Ole Jacob Madsen

Samfunnspsykologi legger til grunn at mennesket er et sosialt vesen. Dermed får forhold som tilhørighet, sosial ulikhet, politikk og økonomi stor betydning for vår psykiske helse. Internasjonalt er samfunnspsykologi gjerne systemkritisk, mens i Norge er den trygt plassert innenfor det bestående. Skyldes forskjellen at samfunnspsykologiens innsikter er sikret i og med velferdsstaten, eller er det et uttrykk for den individrettede kliniske psykologiens dominans her til lands? Denne boken gir en innføring i samfunnspsykologi, fra fellesskapstenkning til systemarbeid, og stoffet er organisert i fem kapitler: Hva er samfunnspsykologi? Fellesskap Forebygging Empowerment Er samfunnspsykologi fortsatt relevant? Boken er skrevet for alle som er interessert i samfunnspsykologiens plass i psykologien og psykologiens rolle i samfunnet. Den er relevant for studenter i psykologi – samt andre samfunnsfag og helse- og sosialfag. Ole Jacob Madsen er utdannet psykolog og filosof, og jobber som professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Can school teach us to master life? This book confronts what the author sees as an ongoing trend in many Western democracies where citizens are increasingly being held accountable for their health and happiness. The author believes that the introduction of life skills in school shows a tendency to place more responsibility on the individual rather than address fundamental societal flaws that really should be solved politically. It examines how such responsibility to psychologically deal with these problems affects our mental health and quality of life. This book questions the fundamentals of the life mastery curriculum where we might be risking the creation of just another arena where children have to perform, challenging readers to evaluate more closely the premises, consequences and limitations of life mastery. The book, one of the first to question ‘life mastery’ as an achievable goal with critical reviews of the 21st century skills movement, will be of interest to psychologists, school counsellors, teachers, students, politicians, and any reader evaluating school curriculums in relation to the decline in youth and adolescent mental health. The Open Access version of this book, available at http://www.taylorfrancis.com, has been made available under a Creative Commons [Attribution-Non Commercial-No Derivatives (CC-BY-NC-ND)] 4.0 license.

I Skolevegringsmysteriet forsøker Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen å forstå skolevegring som fenomen. Hva er det som skjer i familiene våre, på skolene og ellers i samfunnet som gjør at noe som var så selvsagt for bare en generasjon siden er i ferd med å bli så umulig for så veldig mange? Før gikk alle på skolen. Flinke og mindre flinke. Nevenyttige og grublere. De som hadde det bra hjemme, og de som ikke hadde det. De som spilte fotball i friminuttene og de som røyka bak trafoen. De aller færreste syntes riktignok det var noe særlig gøy, og alle hadde ting de mislikte: Fra sure lærere til dumme medelever. Fra vanskelige fag til det å måtte sitte stille på en stol dagen lang. Allikevel troppet vi opp, alle som en. Dag etter dag, år etter år. I dag er det ikke slik. Et stort og økende antall norske barn og unge går ikke på skolen. De vil. Men klarer ikke. Fenomenet har forplantet seg fra videregående skole via ungdomsskolen til barneskolen og kalles «skolevegring», og fagmiljøene er enige om at dette er blitt en betydelig folkehelseutfordring. Hva i all verden skyldes denne utviklingen? Og hvorfor ser vi denne komme akkurat nå?

I denne boken viser psykolog og filosof Ole Jacob Madsen hvordan psyke og identitet påvirkes av teknologiske, institusjonelle og historiske endringer. Et underliggende tema i mange av tekstene er å vise hvordan psykisk helse og uhelse henger sammen med samtidskulturen og samfunnstrender. Forfatteren viser hvordan spørsmål som ofte overlates til eksperter som psykologer og leger, også berører menneskesyn, verdsetting og politiske ideologier, og derfor også bør være gjenstand for offentlig innsyn og demokratisk debatt. I Helsestasjonismen og andre essays har Madsen samlet noen av tekstene han har publisert i tidsskrifter og aviser de siste tiårene. Sammen med en nyskrevet innledning er de samlet under temaene psykologi, selvhjelp, ideologi, mannskrisen, klimakrisen, ungdom og teknologi.

