Nik. Brandal

Et av de mest påfallende trekkene ved det norske demokratiet er hvor stor motstands.kraft det har hatt i møte med antidemokratiske ideer og bevegelser. Det betyr ikke at Norge har vært forskånet fra denne typen bevegelser - fra revolusjonær kommunisme og fascisme til .islamisme - men de har enten forblitt marginale fenomen eller de har vært kortvarige blaff. I denne boken sammenligner forfatterne de ulike bevegelsene og tradisjonene som har hatt en uttalt ambisjon om å erstatte det norske demokratiet med et annet politisk system: revolusjonære kommunister og sosialister etter bolsjevikrevolusjonen i Russland, de høyre.autoritære retningene i mellomkrigstiden, Nasjonal Samling før og under andre verdens.krig, ulike former for ekstremisme til høyre og venstre i etterkrigstiden, og det siste tilskuddet til den antidemokratiske floraen; norske islamister.

De ukjente krigerne forteller for første gang historien om de titusener av norske menn og kvinner som deltok aktivt i første verdenskrig (1914-1918). Boka følger et utvalg av nordmenn og skildrer deres opplevelser. Gjennom deres fortellinger får leseren være med til skyttergravskrigen på vestfronten, se på livet som sykepleier i Frankrike, virkningene av kjemisk krigføring, den feilslåtte allierte landgangen ved Gallipoli, blodbadet ved Somme og hvordan krigsveteranene taklet livet etter krigen. Totalt deltok et sted mellom 3 og 5 000 norske statsborgere i krigen, på begge sider av frontlinjen og i alle de krigførende landene. Langt flere - trolig rundt 15 000 - utvandrede nordmenn deltok også. I tillegg kommer annen generasjons utvandrere. Den store krigen var dermed også en norsk tragedie: Dødstelegrammene og kistene ankom også Norge. Boka er basert på et omfattende kildemateriale som er hentet fra både norske og internasjonale arkiver og dokumentsamlinger, brev, aviser og memoarlitteratur. Gjennom disse kildene vil boka gi en unik innsikt i en del av norsk historie som til nå har vært lite belyst.

Sosialdemokratiet har siden 1930-tallet vært en sentral del av norsk politikk og samfunnsliv. Dette er den første boka på norsk som analyserer sosialdemokratiet som ideologi og politisk praksis. Sosialdemokratiets viktigste mål er å verne om og øke enkeltmenneskets frihet - alle enkeltmenneskers frihet. Snudd på hodet vil det si at sosialdemokratiets største oppgave er å bekjempe undertrykkelse, uansett hvor den måtte finnes, og hvilke former den måtte anta. Mens ulike virkemidler har kommet og gått, har disse målene i 150 år ligget fast som selve eksistensgrunnlaget for den sosialdemokratiske bevegelsen. I dag hevdes det ofte at vi lever i nyliberalismens tidsalder. Denne boka har et annet perspektiv. Først og fremst har det siste århundret dreid seg om sosialdemokratiets framvekst og triumf, hvor kapitalismen ble temmet og marxismen forvist til historiens skraphaug. I vår egen tid har sosialdemokratiet gått mot nye mål og vunnet fram i stadig større deler av verden. Men samtidig står man overfor en rekke nye utfordringer som krever at sosialdemokratiske premisser vurderes på ny. Denne boka diskuterer de politiske utfordringer i vår egen samtid og framtid, med sosialdemokratiets idégrunnlag og historie som utgangspunkt.