Nils Christie

Vilka oönskade handlingar vill vi egentligen kriminalisera? När har vi uppnått en lagom mängd kriminalitet? Detta är grundläggande frågor som måste ställas i alla samhällen. Strävar vi efter att skapa ett gott samhälle måste vi också ställa oss frågan om det finns andra lösningar än straff. Med talrika och tankeväckande exempel från skilda samhällen och tidsepoker påvisar Nils Christie att den enklaste påföljden, straffet, inte automatiskt leder till ett bättre och tryggare samhälle. Kriminalitet finns inte, menar Christie. Det som finns är handlingar som ges olika betydelse i olika samhällen och situationer. Vissa ses som goda och andra onda. Onda handlingar ses självklart inte alltid som kriminalitet, utan som dåliga, irriterande, förkastliga eller syndiga. Om ett barn tar pengar ur sina föräldrars plånbok, tycker vi inte att barnet är kriminellt. En av anledningarna till detta är att vi känner barnet. Om samma barn skulle polisanmälas och hamna inom socialtjänst eller kriminalvård, så är risken stor att barnet ”stämplas” och i värsta fall blir kriminell, menar Christie. Man kan göra en jämförelse med kung Midas; allt han rör vid blir guld, på samma sätt är det med polis- och rättsväsendet - allt de rör vi blir kriminalitet. Har kriminaliteten ökat? Christie tycker att frågan är irrelevant eftersom vad som uppfattas som kriminellt är beroende av sociala, kulturella och politiska omständigheter. Han har i stället två andra frågeställningar: Vad ligger bakom ökningen eller minskningen av handlingar som uppfattas som oönskade eller förkastliga, och hur kan förekomsten av dessa handlingar påverkas? Och vad är det som får oönskade handlingar att framstå som kriminalitet, och i vilka sammanhang och samhällen dominerar kriminaliteten och den kriminella över det som andra kallar oönskade handlingar?

At forme ord er en storslået beskæftigelse. Ord kan skabe broer. Men de kan også skabe spærringer. Målet med denne bog er at udvide det sproglige fællesskab, udvide kredsen af mennesker, der kan og vil deltage i samtalerne om liv og samfundsforhold. Det gør vi bedst ved at bevare respekten for dagliglivets små ord. Bogen giver konkrete råd om skrivning og også om, hvordan man ikke bør skrive. Nils Christie er samfundsforsker. Han er en af Norges mest oversatte faglitterære forfattere.

This classic 1971 work on the fundamental purpose and function of schools belongs on the same shelf as other landmark works of the era, including Ivan Illich's Deschooling Society, Paulo Freire's Pedagogy of the Oppressed, and John Holt's How Children Fail. Nils Christie's If School Didn't Exist, translated into English for the first time, departs from these works by not considering schooling (and deschooling) as much as schools and their specific community and social contexts. Christie argues that schools should be proving grounds for how to live together in society rather than assembly lines producing future citizens and employees. Christie presents three examples of schools in different settings-a French village school that became the bedrock of its community; federal government-run schools for Native Americans that facilitated the experience of inferiority; and a British secondary school that reinforced class stratification. He considers the school's function as a storage space (for an unproductive segment of society), as a means for differentiation (based on merit), and as distributor of knowledge. He introduces the idea of the school-society, a self-governing body of students, teachers, parents, and community; and he offers a vision of a society based on normalizing the needs and values of local communities.

En voksende del af befolkningen er under afsoning. Som indsatte, som løsladte på prøve eller som idømt en betinget dom. Desuden skærpes lovgivningens sanktioner voldsomt. Disse tendenser i USA og Rusland beskriver den norske kriminolog Nils Christie, samtidig med at han advarer om, at de kan brede sig til Europa. Den alvorligste fare ved kriminalitet ligger efter Christies opfattelse ikke i de kriminelle handlinger, men i at bekæmpelsen af dem kan trække samfundene i en totalitær retning. Nils Christie (1928-2015) var sociolog og professor i kriminologi ved universitetet i Oslo 1966-1998. Han havde tætte relationer til den danske universitetsverden og blev æresdoktor ved Københavns Universitet i 1996. Den danske udgave af Kriminalitetskontrol som industri udkom oprindeligt i 1996.

Crime Control As Industry, translated into many languages, is a modern classic of criminology and sociology. Nils Christie, one of the leading criminologists of his era, argues that crime control, rather than crime itself is the real danger for our future. Prison populations, especially in Russia and America, have grown at an increasingly rapid rate and show no signs of slowing. Christie argues that this vast and growing population is the equivalent of a modern gulag, run by a rapacious industry, both public and private, with vested interests in incarceration. Pain and confinement are products, like any other, with a potentially limitless supply of resources. Widely hailed as a classic account of crime and restorative justice Crime Control As Industry's prophetic insights and proposed solutions are essential reading for anyone interested in crime and the global penal system. This Routledge Classics edition includes a new foreword by David Garland.

