May Britt Drugli

Derfor er det vesentlig, at barnehageansatte kjenner til betydningen av relasjoner, og vet hva som skal til for å fremme relasjoner av høy kvalitet. Når denne kunnskapen suppleres med felles refleksjon over egen praksis, ligger forholdene til rette for å utvikle en solid praksis, som understøtter gode relasjoner i barnehagen. Heftet gir inspirasjon til å arbeide målrettet med å observere, analysere og forbedre relasjoner i barnehagen. Seriens redaktører er Thomas Nordahl (Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Innlandet) og Ole Hansen (Laboratorium for forskningsbasert skoleudvikling og pædagogisk praksis, Institutt for Læring og Filosofi, Aalborg Universitet). Heftet er en del av

Dersom foreldrene og de ansatte har en god kontakt og et godt samarbeid, vil barnet lettere finne seg til rette og trives i barnehagen. Det er barnehagens ansatte som har ansvaret for å ta initiativ til og aktivt invitere alle foreldre inn i et positivt samarbeidsforhold. Denne boka har til hensikt å støtte denne viktige oppgaven. Heftet er en del av

Denne boken omhandler den viktige overgangen fra hjem til barnehage og inngår i serien «De yngste i barnehagen – fra forskning til praksis». Boken har som målsetting å bidra til at de yngste barna får en «sømløs» tilvenning til barnehagen. Det krever et godt samarbeid mellom foreldre og ansatte, og gode rutiner som passer for små barn. Små barn har grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og forutsigbarhet, samtidig som de er nysgjerrige og lekende utforskere. En god tilvenning til barnehagen ivaretar alle disse aspektene. Boken består av fire deler. I del en viser forfatterne til den nye rammeplanen, samt presenterer bokens teoretiske utgangspunkt som er systemteori, nyere teori om barns utvikling og tilknytningsteori. Del to omhandler foreldresamarbeid, da dette er helt sentralt for en god overgang fra hjem til barnehage. I del tre beskrives forskning som foreligger på tilvenning og i del fire beskrives en rekke praktiske tips til god praksis, samt refleksjonsoppgaver som kan benyttes i arbeidet med å evaluere og utvikle egne tilvenningsrutiner. Bokens målgruppe er først og fremst ansatte i barnehagene og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av gode barnehager for de yngste barnehagebarna.

Denne boken formidler på en enkel og kortfattet måte oppdatert kunnskap om de yngste barnehagebarna og deres tilvenning til barnehagen. Boken er først og fremst skrevet til foreldre som har en liten som skal begynne i barnehagen. Men fordi den er basert på oppdatert kunnskap, er den også svært aktuell for barnehagens ansatte, elever som skal bli fagarbeidere i barnehagen og for studenter i barnehagelærerutdanningen. De fleste små barn begynner nå i barnehagen når de er rundt ett år gamle. Dette innebærer den første store overgangen i barnets liv, og det er viktig for barnet at den fungerer godt. For noen små barn går tilvenningen helt greit, for andre er den mer krevende. Små barn er ulike og trenger å bli møtt ut fra sine behov. Både foreldrene og personalet er viktige for at det lille barnet til skal finne seg til rette i barnehagen. Et godt samarbeid mellom personalet og foreldrene fra starten av betyr derfor mye.

Liten i barnehagen handler om de yngste barna i barnehagen og hva de trenger for å ha det bra. Små barn har andre behov enn det eldre barn har, og boken belyser hva god barnehagekvalitet innebærer for den yngste aldersgruppen. I denne tredje utgaven av Liten i barnehagen er det gjennomført relativt store endringer av teksten. Boken beskriver barns utvikling de første leveårene, nyere forskning på effekter av tidlig barnehagestart, samt hvordan fremme god barnehagekvalitet i hverdagen. Foreldresamarbeid, tilvenning til barnehagen og samspillet mellom personalet og barna er særlig vektlagt i bokens siste del. Boken retter seg først og fremst mot studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehager, men vil også være aktuell for andre som jobber med små barn, og for barnas foreldre. Også barnehageeiere og politikere som er opptatt av barnehagekvalitet, vil ha nytte av boken.

