Per Erik Olsen

Under andre verdenskrig var Ukraina gjenstand for de hardeste kampene på Østfronten. Gjennom tre lang år kjempe Den røde armé og tyske Wehrmacht, mot hverandre på ukrainsk grunn. I denne boka får du historien om verdens største panserslag, slaget ved Dubno i 1941. Her var det langt flere stridsvogner og panservogner som kjempet mot hverandre, enn ved slaget om Kursk i 1943. Slaget om Kyiv, som jo Putin ville å erobre første dagen av angrepet 24. februar i år, var en hard nøtt også for de tyske divisjonene. Kampene var l harde, men til slutt klarte Armégruppe Sør å omringe byen med over 600 000 sovjetiske soldater lukket inne i lommet. Dette ble det største nederlaget for Stalin under hele krigen. Videre tar vi fram slaget om Kharkov i 1942. Denne byen skulle erobres og gjenerobres flere ganger. Vinteren 1943 sto det harde kamper i de samme områdene som russere og ukrainere kjemper i dag. Ved Zaporozje sto de sovjetisk styrken og presset på og det skulle vise seg at selveste Hitler var på besøk ikke langt unna, i hovedkvarteret til feltmarskalk Eric von Manstein. Dramatiske dager på Østfronten her altså. Den neste artikkelen gir en samlet framstilling over hele 1943 på Østfronten Sør etter Stalingrads falt. Artikkelen gir nyttig oversikt over det mest avgjørende året der krigen snur i sovjetisk favør. Siste artikkel er om luftkampene over Kuban i 1943, som ligger sør-øst for Krimhalvøya. Vi tar denne med for å vise hvor viktig Krim også var under denne krigen. Fotografier - illustrasjoner - malerier - kart

Denne utgaven ser på en del av de store slagene romerne utkjempet, både under Julius Cæsar og flere andre kjente feltherrer.

Vardås fort – eller Marine Küsten Batterie 6/501 Nötterö, som tyskerne kalte anlegget – var et av de største og mest ambisiøse kystfortene som ble bygget i Norge under andre verdenskrig. Arbeidet startet i 1944, men da freden kom i mai 1945, sto fortet fortsatt uferdig. Likevel var ikke historien over. Tvert imot begynte et nytt og dramatisk kapittel. Det norske forsvaret sto overfor et avgjørende spørsmål: Skulle det enorme fortet fullføres og tas i bruk, eller skulle hele prosjektet oppgis? Problemet var at hovedbevæpningen besto av franske 38-centimeters kanoner som Frankrike ønsket tilbake etter krigen. Resultatet ble en av de mest omfattende og krevende militærtekniske operasjonene i norsk etterkrigstid. I årene 1949–1950 ble de 150 tonn tunge kjempekanonene skiftet ut. Da Forsvaret senere prøveskjøt de nye kanonene, fikk det et skjebnesvangert resultat som fortsatt huskes av mange på Nøtterøy. Denne boken forteller den fascinerende historien om Vardås fort – fra tysk storstilte byggeplaner og krigens siste måneder, til de norske vurderingene, ombyggingene og den videre skjebnen til anlegget. Gjennom dokumenter, fotografier og øyenvitneskildringer følger vi historien til et av Norges mest imponerende kystfort. I dag ligger restene av Vardås fort fortsatt på Nøtterøy som et monument over en tid da enorme kanoner og massiv ildkraft ble ansett som nøkkelen til å stanse en angriper. Fortet er i dag et unikt kulturminne og et spennende reisemål for alle med interesse for militærhistorie, lokalhistorie og historien om de norske og tyske kystfortene.

Operasjon Weserübung - Angrepet på Norge og Danmark 9. april 1940Tidlig på morgenen tirsdag 9. april 1940 ble de to nøytrale landene Norge og Danmark brutalt overfallav Tyskland. I måndene før angrepet hadde det foregått en sakt, men sikker oppbygning til at noe komtil å skje. For det norske og danske folk, og landene spolitikere og militære, kom angrepet fullstendigoverraskende. Men - var det egentlig så overraskende at Hitler valgte å angripe og erobre Danmark ogNorge? Denne boken tar oss med 50 år tilbake, til 1890, og redegjør for hvor viktig Skandinavia ble forTyskerne. Vi får hele historien om oppbyggingen av den tyske marinen og landets stormaktsambisjoner. Vi ser på hvordan føste verdenskrig la grunnlaget for angrepet på Norge og Danmark. Vi viser hvordanpolitikerne handlet og hvordan planleggingen skjedde. Dette er den fulle og hele historien, som tidligereikke er blitt fortalt i en og samme bok.

