Mirjam Harkestad Olsen

I Inkludering i praksis viser forfatterne, gjennom nye forskningsbidrag, den praktiske siden ved et inkluderende skolemiljø. De diskuterer både overordnede og mer fagspesifikke spørsmål knyttet til inkludering og tar for seg temaer som arbeid med tidlig innsats, tidlig leseutvikling, matematisk læring, utfordrende atferd og samiske perspektiver. Inkludering er et bærende prinsipp for skolens arbeid, og skolens ansatte har en plikt til å legge til rette for et inkluderende skolemiljø. Det er stor enighet om dette prinsippet, og i denne teksten får lærere hjelp til hvordan de praktisk skal legge til rette for det. Boken er aktuell for studenter i pedagogiske og spesialpedagogiske fag. Den er også aktuell for forskere, lærerutdannere og lærere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.

Denne boken handler om tverretatlig samarbeid i skolens virksomhet, både internt og med ytre etater og virksomheter. Kvaliteten på dette tverretatlige samarbeidet har stor betydning for hvordan skolen lykkes med å legge til rette for at elevene opplever et inkluderende skolemiljø slik målsettingen er i Utdanningsdirektoratets «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» som innholdet i denne boken er relatert til. Fem ulike perspektiver ved tverretatlig samarbeid drøftes gjennom følgende spørsmål:Hva er tverretatlig samarbeid i et skoleperspektiv? Hva er skoleledernes rolle og betydning i tilrettelegging av tverretatlig samarbeid? Hvordan utnytter de ulike etatene hverandres kompetanse? Hvordan forstår ulike etater hverandres roller i utviklingen av et inkluderende skolemiljø? Hvordan er prinsippet om barns beste tatt hensyn til i det tverretatlige samarbeidet? Tverretatlig samarbeid er aktuell for studenter innen pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger. Den er også aktuell for forskere med interesse for spørsmål knyttet til skolemiljø og for lærere og lærerutdannere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.

I denne boken legges det vekt på det psykososiale miljøet, som er et svært aktuelt begrep i skolepolitikken. Kapitlene kretser rundt opplæringslovens kapittel 9A, som sier at skolen aktivt og systematisk skal jobbe for å fremme et godt psykososialt skolemiljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Fem ulike perspektiver ved psykososialt miljø drøftes gjennom følgende spørsmål: • Hva er psykososialt miljø og hvordan blir begrepet tatt i bruk i ulike styringsdokumenter? • Hvordan opplever elever seg selv i relasjon til jevnaldrende og hvordan kan lærere bistå elevene i deres psykososiale utvikling? • Hva kan vi lære av fortellinger fra minoritetsspråklige elever, der fortellingene er analysert ut fra teorier om inkludering og marginalisering? • Hva er betydningen av lærerstøtte når elever har vært utsatt for mobbing? • Hvordan kan læreren tilrettelegge for et godt psykososialt miljø? Boken er aktuell for studenter innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger. Den er også aktuell for forskere med interesse for spørsmål knyttet til skolemiljø og for lærere og lærerutdannere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.

Inkluderingsdebatten i norsk skole dreier seg i stor grad om plassering av elever og om sosial tilhørighet. I denne boken stiller forfatterne spørsmål ved den faglige siden av inkludering. I den forbindelse er det samlet inn fortellinger fra seks elever som går siste året i grunnskolen. Elevene har henholdsvis høy og lav måloppnåelse og har fått fortelle om sine erfaringer fra skolehverdagen. Elevenes refleksjoner om faglig inkludering gjør denne boken til et nytt og viktig bidrag i inkluderingsdebatten. Elevfortellingene er presentert og diskutert gjennom fire ulike temaområder: læringsmiljø, læringsmotivasjon, tilpasset opplæring og vurdering. Gjennom elevenes stemmer har forfatterne fått et innblikk i hvilke opplevelser knyttet til de fire temaområdene hver av elevgruppene hadde. Disse fortellingene representerer både det som er ulikt for elevgruppene, men også de mange likhetene. Resultatene presenteres både innenfor den enkelte elevgruppe og som en sammenligning på tvers av elevgruppene. Utfordringen for skolen som institusjon og for den enkelte lærer handler i stor grad om hvordan skolens inkluderingsideologi skal gjennomføres i praksis. Boken fokuserer på elevenes erfaringer, hvilke refleksjoner de gjør seg og hvilke ønsker de har til læreren og til læringsinstitusjonen. Dette gir viktige signaler til lærere og skoleledere når de planlegger og tilrettelegger for en inkluderende skole. Målgruppen for boken er lærere, skoleledere og andre som arbeider i eller i samarbeid med skolen. Boken baserer seg på forskning og er derfor egnet både for grunn- og masterutdanninger innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk.

