Mímir Kristjánsson

Fem kvinner, tre menn og en datter skriver om Vigdis HjorthVigdis Hjorths forfatterskap er alltid i bevegelse, og nå i full blomst. I anledning 60-årsdagen bidrar ni utvalgte Hjorth-lesere med skarpe og morsomme blikk på verket. Tekstene er over et fritt valgt tema. Men ett spørsmål ønsker forfatteren, med glimt i øyet, at de besvarer: Tror dere, som har lest Vigdis Hjorths forfatterskap, at kjærlighet igjen er mulig for forfatteren selv? De som er med: Kari Bremnes, Bernhard Ellefsen, Irene Engelstad, Line Norman Hjorth, Mímir Kristjánsson, Amalie Kasin Lerstang, Toril Moi, Eivind Myklebust, Agnes Ravatn.

Landsfaderen Einar Gerhardsen har vi satt på sokkel. Men politikken hans, den har gått i glemmeboka. Under Gerhardsen styrte Arbeiderpartiet med rent flertall. I Stortingsvalget 2017 endte partiet på 27,4 prosent. Mange velgere forsvinner til høyre fløy eller setter seg i sofaen. Har Arbeiderpartiet noe å lære av Einar Gerhardsen? I denne boka viser Mímir Kristjánsson hvordan Ap bygde landet ved å mobilisere langs klasseskillene, underlegge markedskreftene folkestyret og mane fram en drøm om sosialisme. Han stiller spørsmålet: Hva ville Gerhardsen gjort i dag? «Ingen skal få kake før alle har fått brød.» -Einar Gerhardsen

Mímir Kristjánsson kjenner ikke lenger igjen landet han vokste opp i. Sykehusene drives som butikk, strømprisen settes på børs og matkøene strekker seg rundt kvartalet. De fleste er enige om at Norge er et land med små forskjeller. At vi er et land uten fattigdom, og med en velferdsstat som stiller opp når folk trenger det. Det er ikke lenger sant. Ulikhetene vokser, og formuesulikheten er blitt like stor i Norge som i Storbritannia. Hvordan havnet vi her, og hvor har det blitt av annerledeslandet Norge? Med nysgjerrighet og engasjement undersøker Kristjánsson hva vi har mistet, og prøver å stake ut en kurs for å gjøre Norge greit igjen.

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid. Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid. Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

Høsten 2022, ett år før det skulle holdes valg i Norge, rystet et brev grunnmuren under det norske hus. En av landets mest profilerte milliardærer, Kjell Inge Røkke, meldte flytting til Sveits. Dette er historien om flyttebølgen som fulgte, om en venstreside som mistet grepet, og om hvordan de superrike vant både makten og samfunnsdebatten. Det er også en historie om Sveits - det lille landet midt i Europa som er blitt rikfolkets lekeplass - og om hva det er med Norge som gjør at de rike rømmer landet. Ikke minst er dette en historie om hva venstresiden kan gjøre for igjen å komme på offensiven, og om håpet som ligger i å bygge fellesskap fra bunnen.

I 1962 mønstrer den unge dekksgutten Jon Michelet på skipet M/S Tomar. Blant de røffe sjøfolkene møter han flere gamle krigsseilere og tanken om den store sjøromanen vokser fram. Men det skal gå mange år før han klarer å skrive sitt storverk. I En folkets helt følger vi Jon Michelet gjennom alle disse årene. Med innsikt og fortellerglede får vi historien om Michelets år som kontroversiell journalist og medlem av AKP (m-l). Han sto på barrikadene for revolusjon og kommunisme, og ble overvåka av de hemmelige tjenestene. Boka har et utall ramsalte historier om eventyr i ødemarken og livet som A-kjendis i Norge. Her er boksuksesser, familieidyll og berømmelse - men også samlivsbrudd, fylleslagsmål og skrivetørke. Jon Michelets liv faller sammen med overgangen fra syttitallsradikalisme til framveksten av en kommersiell kjendiskultur i Norge. Først 50 år etter tiden som dekksgutt kom Jon Michelet i havn. Med bøkene om En sjøens helt og skogsmatrosen Halvor Skramstad reiste Michelet et storslagent monument over norske krigsseilere. Samtidig ble han selv en folkets helt.

1933 ble et skjebneår for verden. I Tyskland kom Hitler til makta. I Norge stiftet Vidkun Quisling Nasjonal Samling. Men fascismen vant ikke fram hos oss. I stedet ble 1933 starten på arbeiderklassens gullalder i Norge. Maleren Martin Tranmæl fra Melhus var den store veiviseren i norsk arbeiderbevegelse i mellomkrigstida. Med Tranmæl i spissen nedkjempet arbeiderbevegelsen ytre høyre og la grunnen for Norge slik vi kjenner det i dag. Vi lever igjen i urolige tider, med krise i økonomien og ytre høyre på frammarsj i mange land. Stadig flere sammenligner vår tid med de harde 1930-årene. Hva kan vi lære av Martin Tranmæls metode?

