Rune Christiansen

Lydia Erneman er vokset op som enebarn på en lille gård nord for Jämtland. Hun uddanner sig til dyrlæge og flytter efter et par år i Skåne til en lille bygd i Norge. Vi følger Lydia i hendes arbejde som dyrlæge, i opgaverne der følger de skiftende årstider og landlivets rutiner. Kontakten med forældrene er sporadisk, for selv om Lydia nemt vinder respekt og tillid for sin ihærdighed, er det stadig som om hun er prisgivet ensomheden, en tilstand som kan slå et menneske i jorden, men som også kan være begyndende lykke. Ensomheden i Lydia Ernemans liv er en bemærkelsesværdig, nostalgisk og fortrøstningsfuld roman, skrevet i et præcist, bevægende og usædvanligt rigt sprog. En forfatter som kan minde om Per Petterson. GYLDENDALPRISEN BRAGEPRISEN «En lysende roman. En ledestjerne.» – Klassekampen «Skrevet med stilistisk mesterskab.» – Stavanger Aftenblad Rune Christiansen (f. 1963), norsk forfatter. Debuterede i 1986 med Hvor toget forlater havet og har siden udgivet en række digtsamlinger, essays, gendigtninger og romaner. Han har modtaget en lang række priser, senest Brageprisen for Ensomheden i Lydia Ernemans liv, som er hans ottende roman. I 2015 fik han Gyldendalprisen for sit forfatterskab.

Diktsamlingen preges av en rekke overraskende bilder og metaforer. Dette er forfatterens femte lyrikksamling siden debuten i 1986.

DYPT MØRKE er en eksistensiell roman som benytter seg av spenningsromanen som form. Handlingen er lagt til en øy utenfor Cornwall, der Noel og Lawrence driver en variert virksomhet med fraktoppdrag for småfly. Ved et uhell trekkes de to inn i noe de vanskelig kan komme seg ut av. Høyt spill og fatale konfrontasjoner preger handlingen i denne romanen, men like viktig som smugler-dramaet, er det som foregår på det indre plan hos Noel når han skal finne en vei ut av "Dypt mørke".

I diktsamlingen Skilpaddedøgn, møter vi en moden og reflektert poet, som skaper en bildemettet og personlig poesi, som er ganske sjelden i Norge.

Forberedelse Og mot slutten står du med kinnet pressa mot en kantra gryning (en hinne mellom to verdner) og det du kalte evighet har et tilgrensende område, en berøring erfart som ørsmå bevegelser i firmamentet. Nesten umerkelig foregriper hendelsen en form for stillstand: Avskjed fanga i avskjed.

Det hviler en meditativ ro og samtidig en åpen undring over denne diktsamlingen som er forfatterens niende siden debuten i 1986. Samlingens "jeg" er både far og sønn, og diktene fokuserer på erindringsøyeblikk som samtidig åpner for de store spørsmålene; hvilke strukturer som holder livet oppe og hva som skjer når livet tar slutt.

Flyktige rom der gjenkjennelse, glemsel og erkjennelse belyser og utdyper hverandre som likeverdige, samtidige begivenheter". Slik har Rune Christiansen selv funnet det mulig å karakterisere diktene sine. Det skal tilføyes at refleksjonen i diktene oppstår mens blikket oppfanger konkrete gjenstander og fysiske bevegelser; hvert dikt projiserer slik et tydelig sanset bilde, som samtidig kan oppleves som en komprimert historie. Fokus ligger hos et lyrisk jeg som kan sies å balansere mellom å være og å se, for gjennom diktene å gjøre begge deler med intenst nærvær.

Boka inneholder dikt som forfatteren skrev i perioden 2002 til 2011.

Agnes Løv, en kvinne i midten av tredveårene, befinner seg i en fremmed by for å gjøre ferdig en avhandling. På reisen dit treffer hun 21 år gamle Carla. Parallelt med de anskuelser og innsikter hovedpersonen selv gir til kjenne, gir romanen mulighet til å observere de selvmotsigelsene som fyller en tilsynelatende nøktern og veloverveid tilværelse.