Bokas overordnede tema er elevers psykososiale miljø. For å lage en bok med høy nytteverdi for lærere og lærerutdannere, har forfatterne tatt utgangspunkt i to elevgrupper; barn med ADHD og barn med epilepsi. Disse barna og ungdommene danner navet som bokens tema spinner rundt. Boka tar for seg prinsippet om elevers rett til et godt psykososialt miljø og videre om sammenhengen mellom hjerne og atferd. Læreren er en nøkkelperson i arbeidet med å skape et helse- og læringsfremmende miljø. I bokens didaktiske del legges det vekt på det relasjonelle møtet mellom læreren og elevene, og mellom læreren og de foresatte. I tillegg gis konkrete råd til hvordan læreren kan tilrettelegge for en god læringssituasjon både for enkeltelever og elevgruppa.

Kontaktlæreren har en sentral rolle i arbeidet med å skape et trygt læringsmiljø for hver enkelt elev. Kontaktlærerens innsats har stor betydning for utviklingen av en inkluderende skole med høy grad av tilpasset opplæring, slik Opplæringslova krever. De tre første kapitlene i boka gir informasjon om kontaktlærerens oppgaver slik disse er beskrevet Opplæringslova. I de neste kapitlene blir det gitt innsikt i de grunnleggende forutsetningene for og tilretteleggingen av læring. I bokas siste kapitler tar forfatterne fram noen sentrale begreper i forbindelse med organisering og ledelse av skole- og utdanningsinstitusjoner. Endringen fra klassestyrer til kontaktlærer kom samtidig med og som en følge av organisasjonsendringer i skolen. Det er derfor viktig at lærere får mulighet til å bli bevisst hvilket innhold kontaktlærerrollen er ment å ha. Derfor er dette en bok som fremst og fremst er til nytte for lærere som har, eller vil få, ansvaret som kontaktlærer. Mirjam Harkestad Olsen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø ¿ Norges arktiske universitet, og Kjell Skogen er professor emeritus i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Å etablere et inkluderende læringsmiljø er en av skolens store utfordringer. «En inkluderende skole?» retter søkelyset mot to aktuelle ytterpunkter i forståelsen av inkludering: det ideologiske perspektivet og det erfarte perspektivet. Boken er todelt, hvor første del analyserer og diskuterer begrepet inkludering. I del to beskrives en livshistoriestudie. En alvorlig ulykke snudde livet opp-ned for en ung elev. Hans fortelling analyseres inn mot teorier om inkludering og tilgrensende tema som selvbestemmelse, fremmedhet og stigma. På grunnlag av forskning søker boken å bidra til en kunnskapsutvikling, først og fremst på det spesialpedagogiske området. Men gjennom den unike elevfortellingen grenser boken også opp mot både helse- og sosialfag. Bokens tematikk og empiriske utgangspunkt gjør den godt egnet for forskere, lærere og studenter innenfor pedagogiske, spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialfaglige masterprogrammer. Mirjam Harkestad Olsen er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, med ansvar for masterstudiet i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. I tillegg har hun en delstilling i Statped Nord, hvor hun jobber med fagutvikling. Hennes forskningsinteresser er skolerelaterte spørsmål, primært innenfor fagområde spesialpedagogikk.

Tilpasset opplæring favner både ordinær opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring. I den ordinære opplæringen har ikke eleven rett til særskilt tilrettelegging, men skolen har plikt til å tilpasse opplæringen. Individuelt tilrettelagt opplæring er derimot en individuell rett eleven har i tilfeller der han eller hun trenger ekstra tilrettelegging utover det ordinære tilbudet. I denne boka ser vi på hvordan tilpasning av opplæringen inngår i skolens mandat om et inkluderende læringsmiljø, og hvordan tilpasset opplæring kan forstås og håndteres. Dette presenteres fra ulike perspektiver, der fellesskap, tidlig innsats, læringsmiljø og skolens handlingsrom er kjerneelementer. I siste del av boka redegjøres det for de spesifikke rettighetene elever kan ha etter opplæringslovens kapittel 11.