Vi snakker om de trygda hele tida. Hver uke på statskanalen sitter et begeistret publikum og roper «Stay trygda!» i kor. De har til og med fått sitt eget verb. Å nave, jeg naver, han navet, hun har navet. 318.244 mennesker hever uføretrygd i Norge. En av dem er Marit Wilhelmsen. Hun er et trygdebeist, en udetonert bombe under velferdsstaten, en trussel mot alt det vi har kjært. I denne boka forteller sønnen, den profilerte forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mimir Kristjansson, den rørende historien om sin mor. Det er en fortelling om tiår med en alvorlig kreftsyk mamma, om drømmer som brast, en familie som går i oppløsning, om å foreta en klassereise bratt nedover. Det er en fortelling om å leve med en mor som har så store smerter at tenåringssønnen ikke ser noen annen mulighet enn å kjøpe hasj til henne i skolegården. Varmt, inderlig og ofte humoristisk - samtidig med den hardtslående politiske retorikken som kjennetegner forfatteren - gir "Mamma er trygda" både en rystende familiehistorie og en innsideskildring av en samfunnsgruppe som ofte omtales, men som sjelden kommer til orde selv.

Året er 1919. I Tyskland mobiliserer de høyreradikale mot «jødebolsjevikene». I Sovjetunionen er den revolusjonære entusiasmen på hell. Partidiktaturet begynner å feste grepet. I det krigstrøtte Berlin kjemper Rosa Luxemburg mot krig og kapitalisme, og for en annen og mer demokratisk sosialisme enn den som foreskrives i Moskva. Dette er historien om den lille polsk-jødiske kvinnen som både Hitler og Stalin fryktet, og om et mord som kan ha forandret et helt århundre. Det er også en bok om hvordan tankegodset til en av den demokratiske sosialismens store pionerer i dag har blitt aktualisert. I en tid der både høyrepopulistiske bevegelser og den radikale venstresiden vokser, trengs Rosa Luxemburgs tanker på ny.

En reisebok for deg som vil se mer av Island enn Geysir og Den blå lagune. Bak askeskyen fra Eyjafjallajökull lever et folk som har skrevet verdens største sagaer, men som trenger en egen app for å hindre søskenbarnekteskap. Et folk som er i ferd med å legge ned landet sitt og flytte til Norge. Mímir Kristjánsson flytter den andre veien. Han er blakk, singel og snart 30. Frihet, likhet, Island er en bok om en liten manns 30-årskrise og et lite lands finanskrise. Med reisetips, kart og ordliste. «[...] den er så forbløffende god, på en helt uventet måte, at jeg ikke kommer unna toppkarakteren.» «Det er skranglete og ledig gjennomført, og forfatteren oppnår en dybdevirkning som ikke svekkes av humoren.» «På toppen av det hele er boka av de sjeldne som er så morsomme at jeg flere ganger i løpet av lesningen lo høyt, selv om jeg satt inne på en stille lesesal.» Jon Rognlien gir TERNINGKAST 6 i Dagbladet|

Bak askeskyen fra Eyjafjallajökull lever et folk som tror på alver og har laget en egen app for å hindre søskebarnekteskap. Et folk som er i ferd med å legge ned landet sitt og flytte til Norge. Mímir Kristjánsson flytter den andre veien. Han er blakk, singel og snart 30. Frihet, likhet, Island er en bok om en liten manns 30-årskrise og et lite lands finanskrise. Fra nimenningen til Björk og Nobelprisvinner Halldór Laxness kommer en annerledes reisebok for deg som vil se mer av Island enn Geysir og Den blå lagune. Med kart, ordliste og reisetips.

Denne boken handler om de superrike. De som pendler til jobben hver dag i helikopter, svir av millioner av kroner hver gang de skal feire sin egen bursdag og har romerske dampbad I husene sine. De siste 20 årene har vært en gullalder for norske milliardærer. Aldri har de vært flere. Aldri har de vært rikere. Men hva sier milliardærene selv til inntektsutviklingen? Spretter de champagnen? Sier de «takk»? Nei, tvert imot. De er fly forbanna fordi de må følge samme regler som alle andre, fordi de må betale skatt, fordi de bor i verdens siste sovjetstat. Mimir Kristjánsson (f. 1986) er journalist i Klassekampen. De superrike er hans første bok.

Drevet av nysgjerrighet på boken som mer enn noen annen har formet vår kultur, bestemte Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug seg for å lese Bibelen. Lesingen tok de to røde politikerne inn i tekster de trodde de kjente, men som viste seg å by på store overraskelser. Kjæresteparet ble forbauset over hvor hardt Bibelen dømmer ulikhet og fattigdom. De ble også grepet av kraften i budskapet om nåde og kjærlighet. I Sosialistenes guide til Bibelen gir de to oss et innblikk i Bibelens radikale budskap om solidaritet, likhet og grensesprengende tilgivelse. De deler sine personlige betraktninger om tro og tvil – og argumenterer for at de kristne verdiene bør gis en større plass i samfunnet. Mímir Kristjánsson (f. 1986) er stortingsrepresentant for Rødt og forfatter av en rekke bøker. Sofie Marhaug (f. 1990) er stortingsrepresentant og nestleder i Rødt. Sammen har de skrevet boka Hjelp, de drar til Sveits! Milliardærenes makt over Norge (2024).

Mímir Kristjánsson kjenner ikke lenger igjen landet han vokste opp i. Sykehusene drives som butikk, strømprisen settes på børs og matkøene strekker seg rundt kvartalet. De fleste er enige om at Norge er et land med små forskjeller. At vi er et land uten fattigdom, og med en velferdsstat som tar vare på de som trenger det. Det er ikke lenger sant. Ulikhetene i inntekt og formue er nå blitt like store som i Storbritannia. Hvor har det blitt av annerledeslandet Norge? Med nysgjerrighet og engasjement prøver Kristjánsson å forklare hva vi har mistet, og å stake ut en kurs for å gjøre Norge greit igjen.