Peter Englund

.

Peter Englunds bok forteller om det kaotiske 1600-tallet og de kreftene som formet epoken. Samtidig tegnes et bilde av dagliglivet på denne tiden: her skildres ulike temaer som jordmorkunst, matvaner, kvinnenes vilkår, fritidssysler og byenes nattlige lyder. Og oppi dette mylder av små og store hendelser, kjente og ukjente personer, følger leseren en bestemt person, Erik Dahlbergh, den blivende kunstneren, krigeren og arkitekten og hans opplevelser ute i Europa. Dette er en bredt anlagt historiebok, der kjente og ukjente slag og felttog skildres, men også tidens mentalitet og hverdagsliv. Fremstillingen av den lille og den store Historien som ingen behersker bedre enn Englund, samtidig som vi følger én persons skjebne, gjør boken uimotståelig for en historiker, samtidig som den er spennende som en roman. Peter Englund fikk den prestisjefylte August-prisen for Ufredsår.

Få historiske skikkelser er så fulle av motsigelser som dronning Kristina. Hun var et maktmenneske, men ga avkall på Nord-Europas mektigste trone. Hun opptrådte gjerne som fredsmegler, men drømte også om å lede sine tropper i strid og planla å bli regent i Polen. Hun var en tyrann, men gjorde opprør mot alle autoriteter, også kirken. Peter Englund lar det levende mennesket Kristina komme til syne, midt i 1600-tallets verden av maktkamp og fromhet, blomstrende vitenskap og rå vold; trettiårskrigens brutale verden, men også Descartes' og Molières verden. En verden der det var en allment erkjent ulykke å fødes som kvinne. En verden som Kristina ufordret gjennom hele sin eksistens.

En kveld i juli 1965 blir en ung kvinne funnet død i sitt hjem i et rolig boligstrøk sør for Stockholm. Politiet tolker det først som selvmord, men snart står det klart at hun er blitt myrdet. Men av hvem – og hvordan? Det blir den største og mest kompliserte drapsetterforskningen i Sverige fram til Palmemordet. Drapet vekker stor oppmerksomhet, og også stor skrekk, for det viser seg at gjerningsmannen har gått til verks med stor spissfindighet. Etterforskerne frykter at drapsmannen vil drepe igjen. Når morderen til slutt blir pågrepet, viser det seg at han har befunnet seg tett på politiet hele tiden. Og ikke nok med det: Han blir sensasjonelt frikjent i tingretten. Drapet i Söndagsvägen, som bygger på dyptgående arkivstudier og intervjuer, er ikke bare en true crime om en forbrytelse, men også en skildring av Sverige og «folkhemmet», og da ikke bare av dets velstand og framtidsoptimisme, men også av dets fortrengte og mørke bakside.