Her oppsummeres eksisterende kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med henholdsvis høy og lav kvalitet. På denne bakgrunn fremheves hensiktsmessige pedagogiske praksiser i barnehagen og den potensielt forebyggende effekten høy kvalitet i barnehagen kan ha på barns utvikling og psykiske helse. Dette vet vi om ... Barnehagen er en serie som består av praksisnære og praksisrettede hefter som gir kunnskap om aktuelle utfordringer i barnehagen. Formålet med serien er å gjøre forskningsbasert kunnskap om pedagogisk arbeid lettere tilgjengelig for barnehagens ansatte og ledere. Heftet er en del av

God barnehagekvalitet er sentralt for barns trivsel, utvikling og læring. Samspillet mellom ansatte og barn er spesielt viktig. Nyere forskning viser imidlertid at samspillskvaliteten i barnehagen jevnt over er middels. Kvaliteten varierer i stor grad mellom barnehager og mellom avdelinger i samme barnehage. Dette gjelder både i Norge og i en rekke andre land. Denne boken beskriver Trygg før 3 som har som formål å fremme god samspillskvalitet i småbarnsavdelinger. Trygg før 3 bygger på anerkjent kunnskap om profesjonell kompetanseutvikling i barnehager og har vist positive resultater i en stor norsk forskningsstudie. Boken er delt i 3 deler:Del 1: Teoretisk og forskningsmessig forankring. Del 2: De ulike komponentene i Trygg før 3. Del 3: En rekke praktiske ressurser som kan benyttes i arbeidet med kvalitetsforbedring. Erfaringer med bruk av Trygg før 3 og forslag til mulige tilpasninger blir også beskrevet. Bedre samspillskvalitet er sjette bok i serien «De yngste i barnehagen». Målgruppen er først og fremst barnehageledere, ansatte som jobber i småbarnsavdelinger og studenter ved barnehagelærerutdanningen. Men også ansatte som jobber med eldre barnehagebarn, studenter i ulike utdanninger der utvikling av barnehagekvalitet er tema, samt alle andre som er opptatt av gode barnehager for små barn, vil kunne ha nytte av boken.

Denne boken handler om foreldresamtaler som tar for seg tema som det kan være utfordrende å snakke om, for eksempel bekymring for barnets utvikling og/eller barnets omsorgssituasjon. De fleste som jobber med barn har lite erfaring med denne type samtaler og vil kunne grue seg til å gjennomføre dem. Forfatterne beskriver hvordan kommunikasjonsteori og kunnskap om gode samarbeidsrelasjoner kan benyttes i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av foreldresamtaler. Boken veksler mellom å presentere fagstoff, konkrete eksempler, tips og refleksjonsspørsmål. Gode foreldresamtaler om utfordrende temaer er en revisjon og fornyelse av boken Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger som ble utgitt i 2010. Bokens målgruppe er først og fremst ansatte i barnehage og skole, men er også aktuell for eksempel for helsesykepleiere ansatte i PPT, kommunale ressursteam, barnevern og BUP.

Denna bok handlar om den viktiga övergången från hem till förskola och ingår i serien ”De yngsta i förskolan - från forskning till praktik”, som efterföljare till Att rusta barn för livet - förskolans arbete för barns positiva utveckling (Studentlitteratur, 2020). Målet med denna bok är att bidra till att de yngsta barnen får en ”sömlös” introduktion till förskolan. Detta fordrar ett gott samarbete mellan föräldrar och pedagoger liksom goda rutiner som är anpassade till små barns behov. Barn har ett grundläggande behov av trygghet, tillhörighet och förutsägbarhet, samtidigt som de är nyfikna och lekande utforskare. En god introduktion till förskolan behöver ta tillvara alla dessa aspekter. Introduktion och föräldrasamarbete består av fyra delar. I bokens första del presenteras teoretiska utgångspunkter, såsom systemteori, modern utvecklingspsykologi och anknytningsteori. Den andra delen handlar om föräldrasamarbete, ett område som är centralt för en god övergång från hem till förskola. I bokens tredje del presenteras forskning om introduktion och i den fjärde delen beskrivs en rad praktiska tips för en bra verksamhet, samt reflektionsfrågor som kan användas i arbetet med att utvärdera och utveckla de egna rutinerna för introduktion. Bokens målgrupp är personal i förskolan och studenter på förskollärarutbildningen, liksom alla andra som är intresserade av god kvalitet i förskolan för de yngsta barnen.

