Merethe Roos

This book thematizes the tension between education, politics, and religion in Norway after the Second World War, with an emphasis on the years between 1945 and 1970, and throws a new light on Norwegian school and education in the post-war period. The Norwegian educational landscape in the years after the Second World War must be seen against the development of the welfare state, and it appears as a part of the social democracy project typical for Norway at that time. The Labour Party, which held a prominent position in the educational landscape in the post-war decades, is normally regarded to have been an important driving force behind secularization of schools in Norway, not least because the total number of weekly lessons in religious education gradually was reduced. This book problematizes this thesis and enlightens how important politicians and policymakers within the Labour Party defended religious education. A central point is that this defense must be seen within the frames of a liberally oriented protestant theology. Thus, the study highlights the diversity of ideas in Norwegian politics in the post-war period and demonstrates how important impulses in Norwegian politics can be viewed against a wider international background.

Læremiddellandskapet har endret seg i de senere årene, og refleksjon og praktisk kunnskap om hvordan ulike læremidler kan brukes kreativt i undervisningen, er viktig i alle fag i lærerutdanningen. Enten du er lærerstudent, nyutdannet lærer eller erfaren pedagog, vil denne boka gi deg et bedre grunnlag for å gjøre trygge og faglig funderte valg av læremidler, og for å bruke dem klokt i undervisningen. Forfatterne retter søkelys på læremidler i bruk og presenterer inspirerende undervisningsopplegg forankret i læreplanen (LK20). I de ulike kapitlene finner du eksempler på faglige refleksjoner og avveininger som ligger til grunn når ulike læremidler, både den tradisjonelle læreboka, men også eventyr, museum, film, nettdebatter og skogen, brukes i undervisning. Målet er at dette skal inspirere deg til å selv ta i bruk og sette sammen ulike læremidler. Undervisningsoppleggene som presenteres vil også være nyttige for å konkretisere hvordan kunnskap kan formidles i fagene og på tvers av fag

Hvorfor er det viktig at flest mulig elever lærer om historie i den videregående skolen? Hvordan skal lærerne undervise i historie i den videregående skolen? I denne boka diskuterer Merethe Roos historiefagets betydning som undervisningsfag, og presenterer konkrete forslag til opplegg som læreren kan ta med seg inn i klasserommet. Intensjonen er å inspirere lærere til å utforme sine egne undervisningsopplegg. Boka er i så måte en oppfølger av den kritikerroste boka Å forstå fortiden og formidle for framtiden, utgitt av samme forfatter i 2022, der Roos presenterte konkrete eksempler på hvordan lærere kan undervise i historiefaget i grunnskolen. Målgruppa for denne boka er studenter i lektorutdanning og lærerutdanning, samt lærere som jobber i videregående opplæring.

This book examines Norwegian education throughout the course of the 19th century, and discusses its development in light of broader transnational impulses. The nineteenth century is regarded as a period of increasing national consciousness in Norway, pointing forward to the political independency that the country was granted in 1905. Education played an important role in this process of nationalisation: the author posits that transnational – for the most part Scandinavian – impulses were more decisive for the development of Norwegian education than has been acknowledged in previous research. Drawing on the work of educator and school bureaucrat Hartvig Nissen, who is recognised as the most important educational strategist in 19th century Norway, this book will be of interest to scholars of the history of education and Norwegian education more generally.

Hva skal du gjøre for å vekke historieinteressen hos elevene dine? Hvordan kan du bruke gravhaugene i lokalmiljøet til å formidle historiefaget til elevene dine i småskolen? Hvordan kan lokalaviser fra slutten av 1800-tallet brukes i undervisning i ungdomsskolen? Hva skal du gjøre for å vekke historieinteressen hos elevene dine? Boka byr på ideer, inspirasjon og konkrete tips til hvordan du kan formidle historisk kunnskap og skape engasjement for historiefaget. Utgangspunktet er kompetansemålene i samfunnsfag i den nyeste læreplanen (LK20), og forfatteren viser hvordan du som lærer kan fylle overordnede og generelle kompetansemål med historisk kunnskap. Undervisningsoppleggene er enkelt presentert og lette å gjennomføre i klasserommet. De tematiserer først det historiske innholdet, deretter presenteres undervisningsopplegget før kapittelet avsluttes med didaktiske og pedagogiske refleksjoner over opplegget. Boka er tilpasset grunnskolelærerstudenter og lærere i grunnskolen.

This book examines Norwegian education throughout the course of the 19th century, and discusses its development in light of broader transnational impulses. The nineteenth century is regarded as a period of increasing national consciousness in Norway, pointing forward to the political independency that the country was granted in 1905. Education played an important role in this process of nationalisation: the author posits that transnational – for the most part Scandinavian – impulses were more decisive for the development of Norwegian education than has been acknowledged in previous research. Drawing on the work of educator and school bureaucrat Hartvig Nissen, who is recognised as the most important educational strategist in 19th century Norway, this book will be of interest to scholars of the history of education and Norwegian education more generally.

