Marit Eikemo

Harald Strand har pakka koffert og laptop og reist til Costa Blanca for å fullføre doktoravhandlinga si om Henrik Ibsens drama. Men livet i spansk suburbia gjer han meir rastlaus enn produktiv, og borte ved bassengkanten ligg Alice, distraksjon nummer ein. Dette er ein roman om eit samfunn i økonomisk vekst og moralsk forfall. Det handlar også om einsemd, sorg og begjær - og den kollektive lengsel etter ein plass i sola.

"Eikemo skriver morsomt og med satirisk brodd om identitet, intimitet og vennskap i det moderne samfunnet." Maya Troberg Djuve, Dagbladet "En imponerende sikker debut ... ikke hverdagskost med en underholdende pageturner av en debutroman, som samtidig har så mye klokt å si om en virkelighet nær oss." Ane Farsethås, Dagens Næringsliv "Eikemo har eit klokt blikk for slike både tidstypiske og eksistensielle dilemma." Gro Byrkjeland, Bergens Tidende "Smart og underholdende samtidig. Yummi!" Knut Hoem, NRK

Studietida er for lengst over og livet er i ferd med å feste seg for Regine Hansen og venene hennar i Bergen. Fridommen til å velje minkar, fortid og notid flyt i kvarandre og fellesskap smuldrar opp. Gjennom Regine sin jobb som saksbehandlar i Aetat får vi eit innblikk i liva og lagnadene til folkemylderet ho dagleg omgir seg med. Livets absurditetar trer tydeleg fram. Mellom oss sagt er ei vittig og skarp, tragisk og sår skildring av venskap og einsemd, om suget etter å høyre til . og om fellesskapets klaustrofobi. Med nittitalet som nært bakteppe, handlar romanen om strevet med å finne seg ein plass i dagens Norge.

Boka skildrar korte møte med ungdom i alderen 15-20 år i tekst og bilde. Møta er streif inn i ei tid med dramatiske kjensler, alvorlege val, lengsel og humor. I intervju og reportasjar fortel unge menneske om tankane sine og miljøa dei tilhøyrer.

Fotografen Marita Aarekol har reist Vestlandet på kryss og tvers og fotografert forlatne hus. Forfattaren Marit Eikemo fortel historier om husa og dei som ein gong budde der. Dette er ei historie om nokre av dei tomme husa. Grunnane til at lysa er sløkte og folk har reist, er blant anna arveoppgjer, økonomiske konfliktar, sjukdom, død, klimaendringar og personlege tragediar. Mange av husa ber på mørke forteljingar. Aarekol og Eikemo fortel blant anna historia om huset som står slik det gjorde den dagen han som budde der, vart myrda, om snikkaren som ville at huset skulle døy med han, om familiar som har gått frå gard og grunn, og om å bu under bergfall og få ein gigantisk steinblokk klint inntil husveggen. Ei undersøking i 2026 synte at 200 000 bustader står tomme her i landet, mange i grisgrendte strok.