Can school teach us to master life? This book confronts what the author sees as an ongoing trend in many Western democracies where citizens are increasingly being held accountable for their health and happiness. The author believes that the introduction of life skills in school shows a tendency to place more responsibility on the individual rather than address fundamental societal flaws that really should be solved politically. It examines how such responsibility to psychologically deal with these problems affects our mental health and quality of life. This book questions the fundamentals of the life mastery curriculum where we might be risking the creation of just another arena where children have to perform, challenging readers to evaluate more closely the premises, consequences and limitations of life mastery. The book, one of the first to question ‘life mastery’ as an achievable goal with critical reviews of the 21st century skills movement, will be of interest to psychologists, school counsellors, teachers, students, politicians, and any reader evaluating school curriculums in relation to the decline in youth and adolescent mental health. The Open Access version of this book, available at http://www.taylorfrancis.com, has been made available under a Creative Commons [Attribution-Non Commercial-No Derivatives (CC-BY-NC-ND)] 4.0 license.

In this book, Professor Ole Jacob Madsen analyses the implications of Scandinavia's current concern for the mental health problems of adolescents, said to be struggling in the face of increasing demands for achievement and success. It critically examines our understanding of this so-called “achievement generation”, questioning whether today’s youth are really worse off than previous generations and how we have come to believe that this is so. The author’s wide-ranging investigation draws on a large body of research, as well as considering socio-political, historical and regional factors that might be affecting the resilience and mental health among young people. It also provides original psycholinguistic studies of popular media concepts associated with these issues including: “the achievement generation”, “pathological perfection” and “the good girl syndrome”. Deconstructing Scandinavia’s “Achievement Generation” presents an engaging contribution to key debates around therapeutic culture and society in the 21st century. It will appeal to students and scholars of critical and social psychology, sociology, anthropology, philosophy; as well as to those working in education, social work and mental health.

Skolevegring er et mysterium. Mange av dagens barn og unge velger å vende ryggen til en skole som på grunnleggende nivå ser ut til å være bedre tilpasset dem som individer enn hva tilfellet var for 30 år siden. Hvorfor er det blitt slik? I Skolevegringsmysteriet forsøker Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen å forstå skolevegring som fenomen. Hva er det som skjer i familiene våre, på skolene og ellers i samfunnet som gjør at noe som var så selvsagt for bare en generasjon siden er i ferd med å bli så umulig for så veldig mange? Før gikk alle på skolen. Flinke og mindre flinke. Nevenyttige og grublere. De som hadde det bra hjemme, og de som ikke hadde det. De som spilte fotball i friminuttene og de som røyka bak trafoen. De aller færreste syntes riktignok det var noe særlig gøy, og alle hadde ting de mislikte: Fra sure lærere til dumme medelever. Fra vanskelige fag til det å måtte sitte stille på en stol dagen lang. Allikevel troppet vi opp, alle som en. Dag etter dag, år etter år. I dag er det ikke slik. Et stort og økende antall norske barn og unge går ikke på skolen. De vil. Men klarer ikke. Fenomenet har forplantet seg fra videregående skole via ungdomsskolen til barneskolen og kalles «skolevegring», og fagmiljøene er enige om at dette er blitt en betydelig folkehelseutfordring. Hva i all verden skyldes denne utviklingen? Og hvorfor ser vi denne komme akkurat nå? Her kan du lese et lite utdrag fra teksten i boken:«Til tross for at skolevegring ikke er en diagnose, er det blitt til et paraplybegrep for å beskrive en haug av problemstillinger hos barn og ungdom uten at begrepet i seg selv har noe særlig meningsfullt innhold.» Denne litt respektløse karakteristikken av skolevegring sto i Tidsskrift for Norsk psykologforening i 2020. Og det er bare å nikke gjenkjennende. Alle som leser de tre historiene vi nettopp fortalte, skjønner langt på vei hva som menes med skolevegring, det er jo ikke så komplisert. En mye brukt definisjon er ganske enkelt at skolevegring handler om barn og unge som i utgangspunktet ønsker å gå på skolen – men av ulike grunner ikke får det til. Men dette hjelper oss egentlig bare til å kjenne igjen fenomenet, ikke å forstå det. Så la oss begynne med å liste opp ting det foreligger sikker kunnskap om. Det er for eksempel ganske lett å si noe om konsekvensene av skolevegring. Som forrige kapittel viste er belastningen enorm for dem som rammes, både barna og familiene deres. Det har også vist seg vanskelig for foreldre, skole og hjelpeapparat å reversere skolevegringen når atferden først har satt seg som et mønster. På et overordnet nivå er det, som vi skal se i neste kapittel, mye som tyder på at skolevegring er et stort og økend problem målt i antall tilfeller per år. Debutalder ser ut til å snike seg stadig nedover. Skolevegring har gått fra å være et videregåendeproblem til å ha inntatt ungdomsskolen og bli vanlig også i barneskolen. De samfunnsøkonomiske omkostningene er store, siden utdanning blir stadig viktigere og alternativene stadig færre. Alle taper på at flere barn havner utenfor skolen. Når det gjelder samfunnets bevissthet rundt skolevegring, kan man si at problemet er underbelyst. Riktignok har vi kunnet se en økning i medieoppslag om skolevegringstilfeller de siste årene, men disse oppslagene har fokus på de individuelle tilfellene, ikke fenomenet som sådan. Dette gjelder ikke bare avisartikler, men også brorparten av fagbøker, offisielle skriv og veiledere. Og bra er det, for hvert barn som sliter, fortjener hjelp og støtte. Men som sitatet først i kapittelet beskt understreker, ser vi ingen innsirkling eller definisjon av fenomenet skolevegring. Hvorfor ser problemet ut til å øke, og hva binder de ulike tilfellene sammen? Vil, men kan ikkeDen mest basale definisjonen på skolevegring baserer seg ganske enkelt på hvor mye ubegrunnet fravær som skal til for at det kvalifiserer som bekymringsfullt. Professor Christopher Kearney fra Universitetet i Nevada i USA regnes av mange som den mest toneangivende internasjonale forskeren på skolevegring, og hans tilnærming har hatt stor gjennomslagskraft også i Norge. Han definerer «bekymringsfullt fravær» slik:1. Eleven har mer enn 25 prosent fravær i løpet av to uker.2. Eleven har store problemer med å delta i timene i minst to uker, og det gir betydelige problemer for ungdommens eller familiens daglige rutiner.3. Eleven har minst ti fraværsdager i løpet av 15 uker av et skoleår. Nå kan selvsagt et slikt fravær skyldes flere forhold, så la oss stramme skruene et par omdreininger til og bli litt mer spesifikke. I Norge er det særlig to personer som går igjen som autoriteter på skolevegringsfeltet i dag: Den ene er Jo Magne Ingul, førsteamanuensis ved NTNU og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i...

