Sigrid Undset

“I have been unfaithful to my husband.” Marta Oulie’s opening line scandalized Norwegian readers in 1907. And yet, Sigrid Undset had a gift for depicting modern women “sympathetically but with merciless truthfulness,” as the Swedish Academy noted in awarding her the Nobel Prize for Literature in 1928. At the time she was one of the youngest recipients and only the third woman so honored. It was Undset’s honest story of a young woman’s love life-“the immoral kind,” as she herself bluntly put it-that made her first novel an instant sensation in Norway. Marta Oulie, written in the form of a diary, intimately documents the inner life of a young woman disappointed and constrained by the conventions of marriage as she longs for an all-consuming passion. Set in Kristiania (now Oslo) at the beginning of the twentieth century, Undset’s book is an incomparable psychological portrait of a woman whose destiny is defined by the changing mores of her day-as she descends, inevitably, into an ever-darker reckoning. Remarkably, though Undset’s other works have attracted generations of readers, Marta Oulie has never before appeared in English translation. Tiina Nunnally, whose award-winning translation of Undset’s Kristin Lavransdatter captured the author’s beautifully clear style, conveys the voice of Marta Oulie with all the stark poignancy of the original Norwegian.

Inspired by tales of the hero Vilmund Vidutan and his fellow knights, Sigurd Jonsson and his young friends Ivar and Helge set out to reenact these exploits on their medieval Norwegian farm. They carve swords and lances and spend hours making shields. With a little imagination, a pasture becomes a battlefield, an old boar their greatest foe, and they pass many hours jousting and dueling. But when the summer is nearly over, the three boys stumble into real trouble and must prove their courage in an adventure all their own. Written during Sigrid Undset’s time in New York, Sigurd and His Brave Companions will make medieval Norway come alive for young and old readers alike.

Happy Times in Norway is a moving and delicately humorous picture of Undset’s own blissful home life before her nation fell to the Nazi occupation. Captured here is the excitement of a Norwegian Christmas, the Seventeenth of May, and summer in the idyllic mountains, as well as the chaotic adventure of raising two energetic boys. With vivid detail and illuminating descriptions of the landscape, Happy Times in Norway is infused with the wish that those cherished days could come again.

Omslagsbild: Domenico Beccafumi, Katarina får sina stigmata, detalj, ca 1515. Pinacoteca Nazionale di Siena. v S

Sigrid Undset's Catherine of Siena is critically acclaimed as one of the best biographies of this well known, and amazing fourteenth-century saint. Known for her historical fiction, which won her the Nobel Prize for literature in 1928, Undset based this factual work on primary sources, her own experiences living in Italy, and her profound understanding of the human heart. One of the greatest novelists of the twentieth century, Undset was no stranger to hagiography. Her meticulous research of medieval times, which bore such fruit in her multi-volume masterpieces Kristin Lavransdatter and The Master of Hestviken, acquainted her with some of the holy men and women produced by the Age of Faith. Their exemplary lives left a deep impression upon the author, an impression Undset credited as one of her reasons for entering the Church in 1924. Catherine of Siena was a particular favorite of Undset, who also was a Third Order Dominican. An extraordinarily active, intelligent, and courageous woman, Catherine at an early age devoted herself to the love of God. The intensity of her prayer, sacrifice, and service to the poor won her a reputation for holiness and wisdom, and she was called upon to make peace between warring nobles. Believing that peace in Italy could be achieved only if the Pope, then living in France, returned to Rome, Catherine boldly traveled to Avignon to meet with Pope Gregory XI. With sensitivity to the zealous love of God and man that permeated the life of Saint Catherine, Undset presents a most moving and memorable portrait of one of the greatest women of all time.

Sigrid Undset (1882-1949) was a Norwegian writer who won the Nobel Prize for Literature in 1928. Her most famous work is the trilogy "Kristin Lavransdatter" about life in Norway during the middle ages. First published in 1927, "The Cross" is the third in the trilogy and the final chapter in the story of strong-willed heroine Kristin and her attempt to rebuild her life in the wake of the Black Death. This fantastic novel is highly recommended for those with an interest in medieval Scandinavia and constitutes a must-read for fans of Undset's wonderful work. Read & Co. Books is republishing this classic novel now complete with an excerpt from 'Six Scandinavian Novelists' by Alrik Gustafrom.