Etter nederlaget i Vinterkrigen 1939-40, hadde Finland måttet avstå store landområder til Sovjetunionen. FortsettelseskrigenFinnene opplevde krigen som svært urettferdig og nedverdigende. Over 400 000 finner ble nødt til å flykte fra sine hjem, i områdene i Karelen og øst for Salla. Da Hitler vendte blikk sitt mot Sovjetunionen i 1940 og begynte å planlegge et massivt felttog for å knuse bolsjevismen, tok han med finnene på laget. Planen var at finnene skulle erobre tilbake de tapte områdene i Karelen og samtidig hjelpe tyskerne med å erobre Leningrad. De finske lederne, med marskalk Mannerheim i spissen for de militære styrkene, ville gjerne være med for å vinne tilbake områdene, men de ønsket ikke å gå lengre enn til den gamle grensen. Operasjon Barbarossa startet den 22. juni 1941, og finnenes angrep ble iverksatt noen få dager senere. Krigen skulle komme til å vare i over tre år og de største og hardeste slagene i Nordens historie ble utkjempet - før finnene igjen fikk sin selvstendighet. Fotografier - illustrasjoner - kart

I Finnmark var det mange mennesker som hadde et tett og nært forhold til Sovjetunionen og mange var kommunister. Det er ikke veldig rart om vi ser på historien til Finnmark og gamle Russland og den handel som hadde pågått her i århundre. Tyskerne kom med en voldsom kommunistforakt og flere av de norske kommunistene rømte over til Fiskerihalvøya, og videre til Murmansk, for å komme i sikkerhet. Flere av dem ble tatt som spioner, av de svært mistenksomme NKVD - Stalins hemmelige politi. Da Hitler iverksatte Operasjon Barbarossa i juni 1941 snudde stemningen og mange av de norske kommunistene ble overtalt til å bli partisanere som skulle kjempe for Sovjetunionen i Norge. I alt 44 menn og kvinner deltok i partisankrigføringen gjennom årene 1941 til 1944. De fleste ble drept og i tillegg ble mange av deres hjelpere og familie arrestert, fengslet og henrettet. Historien om de norske Finnmarkspartisanerne er en historie om heltemot og grusomme skjebner. Dette var mennesker som kjempet for Norge og friheten, selv om de hadde en annen politisk overbevisning enn det som var stuerent da krigen sluttet.

Sent på kvelden den 8. april 1940 kom det lille norske bevokningsfartøyet Pol III i kamp med den tyske torepdojageren Albatross. Kapteinen på Pol III, Leif Welding Olsen, mistet livet, og mannskapet ble tatt til fange. De klarte likevel å alarmere de andre norske marinefartøyene i Oslofjorden og kystfortene i fjorden ble satt i alarmberedskap. Kampene i Oslofjorden skulle rase i flere dager før det siste fortet overga seg den 14. april. Kampene på Horten havn var blant de aller hardeste under angrepet på Norge, de første dagene. Flere nordmenn og tyskere falt, skip ble senket og sivile måtte flykte. Det norske forsvaret tok opp kampen - mot alle odds - og var med på sikre at Kongen og regjeringen kom seg unna, og at de norske styrkene på Østlandet kunne mobilisere til motstand. Historien er lite kjent og fortelles her i sin helhet for første gang. Fotografier - illustrasjoner - malerier - kart

Tidlig på morgenen den 4. mars 1941 fosset fem britisk jagere sammen med to troppetransportskip inn i Vestfjorden i Lofoten. I løpet av få timer var Brettesnes, Svolvær, Henningsvær og Stamsund okkupert av 500 britiske kommandosoldater, 50 britiske ingeniørsoldater og 52 nordmenn, under ledelse av kaptein Martin Linge. Dette var det første store kommandoraidet i historien og det skulle ikke bli det siste. Oppdraget var å sprenge mest mulig av den krigsviktige fiskeoljeindustrien i Lofoten, sammen med å senke flest mulig skip som tyskerne brukte, ta tyske fanger, fange norske nazisympatisører og hente ut frivillige nordmenn som ville slåss for Norge. Raidet varte i sju timer og ble sett på som en enorm suksess. Raidet forløp rolig og smertefritt for kommandosoldatene, men represaliene for befolkningen i etterkant var harde. I tillegg var 18 fabrikker ødelagt, 3 millioner liter fiskeolje satt fyr på i tillegg til at nesten 20 000 tonn skipstonnasje var senket.