In this book, Professor Ole Jacob Madsen analyses the implications of Scandinavia's current concern for the mental health problems of adolescents, said to be struggling in the face of increasing demands for achievement and success. It critically examines our understanding of this so-called “achievement generation”, questioning whether today’s youth are really worse off than previous generations and how we have come to believe that this is so. The author’s wide-ranging investigation draws on a large body of research, as well as considering socio-political, historical and regional factors that might be affecting the resilience and mental health among young people. It also provides original psycholinguistic studies of popular media concepts associated with these issues including: “the achievement generation”, “pathological perfection” and “the good girl syndrome”. Deconstructing Scandinavia’s “Achievement Generation” presents an engaging contribution to key debates around therapeutic culture and society in the 21st century. It will appeal to students and scholars of critical and social psychology, sociology, anthropology, philosophy; as well as to those working in education, social work and mental health.

Kan skolen lære oss å mestre livet? Fra høsten 2020 kommer folkehelse og livsmestring inn i læreplanen i den norske skolen. Denne oppdateringen av Kunnskapsløftet er hilst velkommen av elever og lærere, helsepersonell og samtlige politiske partier. Men lar egentlig livet seg mestre? Er mestring en god målestokk for hvordan vi bør leve? Og vil livsmestring som tema i skolen svare på de vanskene barn sliter med i dag? Psykolog og filosof Ole Jacob Madsen mener at innføringen av livsmestring i skolen viser en tendens i vårt samfunn til å legge stadig mer ansvar på individet. Og til at problemer som egentlig bør løses politisk, blir noe enkeltmennesket - i dette tilfellet barna våre - selv må håndtere. Det virker enklere å lære dem å takle presset, enn å faktisk redusere det. Men er vi bare i ferd med å lage enda en arena der barna skal prestere?

The Psychologization of Society explores the manner in which psychology has increasingly crept into everyday life, with nature reduced to a source of mental health, the belief in God motivated by health not salvation, sin and evil turned into psychiatric diagnosis and the market economy being primarily driven by psychology. Showing that Norway, like the United States and Great Britain, is currently subjected to a psychological worldview or "therapeutic ethos," Madsen examines an array of spheres such as media, law, religion, self-help literature and cosmetic surgery to shed light on the ways in which the therapeutic ethos, rather than simply "triumphing" over them, actually blends in with regional norms and values. A study of the psychological imprint on Western countries as a form of the global democratisation of psychologised self-care, this book explores the boundless struggle to be the "best version of yourself" in contemporary neoliberal culture. As such, it will appeal to scholars of sociology, psychology and cultural and media studies with interests in therapeutic discourses and paradoxes of health.

