Per Petterson

Edvard Munchs Freia-frise ble installert i kvinnekantinen på Freia sjokoladefabrikk i 1923. Over 100 år senere forlater de 12 maleriene fabrikken og vises på MUNCH i utstillingen Edvard Munch og sjokoladefabrikken. I boken belyses frisen fra nye perspektiver: Kurator Ana María Bresciani setter verket inn i en sosial og kunsthistorisk sammenheng, mens forfatter Marta Breen gir stemme til fabrikkens mange kvinner. Forfatter Per Petterson skriver om sin mor som jobbet på Freia, og om sitt eget møte med Munchs kunst. Chipo Dendere, spesialist i afrikanske studier, ser på den historisk belastede kakaoindustrien, mens malerikonservatorene Lina Wulff Flogstad og Mie Mustad gir et sjeldent innblikk i konserveringsarbeidet bak utstillingen. Boken viser hvordan Freia-frisen både taler om sin tid og til vår egen – om kunst, arbeid og fellesskap.

Det er ikke lett i dag å forklare hvorfor jeg trudde det var mulig, å romme så mye kjærlighet. Jeg kunne gjort ting annerledes, selvfølgelig, tenkt annerledes, men det var ikke lett den gangen å holde alle ting sammen og på samme tid skille dem fra hverandre, i en så stor sirkel av liv, i de få månedene; på en måte som en hel epoke, på en annen måte bare noen øyeblikk, men det er vanskelig å skulle si at jeg angrer, fordi det burde ha vært mulig. Og hvis noen spør, hva ville du ha sagt, hvis det var kona di det gjaldt, og ikke deg. Da ville jeg ha svart: Det er ikke det jeg snakker om. Er det mulig å gjøre opp for en urett man begikk for så lenge siden? Og i så fall: Hvem gjør man det for - den andre, eller seg sjøl? Per Petterson kan som ingen annen beskrive mannlig ensomhet, skyldfølelse og eksistensiell fortvilelse. I denne romanen gjør han det igjen, og det er vondt, bevegende og vidunderlig pettersonsk.