Kokka 5.15 tirsdag 9. april 1940 angrep Tyskland det nøytrale Norge. I år er det 80 år siden. De norske politikerne og det norske forsvaret var ikke forberedt på angrepet. Til tross for dette klarte en del norske befalingsmenn og politikere å tenke klart og handle raskt. De gjorde alt de kunne for å slå tilbake det tyske angrepet. Mange steder lyktes de og dette gjorde at de norske forsvarsstyrkene rundt om i landet fikk tid på seg til å mobilisere. Kanonene på Oscarsborg senket Blücher og Kongen og Regjeringen kom seg unna, men det var mye heroisk motstand mange andre steder i landet som fortjener oppmerksomhet. Vi har viet denne jubileumsutgaven til de som sto opp og gjorde en motstand som var formidabel. Vi vant ikke krigen, men vi vant vår ære. Boken inneholder unike bilder som tidligere aldri har vært publisert.

Hitlers panser - Panzer I til Panzer IV Da andre verdenskrig brøt hadde Hitler det mest effektive panservåpenet verden hadde sett. Taktikken var i å utnytte de små og mellomstore panservognene til å bryte igjennom de alliertes linjer og skape kaos og seier på kort tid. Tyskerne kalte det bevegelseskrig, mens navnet taktikken fikk var Blitkrig. I denne Blitkrigen sto panservognene sentralt. De første årene av krigen hadde tyskerne kun lette og mediumtunge panservogner. Disse vognene skulle bli ryggraden i det tyske panservåpenet og kom til å kjempe på alle fronter der tyske soldater slåss. De minste typene, Panser I og Panser II, var allerede i 1940 for små og lette til å møte sine fiender, men de fortsatte å bli brukt helt fram mot krigens slutt. Mange ble bygget om til pansrede støttekjøretøyer, mens andre ble panservernvogner og artillerivogner. Panser III og IV var arvtageren etter de to første panservognene og disse skulle komme til å bli ikoniske på slagmarkene rundt i Europa og var arbeidshestene som ikke sluttet å kjempe før krigen endelig var slutt i mai 1945. Fotografier - illustrasjoner - malerier

Klokka 3.15 søndag 22. juni 1941 iverksatte Hitler det største felttoget verden noen gang har sett. 3,5 millioner soldater fra Tyskland og deres allierte, gikk til angrep på Sovjetunionen langs en front som strekker seg fra Barentshavet i nord til Svartehavet i sør. Over 3500 panservogner, 4000 fly og tusenvis av kanoner hamert løs på de sovjetiske stillingene langs fronten. Med voldsom kraft slo de tyske panseravdelingene seg igjennom Den røde armés forsvarslinjer og erobret mil etter mil med sovjetisk land. Hundretusenvis av sovjetiske soldater ble drept eller tatt til fange, jøder ble henrettet og andre sivile drept i tusentall. Kampen var nådeløs og grusom. Hitler og hans generaler hadde håpet på at krigen skulle være over før jul, men det skulle vise seg å slå feil. Her er historien, i tekst og bilder, om de første avgjørende seks månedene av felttoget som varte i nesten fire år. Boken er rikt illustrert med bilder og kart.

Da de norske Frontkjemperne for første gang ble satt inn i krigen på Østfronten, var dette i Divisjon Wiking. Denne divisjonen ble satt opp med unge menn fra Norge, Danmark og Nederland. Divisjonen er en av de mest kjente og fryktede, og slåss gjennom hele krigen mot russerne.

Den bakenforliggende årsaken til krigen i Stillehavet var det japanske imperiets voksesmerter. Helt siden landet innledet en radikal moderniseringsprosess i 1868, ble det klart at landet manglet råvarer for å kunne gjennomføre industrialisering og militær opprustning. Løsningen ble ekspansjon som i første omgang gikk ut over Korea og Kina. Den eneste løsningen japanerne da så var å vinne kontroll over oljekildene i Nederlandsk Østindia (Indonesia), men først måtte de slå til hardt mot USAs Stillehavsflåte, i et forsøk på å avskrekke giganten fra å gripe ytterligere inn mot deres planer. 7.desember 1941 gikk japanske fly på vingene fra hangarskip i Stillehavet og angrep USAs Stillehavsflåte i Pearl Harbor på Hawaii. Til støtte for sin allierte, Japan, erklærte Hitler samtidig krig mot USA. Nå fulgte en rekke raske japanske angrep på amerikanske og europeiske besittelser i Øst-Asia. Filippinene, Malaya, Indonesia, Singapore og praktisk talt hele Burma falt i japanernes hender før midten av mai 1942. I tillegg ble mindre øyer i Stillehavet også erobret slik at de allierte var trengt tilbake til en linje fra India; Sri-Lanka; Sørlige Ny-Guinea; Salomonøyene og Midway.