Boken är en viktimologisk antologi skriven av forskare verksamma vid olika universitet, högskolor och myndigheter. Den lyfter fram flera problem som är kopplade till brottsoffer och belyser dem utifrån både individuella och strukturella perspektiv. Vi visar hur begreppet brottsoffer skapas i olika sammanhang, vi problematiserar brottsofferskapet och brottsofferstödet samt belyser brottsoffrens möte med rättsväsendet. I boken presenteras aktuell forskning med betoning på teori och metod. Boken tar bland annat upp sexualbrott, hatbrott mot muslimer, grooming på internet, gärningspersoner som utsätts för brott och barn som bevittnat våld. Den tar även upp arbetsrelaterat våld, brott mot äldre och mot unga, mediers beskrivningar av brottsoffer samt innehåller ett kapitel skrivet strax efter terrordåden i Oslo och Utøya. Boken kan användas i undervisning på universitet och högskolor men riktar sig även till en bredare publik med intresse för brottsofferfrågor och kan vara av intresse för studenter inom kriminologi, sociologi, psykologi, juridik, statsvetenskap och socialt arbete. Den kan också läsas av studenter i medievetenskap, journalistik, statsvetenskap och genusvetenskap samt vara till nytta på polisutbildningar. Boken riktar sig även till dig som är forskningsmässigt intresserad av viktimologi, arbetar professionellt med brottsoffer eller känner ett personligt engagemang för brottsoffer. Författare: Ulf Borelius, Nils Christie, Görel Granström, Stig Grundvall, Anita Heber, Margareta Hydén, Håkan Jönson, Carina Ljungwald, Cecilia Hansen Löfstrand, Bo Nilsson, Anna Rypi, Annika af Sandeberg, David Shannon, Annelie Siring, Eva Tiby, Sara Uhnoo, Ulla-Britt Wennerström, Lisa Westfelt, Sofia Wikman och Malin Åkerström.

De såkalte serberleirene var konsentrasjonsleire i Norge under tysk okkupasjon. Fanger ble mishandlet og døde. Lidelsen ble påført dem av vanlige nordmenn, ikke av tyskere, sinnslidende, psykopater eller andre kategorier som skaper distanse, men av vanlige nordmenn. Leirene lå i Karasjok, Rognan, Korgen, og den største lå i Beisfjord utenfor Narvik. Samlet ble 2547 internert i de norske serberleirene, 1747 døde. Det er en dødsprosent på 69. Nils Christie viser hvordan konsentrasjonsleiren som system er innrettet slik at fangenes vanlige atferd og identitet brytes ned, og hvordan vanlige mennesker kan drives til ekstreme handlinger dersom de settes i ekstreme situasjoner. Denne boka utkom for første gang i 1972, og er basert på Nils Christies magisteravhandling fra 1953. Nils Christies nyskapende og originale verk markerer sosiologi som et moderne fag i Norge, og er i Sosiolognytts kåring av en norsk sosiologisk kanon valgt ut blant 25 tekster som antas å være konstituerende for norsk sosiologi i dag. Nils Christie (født 1928) magister i sosiologi fra 1953, dr philos i 1960. Christie har vært professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo siden 1966. Han har bak seg et omfattende forfatterskap som blant annet kretser rundt konflikter, kriminalitet, sosial kontroll og straff.

''Christie fangar lesarmerksemda frå aller fyrste side og held på henne til lesaren mest kan vone å ha vorte eit litt betre menneske på vegen.''Anmeldt av Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger. Dag og Tid 24.04.2009Å forme ord er en storslagen virksomhet. Ord kan skape broer. Men de kan også skape sperrer. Målet med denne boken er å utvide det språklige fellesskap, utvide kretsen av mennesker som vil og kan delta i samtalene om liv og samfunnsforhold. Det gjør vi best ved å bevare respekten for dagliglivets små ord. Boken gir konkrete råd om skriving, og også om hvordan det ikke bør skrives. Nils Christie (1928 - 2015) var samfunnsforsker og en av landets mest oversatte faglitterære forfattere.

Inflicting pain is a serious matter, often at variance with cherished values such as kindness and forgiveness. Attempts might therefore be made to hide the basic character of the activity, or to give various scientific reasons for inflicting pain. Such attempts are systematically described in this book, and related to social conditions. None of these attempts to cope with pain seem to be quite satisfactory. It is as if societies in their struggle with penal theories oscillate between attempts to solve an insoluble dilemma. Punishment is used less in some systems than in others. On the basis of examples from systems where pain is rarely inflicted, some general conditions for a low level of pain infliction are formulated. The standpoint is that if pain is to be applied, this should be done without a manipulative purpose and in a social form resembling that which is normal when people are in deep sorrow. Most of the material is from Scandinavia, but the book draws extensively on the crime control debate in the United Kingdom and USA.

