Pär Lagerkvist

Bröllopsfesten och andra noveller.

Boka inneholder de to programskriftene "Ordkonst och bildkonst" (1913) og "Modern teater" (1918). I førstnevnte programskrift gir forfatteren uttrykk for sitt syn på moderne diktning, og boka vakte stor oppmerksomhet. I Sverige utløste den en heftig debatt, som en av de første modernistiske manifester i Norden.

Pär Lagerkvists gådefulde skrift Ordkunst og billedkunst fra 1913 udfolder kunstneriske visioner om slægtskabet mellem litteratur og billedkunst, som kan ses praktiseret i den samtidige digtsamling Motiv. Lagerkvist er tidligt i århundredet eksponent for en metafysisk linje i modernismen, der har sit udspring hos den franske filosof Henri Bergson, og som i sin kerne er optimistisk og konstruktiv. Det er en linje, der kun i ringe grad har sat sig igennem i en dansk fortolkning af litteratur- og kunsthistorie al den stund, at en kulturradikal forvaltning af såvel danske som udenlandske kunstneriske manifestationer har været normen i det 20. århundrede. Bogen indeholder analyser af malerier af Cézanne, Picasso, Matisse og Rousseau, som redegør for forbindelsen til den metafysiske linje i europæisk modernisme. Lagerkvists udsagn kan virke blodrige og okkulte for en antiseptisk dansker, men de er uomgængelige, hvis man vil forstå de væsentlige antirationalistiske forudsætninger for eksempelvis kubisme og ekspressionisme i det 20. århundrede. Endvidere er det aktuelle og relevante synspunkter i den nutidige kulturdebat. Værkerne foreligger her for første gang på dansk.

I november 1913 publicerade den unge Pär Lagerkvist det manuskript som han hade haft liggande i över ett halvt år och givit titeln Ordkonst och bildkonst, om modärn däkadans - om den modärna konstens vitalitet. Det var skrivet i det förnyade skriftspråk som Lagerkvist utvecklat i en önskan att kunna avbilda ljudets sanna form. Den äldre och mer etablerade kritikern August Brunius skrev förordet. Manuskriptet kom till under intryck av den unga modernismen och blev dess stridsskrift i 10-talets svenska kulturdebatt. Faksimilutgåva, med ett efterord av Tom Sandqvist.

This collection of stories written over a period of more than thirty shows the deep seriousness and astonishing versatility of Par Lagerkvist's imagination. From the commonplace charm of the title story, to the searing futuristic satire of "The Children's Campaign, " to the disquieting fantasy of "The Lift That Went Down to Hell, " we see that Lagerkvist admits no settled boundaries between fact and fable. In this he is a poet for whom fantasy permeates the actual and "reality" can take on the dimensions of the fabulous. Life is, to him, a system of dark paradoxes; but there is also the good -- "a quiet, everyday radiance that mankind always had difficulty noticing and setting a value on."

"I have noticed that sometimes I frighten people; what they really fear is themselves. They think it is I who scare them, but it is the dwarf within them, the ape-faced manlike being who sticks up his head from the depths of their souls." P r Lagerkvist's richly philosophical novel The Dwarf is an exploration of individual and social identity. The novel, set in a time when Italian towns feuded over the outcome of the last feud, centers on a social outcast, the court dwarf PIccoline. From his special vantage point Piccoline comments on the court's prurience and on political intrigue as the town is gripped by a siege. Gradually, Piccoline is drawn deeper and deeper into the conflict, and he inspires fear and hate around him as he grows to represent the fascination of the masses with violence.