Sårbare småbarn handler om små barn som har et særlig behov for å inngå i nære og omsorgsfulle relasjoner til de ansatte i barnehagen. Forfatterne er først og fremst opptatt av barn som trenger ekstra støtte når det gjelder den tidlige sosio-emosjonelle utviklingen og viser hva ansatte i barnehagen kan gjøre for disse barna i barnehagehverdagen. Forfatterne peker på barnehagens muligheter til å oppdage barn i risikosonen og til å gi god støtte gjennom de ansattes direkte arbeid med barna. Boken er skrevet for barnehagelærerstudenter, personale som arbeider med de yngste barna i barnehagen, samt småbarnsforeldre og andre som vil vite mer om betydningen av sårbarhet hos små barn.

För att barn ska bli väl rustade att hantera livets upp- och nedgångar behöver de god omsorg i förskolan. Men vad innebär god omsorg och vad kan förskolans personal göra för att främja en positiv utveckling hos de yngsta barnen? Att rusta barn för livet – förskolans arbete för barns positiva utveckling består av tre delar. Bokens första del beskriver kortfattat teorier om tidig utveckling och positiva krafter i livet som en grund för psykisk hälsa. Därefter presenteras forskningsbaserad kunskap om positiv utveckling hos yngre barn, bland annat om anknytning, känslor, lek och kompetens. I del två betonas vikten av glädje och goda relationer för att främja barns välbefinnande och robusthet. Psykiska besvär och varför en del barn utvecklar denna typ av svårigheter tas också upp. I bokens tredje del ges förslag på hur psykisk hälsa och förmågan att hantera livet kan främjas i förskolans vardag. I den här delen finns det dessutom reflektionsfrågor till varje tema som kan användas som utgångspunkt för egen reflektion eller gemensamma diskussioner på förskolan. Bokens målgrupp är personal i förskolan och studenter på förskollärarutbildningen, liksom alla andra som är intresserade av god kvalitet i förskolan för de yngsta barnen.

Boken handler om hvordan barnehagen kan bidra til bedre og sunnere matvaner hos barn, og dermed til god fysisk og psykisk helse, utvikling og trivsel. Den gir basiskunnskap om kosthold, hvordan kosthold påvirker helsen, og hvordan barnehagen i praksis kan jobbe med mat og måltid. Boken består av tre deler: Barnehagen – en arena for bedre helse, Det gode måltidet og Praksis for sunn mat og fysisk aktivitet. Del 1 gir en innføring i kosthold og helse, retningslinjer for mat og måltid, merkeordninger samt kosthold og fysisk aktivitetsnivå hos dagens norske barn. Del 2 beskriver hvordan man utvikler matglede og utfordrer barns smaksopplevelser. I tillegg beskrives hvordan måltidet kan bidra til læring, og hvorfor den sosiale rammen rundt måltid er viktig. Den 3. delen gir konkrete og praktiske eksempler på hvordan personalet kan jobbe med mat, måltid og fysisk aktivitet i egen barnehage. Den presenterer enkle tips til hvilke matvarer barnehagen bør tilby, hvordan man kan benytte måltidet som læringsarena, hvordan personalet kan snakke med foreldre om matpakken og fysisk aktivitet.