«De minner om feber, disse stundene da man betrakter sitt liv, med alt hva det innebærer av beklemthet og tristesse. Man puster og ser, og man sier til seg selv at man er til, og denne påstanden får en til å skjelve. Man glir frem og tilbake mellom den brådype hukommelsen og ønsket om glemsel, og som boblen i et vaterpass forsøker man å finne balanse for sin plutselige tilbøyelighet; denne nostalgien, denne vilkårlige villelsen. Det ansiktet, tenker man, den hengslete kroppen, og den tvilsomme minen, så umulig å tolke; alt dette var meg, den jeg en gang var.» «Fraværet av musikk» er en både åpenhjertig og gåtefull roman om erindringens og erkjennelsens ressurser, der de ulike beretningene og hukommelsesbrokkene danner assosiative forbindelser mellom fortid og nåtid, mellom far og sønn, kvinne og mann. «Fraværet av musikk» er også en dannelsesroman der det uforsonlige, bokstavelig talt, får leve side om side med det overbærende. Men først og fremst er «Fraværet av musikk» en roman om å bli et menneske, om å miste og gjenvinne sin identitet i et univers der ingenting, noensinne, er resolutt eller avgjort.

Byen er en forutsetning for de fleste kunstneres virksomhet; de bor der og henter sitt materiale fra byen. Forandrer den seg, vil de også gjøre det. Stedene i byen passeres hver dag, på vei til noe, til noen, men oppholder vi oss over tid på et av stedene i byen, vil vi se at det vi trodde vi visste og forsto kanskje ikke gjenkjennes lenger; stedet har en annen stemme enn den vi trodde det hadde. Nye bilder og historier vil komme til oss, og det vi trodde vi kjente, åpenbarer noe nytt. Fem norske forfattere som aldri tidligere har skrevet dramatikk, fikk oppdraget å produsere hver sin tekst med utgangspunkt i byerfaringen; utfordringen var å gå inn i stedets stemme, i byens ansikt. UFB (UTEN FAST BOPEL) av Aasne Linnestå. AMPLITUDE av Rune Christiansen. MEDDELELSER av Trude Marstein. MOTORMOUTH av John Erik Riley. IKKE BLI SINT av Gunnar Wærness.

Romanen handler om den 27 år gamle Markus som oppdager at ikke alle han elsker ham. Markus spiller i pornofilmer som han og en kamerat produserer. Han tenker på å trekke seg ut av bransjen, forholdet til kjæresten er problematisk, og han dras mellom en rekke kvinner i sin jakt på den store kjærligheten.

Handlingen utspiller seg i Glasgow, der hovedpersonen Bryan Mazzey mister broren sin i en racerbilulykke. Broren Alan har alltid vært et holdepunkt for Bryan, som først reagerer med destruktive handlinger, før han får grunn til å tenke annerledes og finne en form for feste.

Rune Christiansen har med sine tre diktsamlinger allerede markert seg som en av de mest interessante i den unge norske lyrikken. "Hvalene i Glasgow" er hans første roman. Handlingen er lagt til England, Skottland og Frankrike. Det er historien om forfatteren Tristan og hans kjæreste Shelly som rulles opp, i et frodig og sensuelt språk. Rune Christiansen viser at han behersker romanformatet, uten å gi slipp på sin poetiske og bildeskapende evne.

Boken inneholder publiserte og upubliserte essays og notater, både tekster som går direkte inn på forfatterens egen skrivepraksis og lesning og essays om andre forfattere, som Cortázar, Pinter og Le Clézio.

Boka inneholder diktene fra forfatterens ni diktsamlinger: Hvor toget forlater havet, Sanger fra måneraketten, I dødvanne, Skilpaddedøgn, En følsom tid, Motormelkeveien, Anticamera, Etter alltid og Om trær som vokser seg skakke i trange skyggefulle hager, men som likevel (eller nettopp derfor) gjør inntrykk og som man husker livet ut.