«Denne boka om de unges psyke bør - nei MÅ - du lese.» Cathrine Krøger, «Dagbladet»«På den annen side forklarer Madsen [¿] at diskusjonen om ungdommens tilstand til sjuende og sist dreier seg om hvordan vi alle har det, og hvor vi som samfunn er på vei. Det er ytterligere et argument for å lese Generasjon prestasjon.» Jan Oscar Bodøgaard, Bedre skole 1/2019«Madsen leverer med denne boken et tiltrengt kritisk bidrag til diskusjonen om unge i dag.» Kristoffer Chelsom Vogt, Apollon 1/2019«Eksisterer `Generasjon Prestasjon¿? Gjennom en intelligent og mangefasettert analyse utfordrer Ole Jacob Madsen våre fordommer om fenomenet.» Joanna Rzadkowska, Bokvennen, januar 2019«Å fordype seg i boka Generasjon prestasjon er et `must¿ for alle som har med barn og unge å gjøre.» Ingeborg Tveter Thoresen, forebygging.no, januar 2019 «Professor Madsen spør hva som må gjøres for at ungdom skal få det litt bedre. Tja, kanskje et bidrag kunne vært å få denne boka på ungdomsskolepensum, professor?» Cecilie Ann Molvik Markvoll, Sykepleien 1/2019Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook. For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press. Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne. Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre. Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

The Psychologization of Society explores the manner in which psychology has increasingly crept into everyday life, with nature reduced to a source of mental health, the belief in God motivated by health not salvation, sin and evil turned into psychiatric diagnosis and the market economy being primarily driven by psychology. Showing that Norway, like the United States and Great Britain, is currently subjected to a psychological worldview or "therapeutic ethos," Madsen examines an array of spheres such as media, law, religion, self-help literature and cosmetic surgery to shed light on the ways in which the therapeutic ethos, rather than simply "triumphing" over them, actually blends in with regional norms and values. A study of the psychological imprint on Western countries as a form of the global democratisation of psychologised self-care, this book explores the boundless struggle to be the "best version of yourself" in contemporary neoliberal culture. As such, it will appeal to scholars of sociology, psychology and cultural and media studies with interests in therapeutic discourses and paradoxes of health.

Er psykologprofesjonen tjent med å logre for et liberalistisk menneskesyn, der mer individuell behandling er den primære løsningen på samfunnets helseutfordringer? Økonomiekspertene maner om «psykologien i boligmarkedet». «Gud» er nå å anse som en coach eller terapeut ifølge progressive krefter i kirken. Terapirommet er ikke lenger bare et yndet sted for fiksjonen, men også «ekte» behandling er blitt underholdning i og med NRKs-gruppeterapiserie «Jeg mot meg». Norges Fotballforbund avsatte tidenes mest suksessrike landslagssjef, Egil Olsen, med Per-Mathias Høgmo, som i motsetning til systemteoretikeren «Drillo», viet spillernes «indre liv» atskillig interesse og introduserte dem for mindfulness. Og Norsk Psykologforening har endelig fått en helseminister som «bryr seg om dem» i Høyres Bent Høie. Disse og andre temaer tas opp i 2. utgaven av Den terapeutiske kultur.«Det er en god og velskrevet bok som er lett å anbefale.»«Fontene» 2/2017«Forfatterens omfattende kunnskap, evne til konkretisering og popularisering, samt vilje til konfrontasjon, gjør denne utgivelsen både udiskutabelt relevant, uvanlig underholdende og etter denne anmelderens mening obligatorisk for alle behandlere, uavhengig av om man er enig i forfatterens politiske grunnsyn.»«Tidsskrift for Den norske legeforening» 2017Ole Jacob Madsen (f. 1978) er førsteamanuensis i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

This book provides an analysis of the social representations of leading self-help genres, including neurolinguistic programming, cognitive self-help therapy, mindfulness, self-management, self-esteem, self-leadership and self-control. Exploring the globalised therapeutic culture of today, the book argues that psychology as ‘science’ is often abandoned to aid the individual pursuit for self-realization and self-optimization. Opposing the view that self-help culture is external to psychology, Madsen argues that it is firmly embedded within psychology, playing an important role in people’s lives. Each chapter traces and critically interprets a range of self-help philosophies and techniques, examining the claims of self-help literature to represent the most innovative psychological, medical or neurobiological research. Discussing each genre in turn, chapters examine key research alongside self-help literature to explore the effectiveness and impact of leading self-help genres in various social contexts and environments. The book offers a contemporary critical overview of issues concerning self-help, combining critical psychology with the theory of social representation to provide a broad perspective on self-help as a valid psychology. Optimizing the Self will be of interest to academics, researchers and postgraduate students in the fields of social representation, critical and cultural psychology and theory, clinical psychology, and the sociology of culture and science. The book will also be of use to critical and cultural psychologists and theorists, as well as clinical psychologists.