Denne boka viser hvordan du som lærerstudent skriver en masteroppgave i samfunnsfag. Strukturen i boka er bygget opp på samme måte som strukturen i en masteroppgave, og boka presenterer et bredt tilfang av teorier, kvalitative metoder og ulike former for empiri. Forfatterne innleder med en overordnet diskusjon omkring hva som kreves i den vitenskapelige sjangeren, slik som forskningsetikk, skrivemåter, formalia og den konstruktive kritikken: det å gi og motta kritikk. Ved å gjennomgående presentere eksempler fra konkrete masteroppgaver gir boka en praksisnær framstilling. Boka er egnet som en innføring i teori og kvalitativ metode og vil være nyttig både som håndbok for veilederen og for dem som skal undervise i vitenskapsteori og metode ved lærerutdanninga. Målgruppe for boka er lærerstudenter i samfunnsfag, KRLE, PEL, veiledere og forelesere i høyere utdanning. Boka imøtekommer et stort behov i norsk lærerutdanning. Fra og med studieåret 2021/22 skal det første kullet med lærerstudenter i Norge skrive en obligatorisk masteroppgave som siste del av lærerutdanninga.

Listen to the podcast with Editors Merethe Roos and Henrik Edgren This volume addresses a gap in previous research and explores Nordic textbooks chronologically and empirically from the Protestant Reformation to our present time. The chapters are written by scholars from universities in Finland, Denmark, Sweden and Norway, countries that distinguish themselves with a rich tradition of textbook research. The authors represent different academic traditions and use a wide range of scholarly methods and perspectives. The overall objective is to highlight how textbooks reflect national cultural politics and legislation. The various chapters cast light on how textbooks are integrated in national politics and demonstrate how they have contributed to nation-building and to strengthening the nations’ core values and other major political projects. Contributors are: Karl Christian Alvestad, Norunn Askeland, Kjell Lars Berge, Peter Bernhardsson, Kerstin Bornholdt, Mads B. Claudi, Henrik Edgren, Morten Fink-Jensen, Stig Toke Gissel, Thomas Illum Hansen, Pirjo Hiidenmaa, Marthe Hommerstad, Axel Hörstedt, Kari-Anne Jørgensen-Vittersø, Tujia Laine, Esbjörn Larsson, Ragnhild Elisabeth Lund, Christina Matthiesen, Eva Maagerø, Tuva Skjelbred Nodeland, Kari H. Nordberg, Merethe Roos, Henriette Hogga Siljan, Johan Laurits Tønnesson and Janne Varjo.

Listen to the podcast with Editors Merethe Roos and Henrik Edgren This volume addresses a gap in previous research and explores Nordic textbooks chronologically and empirically from the Protestant Reformation to our present time. The chapters are written by scholars from universities in Finland, Denmark, Sweden and Norway, countries that distinguish themselves with a rich tradition of textbook research. The authors represent different academic traditions and use a wide range of scholarly methods and perspectives. The overall objective is to highlight how textbooks reflect national cultural politics and legislation. The various chapters cast light on how textbooks are integrated in national politics and demonstrate how they have contributed to nation-building and to strengthening the nations' core values and other major political projects. Contributors are: Karl Christian Alvestad, Norunn Askeland, Kjell Lars Berge, Peter Bernhardsson, Kerstin Bornholdt, Mads B. Claudi, Henrik Edgren, Morten Fink-Jensen, Stig Toke Gissel, Thomas Illum Hansen, Pirjo Hiidenmaa, Marthe Hommerstad, Axel H rstedt, Kari-Anne J rgensen-Vitters , Tujia Laine, Esbj rn Larsson, Ragnhild Elisabeth Lund, Christina Matthiesen, Eva Maager , Tuva Skjelbred Nodeland, Kari H. Nordberg, Merethe Roos, Henriette Hogga Siljan, Johan Laurits T nnesson and Janne Varjo.

En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet gir en oversikt over de mest sentrale hendelsene og utviklingstrekkene i Norge gjennom dette århundret. Utdrag fra aviser, tidsskrift og brev bidrar til å gjøre innholdet levende, og bringer deg som leser nært det som skjedde. Boka undersøker også temaer som: •Hva levde folk av i Norge på 1800-tallet? •Hvorfor tenkte de slik de gjorde? •Hvilke demografiske endringer fant sted? •Var Norge demokratisk på 1800-tallet? •Hvordan utviklet den norske offentligheten seg?

Spørsmålet om hva vi skal med humaniora er et stadig tilbakevendende tema i offentligheten. Denne boken drøfter de humanistiske fagenes relevans ved å se nærmere på den norske skolens utvikling i siste halvdel av det 19. århundre. Boken retter søkelys på en rekke forhold som kan interessere et bredt spekter av lesere. Skolens historie kobles her sammen med diskusjoner av de humanistiske fagenes relevans. Samtidig viser boken hvordan tekster fremstår som speilbilder av historien, og hvordan tekster uttrykker mening som går utover det forfatteren selv har kontroll over. Tekstene blir det som driver skolens historie fremover, mot den skolen vi kjenner i vår egen tid.