Denne boken omhandler små barns læring i barnehagen og inngår i serien De yngste i barnehagen - fra forskning til praksis. Fokuset på læring er mer fremtredende i den ny rammeplanen en tidligere. Blant annet står det at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Disse prosessene skal støttes av varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Boken består av tre deler. Den første delen beskriver hvordan Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver vektlegger læring og progresjon, bokens teoretiske grunnlag, tidlig utvikling og effekter av tidlig barnehagestart. Den andre delen omhandler teorier om små barns læring i sosialt samspill. Den siste delen av boken beskriver forslag til hvordan det kan jobbes med å fremme små barns læring i det naturlige samspillet i barnehagehverdagen, samt hvordan man kan forholde seg til manglende progresjon hos enkeltbarn. I tillegg presenteres det i den siste delen en rekke refleksjonsspørsmål for egenrefleksjon og felles drøfting. Bokens målgruppe er først og fremst ansatte i barnehagene og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av gode barnehager for de yngste barnehagebarna.

Denne boken omhandler livsmestring som er et sentralt begrep i den nye Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Livsmestring har nær sammenheng med psykisk helse og handler om å ruste små barn til å takle livets opp- og nedturer ved å gi dem god omsorg her og nå. Bokens første del beskriver kort teorier om tidlig utvikling og positive livskrefter som et grunnlag for livsmestring og psykisk helse. Deretter presenteres forskningsbasert kunnskap om små barns positive utvikling som tilknytning, følelser, lek og mestring. Det legges vekt på at glede og gode relasjoner fremmer trivsel og robusthet hos små barn. Psykiske vansker og hvorfor noen barn får slike vansker, blir beskrevet i bokens del to. Bokens del tre omhandler forslag til hvordan livsmestring og psykisk helse kan fremmes i barnehagehverdagen. I tillegg presenteres det her refleksjonsspørsmål for hvert tema som kan benyttes som utgangspunkt for egenrefleksjon og felles drøftinger. Bokens målgruppe er ansatte i barnehager og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av god barnehagekvalitet for de yngste barnehagebarna.

Det er situasjoner der personalet skal gjennomføre en bestemt praktisk oppgave, men hvor det også er rom for kontakt og samspill mellom barn og voksne, og barna i mellom. Disse situasjonene er voksenstyrte og personalet har store muligheter for å påvirke hva som skjer. De kan støtte opp under barnas emosjonelle, sosiale og språklige utvikling, samt læring, hvis de har fokus på kommunikasjon og samspill i tillegg til det rent praktiske. Det hender at samspillskvaliteten i rutinesituasjonene ikke er så god som man skulle ønske, og det kan derfor være en ide å rette større oppmerksomhet mot disse situasjonene. Gode rutinesituasjoner vil gi barna positive erfaringer og mestringsopplevelser mange ganger hver dag. Dette heftet presenterer teori om relasjoner og samspill, forskning på rutinesituasjoner og forslag til hvordan utviklingsfremmende samspill kan prege de ulike rutinesituasjonene. Den er ment som en inspirasjon til å reflektere over hvordan rutinesituasjonene er organisert og hvorvidt samspillskvaliteten fungerer godt nok, eller om den kan forbedres. Heftet er en del av Dette vet vi om barnehagen : samlepakke 2

Denne boken formidler evidensbasert kunnskap og praksis om atferdsvansker hos barn. Den belyser hvordan utvikling av atferdsvansker kan forstås, hva som kjennetegner alvorlige atferdsvansker hos barn, og hvordan slike vansker kommer til uttrykk hjemme, blant barnets venner og i barnehage/skole. Boken beskriver hvilke tiltak som anvendes for å hjelpe denne gruppen barn, samt effekten av ulike tiltak. Boken er skrevet med utgangspunkt i internasjonal og norsk forskningslitteratur om atferdsvansker hos barn. Boken er hovedsakelig skrevet for fagfolk og studenter som jobber med eller utdanner seg for å jobbe med små barn med atferdsvansker, det være seg i barnehagen, skolen, på helsestasjonen, innenfor barnevernet, PPT og BUP. Forhåpentlig kan boken være en kilde til økt kunnskap om atferdsvansker hos barn blant sentrale fagpersoner i disse barnas liv.

