor vil ikke faren snakke om fortiden? Når familien igjen rammes av en tragedie, forandrer alt seg.– Kjæreste Flora. Nå må du bli med far på en reise. Flora var ikke sikker på hva moren mente, men grep hånden hennes og nikket. – Hvor skal du, mor? – Til et bedre sted. Stemmen brast. – Men når solen går ned for siste gang, treffes vi igjen. Glem aldri hvem du er, og følg alltid hjertet ditt. Er du i tvil, så er det en grunn til det.

Christian nekter hardnakket for at det er han som er faren til barnet Magda venter, og hevder at det er flere andre menn i bygda som har kastet lange blikk etter henne. Julie og Frederik vil så gjerne tro ham, men tvilen er der. Og hvordan skal de kunne bevise at han er uskyldig? Ewan og Brodi har ridd for å hente Albert, men vil de rekke tilbake før det er for sent? Flora stilte seg i døråpningen og så Mary Louise sitte knelende ved sofaen, hvit i ansiktet. – Ikke dra fra oss, far, ikke ennå, hvisket hun og knuget farens hånd. Flora måtte stålsette seg for ikke å briste i gråt. Selv om de hadde visst at denne dagen ville komme, gjorde det fryktelig vondt.

Flora klandrer seg selv for at hun ikke hadde passet bedre på Elida. Nå handler alt om å finne henne. Løytnanten og hans menn er ute og leter etter den forsvunne soldaten, og igjen står Robert ansikt til ansikt med mannen han kjempet mot ved Culloden. Det blir dramatisk når Ewan får vite at det har vært krypskyttere på ferde i skogen, og han må sette ut vakthold. Flora våknet av raske fottrinn som ga gjenklang i hallen. Hun satte seg forvirret opp i sengen. Rett etter ble døren slått opp av en heseblesende Ewan. – Du må komme! – Hva er det som skjer? – Det er din far, du må komme med en gang!

Flora står ansikt til ansikt med et menneske hun aldri hadde trodd hun skulle få se i Skottland. Julie forstår at det har oppstått varme følelser mellom Elsa og Tore, men noe sier henne at Elisabeth ikke kommer til å godta dette. Ansiktet til Elisabeth var hardt, men Julie så en usikkerhet i øynene hennes nå. Døren fra stallen gikk opp, så kom Elsa ut med Hadrian, steg opp på hesten og satte den i trav. – Jeg sa at du kom til å angre, ropte hun. – Du skal få slippe å se meg mer! – Elsa! ropte Elisabeth og løp mot henne. – Stans! Ikke vær dum! Elsa fnøs og satte Hadrian i galopp så jord og gressklumper fløy i luften. – Elsa! ropte Elisabeth på ny med desperasjon i stemmen.

Alle er i sjokk etter jordskjelvet, og Skye blir desperat når hun får vite at Leslie ligger under det sammenraste huset. Flora får en fornemmelse av at de står ved et veiskille, at de snart vil gå inn i en ny æra. Ewan har hørt fra flere hold at noe kommer til å skje. – Nå ble jeg redd. Flora heiste seg opp på albuen og så Ewan inn i øynene. – Ikke fortvil. Ewan kysset henne lett. – Jeg har tatt forholdsregler og har lagt til side både penger og andre verdier som vi kan trenge i fremtiden. Er det noe livet har lært meg, så er det å være forberedt på at alt kan skje.

Endelig er det nye paret som skal arbeide på Storholmen, på plass. Floras far ser frem til å få avlastning, men etter å ha hilst på ekteparet forstår Flora at det ligger an til store endringer, og at de ikke kommer til å være av den gode sorten. Det tar heller ikke lang tid før misnøyen brer seg i bygda.– De forbannede folka, hveste faren da de var ute av syne. – Jeg fatter ikke hvordan kjøpmannen kunne ansette de to der, bekjente eller ei.– Men de har rett, noe må gjøres, og er det noen som kan ordne opp i dette, så er det du, far.– Jeg går dit med en gang, sa faren.– Kanskje du skal kjøle deg ned litt først, så du ikke sier noe du angrer på? Husk at befolkningen nå har satt sin lit til deg.