Pål Veiden

Østerrike - et land midt i Europa. En gang et rike av mange nasjonaliteter, i dag en liten, velstående republikk. Østerrike-bildet er vakker natur og høykultur i byer som Wien og Salzburg. Et historisk blikk bak klisjeene viser at dette landet har fremstått i vidt forskjellige tapninger; fra det joviale keiserriket, via brutal klassekamp, fascisme og nazisme. Hitler lærte sitt jødehat i Wien, og mang en østerriker jublet da diktatoren tok sitt østerrikske hjemland tilbake i det tyske riket. I 1945 var alt glemt. Gamle fiender lot som de var venner, og den nye republikken ble suksess. Glemt var borgerkrig og diktatur, nå gjaldt det store partnerskap av alle gode krefter. Så ble Kurt Waldheim valgt til president og levnet begynte. Senere vant høyrepopulistene valg etter valg, uten å få ordentlig fotfeste, ikke før 2017. Kunne landet kombinere dette med en historisk selvransakelse? Og hva med landets rolle i Europa? Landet uten egenskaper har alle muligheter. Pål Veiden er sosiolog, med doktorgrad om Østerrike. Han er ansatt som førsteamanuensis ved OsloMET.

Fenomenologisk metode er ofte omtalt i lærebøker i samfunnsvitenskapelig metode, men hva innebærer det å anvende denne metoden? Den blir ofte beskrevet som en av flere fortolkende metoder, men er det egentlig presist? I boken blir fenomenologisk metode beskrevet som en egen metode: Hvordan vi kan få bedre innsikter ved å forsøke å avdekke fenomenet vi studerer, og samtidig kaste lys over vår egen posisjon som utforsker. Fenomenologisk metode forsøker å «oversette» noen av de filosofiske innsiktene fra filosofer som Husserl og Sartre til praktisk metode, gjennom å drøfte konkrete empiriske fenomen som lyd, lukt og tristhet. Fenomenologisk metode er skrevet for studenter og forskere innen samfunnsvitenskapelige fag.

Émile Durkheim (1858–1917) var samholdets og solidaritetens tenker. Han er grunnleggeren av den moderne sosiologien – vitenskapen som undersøker forholdet mellom kollektivet og individet. Durkheim begrunnet sosiologien i rasjonalisme og empiri: Samfunnslivet kunne studeres som en utvendig størrelse, på linje med studier av naturlige fenomener. Durkheims tenkning har blitt og blir diskutert og kritisert, men knapt noen annen samfunnstenker er like sentral når vi skal analysere fenomen som samhold, integrasjon og rasjonell organisering av samfunnslivet. I denne boken drøftes det moderne arbeidslivet i lys av Durkheims samfunnsanalyse.

Aspekter ved den nye høyreradikalismen er basert på en tale som Theodor W. Adorno holdt i 1967, og som ble utgitt for første gang av Suhrkamp forlag i 2019, sammen med et etterord av den tyske historikeren Volker Weiss. Adornos analyser fra 1967 er forbløffende aktuelle og gir samtidig et tidsbilde fra 1960-tallet. De samfunnsmessige forutsetningene for fascismen består fremdeles, fremholdt Adorno. I dag kan vi stille spørsmålet om det stemmer, eventuelt i hvilken grad. Høyreradikalismen er til stede nå som da, samtidig som den har tatt nye former, begrunnet i nye årsaker. Adornos analyser er et intellektuelt sterkt utgangspunkt for en videre debatt om høyreradikalismen. Pål Veiden har oversatt teksten og skrevet forord til denne utgivelsen.

Max Weber er en klassiker innen samfunnsvitenskapene. Hans analyser av byråkrati, religion og stat har hatt stor innflytelse innen statsvitenskap, sosiologi og organisasjonsrelaterte fag. I år er det 100 år siden Webers død. Hva betyr han i dag for analysen av det moderne samfunn? I denne boken blir Webers tenkning introdusert og fortolket opp mot aktuelle perspektiver, også inkludert betraktninger om samfunnsvitenskapenes metoder og etikk.