Denne boka handler om relasjonen mellom lærer og elev, hva den betyr for hvordan elever finner seg til rette på skolen, og ikke minst for deres læringsprosess. Boka gir en bred oversikt over forskning på området. I tillegg beskriver boka konkrete forslag til hvordan man kan legge til rette for utvikling av positive relasjoner, og til hvordan negative relasjoner kan endres. Relasjonen lærer og elev er særlig egnet for lærere og studenter i lærerutdanningen. Boka er også egnet for rådgivere og ansatte i PP-tjenesten, BUP og andre som veileder lærere som arbeider med elever med spesielle behov.

BokaBarn som vekker bekymring er skrevet fordi det synes som om mange er usikre på hva de skal gjøre når de møter barn som av en eller annen årsak vekker bekymring. Tanken er at den skal inspirere til å ta tak i egen bekymring og jobbe systematisk med denne. Boka er ment å være et utgangspunkt for aktiv handling og refleksjon over egen praksis. Den er ikke ment å være en fasit eller et forsøk på å presentere enkle løsninger på vanskelige problemer. Det finnes ingen riktige svar på hva en skal gjøre i møte med barn som vekker bekymring. Det som er viktig, er at en er bevisst på det en gjør, eventuelt ikke gjør, og hvorfor. Barn som vekker bekymringvil egne seg best for dem som jobber eller vil komme til å jobbe med barn i barnehage og småskole. Men også helsesøstre og andre som jobber med barn og deres foreldre vil ha nytte av boka. I den nye utgaven (2008) er det gjort små endringer i forhold til utgaven fra 2001. Referanser er oppdatert, og det er tatt inn noe fagstoff om barn med internaliserte vansker i deler av teksten, der det i den første utgaven var barn med atferdsvansker, som stod i fokus.

Denne boka er skrevet for fagpersoner i barnehage, skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevern. Forfatterne mener at disse fagfolkene bør snakke mer med barn! Hvis det er grunn til bekymring for et barn, eller hvis du tror innsikt i barnets meninger og erfaringer kan komme til nytte i ditt eget arbeid, bør du ta deg tid til å ha målrettede samtaler med barnI de senere årene har det vært mye fokus på barnesamtaler. Barnet begynner etter hvert å få status som en nyttig informant om seg selv og sitt liv. Boka bygger på SSR-metoden. SSR står for samtaler om sosiale relasjoner. Metoden egner seg til å snakke med barn om hvordan de har det, med utgangspunkt i sosiale relasjoner barnet inngår i. Ulike fagpersoner vil kunne bruke SSR på ulike måter tilpasset sin egen arbeidssituasjon og kompetanse. Metoden vil passe best i samtaler med barn i aldersgruppen ca. 4-12 år, men den kan også tilpasses større barn og bidra til konstruktive samtaler med tenåringer. I SSR-metoden bruker man konkrete figurer (dukker) som representerer de relasjonene barnet snakker om. Figurene sikrer et konkret holdepunkt for barnet og gjør det lettere for barnet å beholde fokus gjennom intervjuet. Bakerst i boka ligger det ark med til sammen 80 figurer i farger. Figurene kan stanses ut og brukes i intervjuene. Boka har praktisk spiralinnbinding.

Denne grunnboken handler om de yngste barnehagebarna og hva som kjennetegner gode barnehager for denne aldersgruppen. May Britt Drugli presenterer både forskning og eksempler på god praksis. Bokens målgruppe er studenter ved barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehager. Den er også aktuell for ansatte i barnehagens støttesystemer, som helsestasjon og PP-tjeneste, og for andre som er opptatt av god barnehagekvalitet, som foreldre, barnehageeiere, ledere i barnehagen og politikere.