Den 30. november 1939 angrep Sovjetunionen sin lille nabo i vest: Finland. Finland ville ikke gå med på å avgi land til Stalin og hans kommunistiske regime. Den Røde armé angrep med flere hundre tusen mann på flere steder samtidig over den finsk-sovjetiske grensen. Styrkeforholdene var umenneskelige og finnene hadde i all hovedsak bare gamle våpen å forsvare seg med. Nærmest med dødsforakt og den ukuelige finske "sisu" slåss finnene på en måte verden ikke har sett siden sparta-soldatene ved Thermopylæi 480fkr. da de slåss mot den inntrengende perserhæren. Finnene stoppet alle sovjetiske forsøkt på å ta landet gjennom hele desember og januar. Da hadde de drept sovjetiske soldater i tusenvis langs hele grensen. I januar ble detstille før det braket løs igjen med et nytt voldsomt angrep over det Karelske neset. Sammen med finnene slåss det også mange frivillige fra hele verden. Ikke minst fra Norge kom det over 700 mann. Boken er rikt illustrert med bilder, malerier og kart.

Sent på kvelden den 8.april 1940 kom det lille norske bevokningsfartøyet Pol III i kamp mot den tyske torpedojageren Albatros. Kapteinen på Pol III mistet livet og mannskapet ble tatt til fange. De klarte allikevel å alarmere de andre norske marinefartøyene i Oslofjorden og kystfortene ble satt i alarmberedskap. Kampene i Oslofjorden skulle rase i flere dager før det siste fortet overga seg den 14. april.

Etter nederlaget i Vinterkrigen 1939-40, hadde Finland måttet avstå store landområder til Sovjetunionen. Da Hitler vendte blikket sitt mot Sovjet i 1940, tok han finnene med på laget. Operasjon Barbarossa startet den 22. juni 1941, og finnenes angrep ble iverksatt noen få dager senere. Krigen skulle komme til å vare i over tre år, og de største og hardeste slagene i Nordens historie ble utkjempet - før finnene igjen fikk sin selvstendighet.

Tidlig på morgenen den 4. mars 1941 fosset fem britisk jagere sammen med to troppetransportskip inn i Vestfjorden i Lofoten. I løpet av få timer var Brettesnes, Svolvær, Henningsvær og Stamsund okkupert av 500 britiske kommandosoldater, 50 britiske ingeniørsoldater og 52 nordmenn, under ledelse av kaptein Martin Linge. Dette var det første store kommandoraidet i historien og det skulle ikke bli det siste. Oppdraget var å sprenge mest mulig av den krigsviktige fiskeoljeindustrien i Lofoten, sammen med å senke flest mulig skip som tyskerne brukte, ta tyske fanger, fange norske nazisympatisører og hente ut frivillige nordmenn som ville slåss for Norge. Raidet varte i sju timer og ble sett på som en enorm suksess. Raidet forløp rolig og smertefritt for kommandosoldatene, men represaliene for befolkningen i etterkant var harde. I tillegg var 18 fabrikker ødelagt, 3 millioner liter fiskeolje satt fyr på i tillegg til at nesten 20 000 tonn skipstonnasje var senket. Til tross for at det ikke ble kamper med tyske soldater er raidet regnet for å være et av de viktigst raidene under andre verdenskrig. Boken tar for seg bakgrunnen og forberedelsene, gjennomføringen og de strategiske virkningene som kom i kjølevannet av aksjonen. Boken er rikt illustrert med kart og bilder.

Sommeren 1941 gikk Hitler til angrep på Sovjetunionen. Det største felttoget i verdenshistorien var en realitet. Fra Finnmark og Nord-Finland gikk også tyske og finske styrker til angrep Sovjetunionen med mål å bryte den viktige forsyningslinjen som gikk fra Murmansk og til den sovjetiske fronten i sør. Det ble en kamp på liv og død i verdens mest ugjestmilde klima med snø og stormer midt på sommeren og 30 graders varme og millioner av mygg. Dette er historien om et fire måneders felttog som endte i ingenting. Boken er rikt illustrert med kart og bilder.

Klokka 03.15 søndag 22. juni 1941 iverksatte Hitler det største felttoget som verden noen gang har opplevd. Til å begynne med valset de tyske styrkene frem og knuste en hver motstand de møtte på de russiske steppene, landsbyene og store byer som Kiev og Smolensk. Hitler hadde satset på at krigen skulle være over før jul, men det skulle raskt vise seg at russerne var lang tøffere og mere utholdende enn han hadde sett for seg. De tyske styrkene kjørte seg fast i den russiske sølen og sprengkalde vinteren. Det kom til de blodigste og mest brutale kampene verden noen gang har sett. Boken tar for seg en serie av de hardeste slagene. Kampene om Kiev, Kharkov, Moskva, Kursk, Kuban og Berlin. Boken er rikt illustrert med bilder, malerier og kart.