Handlinger som kan sees som kriminelle, er som en uuttømmelig naturressurs. Vi kan ta ut en liten del av dem i form av kriminalitet, eller vi kan ta ut store mengder. Både over tid og mellom nasjoner finnes enorme forskjeller i hvordan man møter det uønskedeDette åpner for problemer vi sjelden drøfter: Hvor mye av det uønskede vil vi forebygge, hvor mye vil vi kriminalisere, og hva kan eventuelt møtes på helt andre måter? Derfor spørsmålet: Hva er nå egentlig en passende mengde kriminalitet? Straffenes type og omfang er en kulturell manifestasjon. Gjennom bruk av straff sies noe om hvilken type samfunn vi har skapt, og hvem vi er. Hvor mye avvik kan vi møte med straff uten at grunntrekk ved samfunnsformen vår er blitt truet? Boken er oversatt til 12 språk.

For å forstå samfunnet, må vi også forstå kriminaliteten. For å forstå kriminaliteten, må vi også forstå samfunnet. Denne boken forsøker å forene disse to typer forståelse. Sentralt i fremstillingen står spørsmålet om enhetenes størrelse, og i sammenheng med dette hvor synlige mennesker blir for hverandre, og hvor avhengige de blir av hverandre. I tette samfunn blir de både synlige og avhengige. Tettheten får derved virkninger for den gjensidige styring. Et viktig samfunnsspørsmål blir hvor tett vi vil leve. Spørsmålstegnet i tittelen på denne bok bør ikke oversees.

Å påføre noen pine, er en alvorlig sak. Ofte vil det komme i konflikt med høyt ansette verdier, slik som vennlighet og tilgivelse. Forsøk på å skjule handlingens egentlige karakter, eller å gi «vitenskapelige» begrunnelser for pinepåføringen, ser ikke ut til å fungere særlig godt. I strevet med å skape en tilfredsstillende straffeteori, virker det som om de fleste samfunn pendler fram og tilbake mellom helt forskjellige forsøk på å løse et egentlig uløselig problem. Nils Christie er samfunnsforsker og en av landets mest oversatte faglitterære forfattere.

Der er stor forskel på, hvordan forskellige samfund reagerer på kriminalitet. Der er også stor forskel på, hvor mange og hvilke uønskede handlinger, der rubriceres som kriminalitet, og hvilke der opfattes som afvigelse. Straffenes type og omfang er en kulturel manifestation, der fortæller noget om, hvilken slags samfund, vi har skabt, og hvem vi er. Kriminalitet og straf er derfor ikke kun et spørgsmål, der vedrører strafferetten, men hele samfundet. Hvor meget afvigelse kan vi straffe, uden at grundlæggende træk ved vores samfund bliver truet? Hvad siger fyldte fængsler og høje fangetal om et land? Hvorfor profilerer politikerne sig ved konstant at tale om kriminalitet? Kan man straffe sig ud af kriminalitet, eller hvor langt vil man gå i form af konfliktløsning, forebyggelse, mægling – tilgivelse? En passende mængde kriminalitet er en tankevækkende, stedvis udfordrende bog og en letlæst opsummering af den internationalt berømte kriminologs livsværk. Bogen binder motiver og tråde i hans tidligere arbejder sammen i en syntese, der viser, at et samfunds forestillinger om kriminalitet er et tegn på dets generelle tilstand. Derudover diskuterer bogen, hvad det moderne samfunds ensidige fokusering på produktion, penge og forbrug indebærer for menneskelige relationer og kriminalitet. Nils Christie (f. 1928) er professor emeritus i kriminologi. Hans bog, der udkommer på norsk, engelsk, tysk, spansk, russisk og svensk, bygger på erfaringer og refleksioner gennem et langt forskerliv. Oversat fra norsk efter En passende mengde kriminalitet af Annelise Ebbe.

Crime and punishment are social and cultural manifestations; they are closely bound up with people's perceptions of morality, norms and values. In this book, Nils Christie argues that crime is a fluid and shallow concept - acts that could be construed as criminal are unlimited and crime is therefore in endless supply. It should not be forgotten that there are alternatives, both in the definition of crime, and in responses to it. A Suitable Amount of Crime looks at the great variations between countries over what are considered 'unwanted acts', how many are constructed as criminal and how many are punished. It explains the differences between eastern and western Europe, between the USA and the rest of the world. The author laments the size of prison populations in countries with large penal sectors, and asks whether the international community has a moral obligation to 'shame' states that are punitive in the extreme. The book is written in an engaging and easily accessible style that will appeal to anyone interested in understanding contemporary problems of crime and punishment.

Crime and punishment are social and cultural manifestations; they are closely bound up with people's perceptions of morality, norms and values. In this book, Nils Christie argues that crime is a fluid and shallow concept - acts that could be construed as criminal are unlimited and crime is therefore in endless supply. It should not be forgotten that there are alternatives, both in the definition of crime, and in responses to it. A Suitable Amount of Crime looks at the great variations between countries over what are considered 'unwanted acts', how many are constructed as criminal and how many are punished. It explains the differences between eastern and western Europe, between the USA and the rest of the world. The author laments the size of prison populations in countries with large penal sectors, and asks whether the international community has a moral obligation to 'shame' states that are punitive in the extreme. The book is written in an engaging and easily accessible style that will appeal to anyone interested in understanding contemporary problems of crime and punishment.