This book provides an analysis of the social representations of leading self-help genres, including neurolinguistic programming, cognitive self-help therapy, mindfulness, self-management, self-esteem, self-leadership and self-control. Exploring the globalised therapeutic culture of today, the book argues that psychology as ‘science’ is often abandoned to aid the individual pursuit for self-realization and self-optimization. Opposing the view that self-help culture is external to psychology, Madsen argues that it is firmly embedded within psychology, playing an important role in people’s lives. Each chapter traces and critically interprets a range of self-help philosophies and techniques, examining the claims of self-help literature to represent the most innovative psychological, medical or neurobiological research. Discussing each genre in turn, chapters examine key research alongside self-help literature to explore the effectiveness and impact of leading self-help genres in various social contexts and environments. The book offers a contemporary critical overview of issues concerning self-help, combining critical psychology with the theory of social representation to provide a broad perspective on self-help as a valid psychology. Optimizing the Self will be of interest to academics, researchers and postgraduate students in the fields of social representation, critical and cultural psychology and theory, clinical psychology, and the sociology of culture and science. The book will also be of use to critical and cultural psychologists and theorists, as well as clinical psychologists.

In what ways has psychology become more influential in Western society? In this book author Ole Jacob Madsen considers the notion of a ‘Therapeutic Turn’ in Western culture – the tendency for psychology to permeate ever new spheres within society. The Therapeutic Turn evaluates the increasing prevalence of psychology in several areas of Western society: Western consumer culture, contemporary Christianity, self-help, sport and politics. Madsen proposes that there are problematic aspects to this development which are seldom recognised due to a widely held assumption that ‘the more psychology, the better for everyone’. A recurring concern with psychological solutions is that they often provide individual solutions to structural problems. As a result, psychologists may be inadvertently increasing the burden on the shoulders of the people they are meant to help and, at the same time, our capacity to understand individual suffering in the light of major historical and political changes in society is becoming increasingly clouded. The Therapeutic Turn presents an accessible and engaging critique of the influence of psychology within Western society. It will appeal to a broad audience of students, academics and lay readers interested in this aspect of modernity and contemporary society, and it will also be of great interest to practitioners and therapists.

In what ways has psychology become more influential in Western society? In this book author Ole Jacob Madsen considers the notion of a ‘Therapeutic Turn’ in Western culture – the tendency for psychology to permeate ever new spheres within society. The Therapeutic Turn evaluates the increasing prevalence of psychology in several areas of Western society: Western consumer culture, contemporary Christianity, self-help, sport and politics. Madsen proposes that there are problematic aspects to this development which are seldom recognised due to a widely held assumption that ‘the more psychology, the better for everyone’. A recurring concern with psychological solutions is that they often provide individual solutions to structural problems. As a result, psychologists may be inadvertently increasing the burden on the shoulders of the people they are meant to help and, at the same time, our capacity to understand individual suffering in the light of major historical and political changes in society is becoming increasingly clouded. The Therapeutic Turn presents an accessible and engaging critique of the influence of psychology within Western society. It will appeal to a broad audience of students, academics and lay readers interested in this aspect of modernity and contemporary society, and it will also be of great interest to practitioners and therapists.

Ole Jacob Madsen gransker selvhjelpskulturens idealer: nevrolingvistisk programmering, kognitiv selvhjelp, mindfulness, selvledelse, selvfølelse og selvkontroll. Er disse toneangivende retningene bærekraftige i lengden? Selvhjelpslitteraturen speiler og former samtiden. Her møtes kommersielle, religiøse, vitenskapelige og ideologiske krefter og kappes om lesernes oppmerksomhet. De gir ulike oppskrifter for hvordan du skal leve livet ditt. I fraværet av ytre påbud om hva som er riktig å gjøre, får selvhjelpslitteraturen en fortrolig plass i stadig flere menneskers liv. Til tross for dette har den til nå i liten grad vært gjenstand for analyse. Boka gir derfor en oversikt og diskuterer kritisk de mest utbredte formene for psykologisk selvhjelpslitteratur. Boka henvender seg til psykologistudenter, klinikere, og andre interesserte. "Det man i alle fall kan si, er at det er en sjeldent vakker fugl i det norske forskningsformidlingsaviarium; Madsen skriver seriøst og innsiktsfullt, men samtidig slik at alle oppegående mennesker bør kunne henge med. Det er forbilledlig." Kristian Bjørkdahl, «Tidsskrift for Norsk Psykologforening», nr.12 2014