Det fjerde bindet av Sigrid Undsets essays og artikler er preget av hennes kamp for Norge og de allierte under den annen verdenskrig. Fra sitt krigseksil i Amerika angriper hun nazistenes ideologi og krigføring og engasjerer seg sterkt i jødenes sak. Mange artikler handler om norske og nordiske diktere som har kjempet for frihet og demokrati. Hun skriver om humanisme og kristendom, og om norsk og nordisk middelalder. Hun beskriver nordiske skikker, tradisjoner og folkekunst og gir en rekke levende skildringer av Amerikas natur, litteratur og kultur. Her er også sjarmerende barndomsminner og erindringer fra Norge og Danmark. I artiklene etter krigen drøfter hun gjenreisningen av Norge og går inn i debatter om pasifisme, verneplikt og kommunismen i Russland. Essayene og artiklene har høy temperatur og viser en skarp og tydelig skriveprofil. De vitner om en forfatter som beholdt sitt engasjement og sin tankekraft helt til det siste. Sigrid Undset døde i 1949.

Nathalie er en moderne kvinne av sin tid; hun er frigjort, har god utdannelse og en ledende yrkesstilling. Hun har vært gift med Sigurd i seksten år, men de har ingen barn. Likevel har ekteskapet deres vært lykkelig - og trygt, tror Nathalie. Men det hjelper ikke at hun er trofast når ektemannen hennes ikke er det. "Den trofaste hustru", som er Undsets siste samtidsroman, vitner også om tiden den er skrevet i: en mellomkrigstid preget av nazismens oppblomstring og diskusjoner om menneskeverdet.

"Madame Dorthea" utkom i 1939. Sigrid Undset planla den som første bind i en romansyklus, men krigen kom, og Undset maktet ikke å gjøre syklusen ferdig. Handlingen er lagt til 1790-tallet, til en østlandsbygd med storbønder og fallerte kapteiner, med viljesterke kvinner og utnyttede kvinner. Madame Dorthea har levd et godt liv med en elsket ektemann og en stor barneflokk. Men plutselig forsvinner mannen på mystisk vis, og hennes liv blir totalt forandret. Madame Dorthea er en religiøst bevisst kvinne, og igjen formidler Undset sitt syn om at det katolsk-kristne ekteskapet er det riktige og sunne. Flere skjebner veves inn i hverandre i denne romanen - her er dramatikk på flere plan - og på overbevisende vis gjenskaper Sigrid Undset en svunnen tids miljø og levemåte.

FORTELLINGEN OM VIGA-LJOT OG VIGDIS (1909) er Sigrid Undsets første historiske roman, og handlingen er lagt til Oslo-dalen de siste årene i Olav Tryggvasons regime. Vigdis er høvdingdatter, men hun er krenket ved å bli voldtatt av Viga-Ljot, den mannen hun skulle holde av. Sønnen hun føder, setter hun ut i skogen. Men spedbarnet blir reddet av gårdens treller, og da hun møter sønnen igjen, våkner morsfølelsen med voldsom styrke. Gutten blir oppdratt med ett mål: blodhevn. FORTELLINGER OM KONG ARTUR OG RIDDERNE AV DET RUNDE BORD (1915) er Sigrid Undsets gjenfortelling av disse legendene og romanaktige eventyrene som gikk sin seiersgang over De britiske øyer og det europeiske kontinentet gjennom hele middelalderen. Vi møter kjente skikkelser som kongen og hans dronning Guniver, ridderne Perceval, Lancelot, Galahad og mange jomfruer i nød. Boken slutter med de kjente Undset-ordene: "Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager."

Kjærligheten og ekteskapet er grunntema i VÅREN, som utkom i 1914. Torkild og Rose har vokst opp sammen og har alltid holdt av hverandre. Rose drømmer om en mann som kan fengsle henne så sterkt at hun blir hans eiendom. Torkild på sin side svermer for den muntre Betzy. Allikevel blir det Rose og Torkild som gifter seg med hverandre. Men Roses barn er dødfødt, og sorgen driver de to ektefellene fra hverandre. De grunnleggende følelser mellom gutt og pike, mann og kvinne danner basis for utviklingen av forholdet mellom menneskene i denne romanen. Forfatterens evne til levendegjøring og karakterskildring er enestående.

De første bøkene til Sigrid Undset handler om moderne kvinner som lengter etter å bryte ut av den grå hverdagen. Kvinner som er skuffet over livet i ekteskapet, eller kvinner som drømmer om et selvstendig liv - og om den altoppslukende kjærligheten. "Fru Marta Oulie" er Sigrid Undsets debutroman som utkom i 1907. Det er en dagboksroman som henter handling fra samtiden, fra Kristiania og Nordmarka på begynnelsen av 1900-tallet. Marta Oulie er gift og har barn med Otto, men hun søker erotisk spenning og innleder et forhold til en annen mann. "Den lykkelige alder" fra 1908 består av fire noveller om datidens kvinner i Kristiania; kvinner i kontorene, butikkene eller på skolen. Novellene skildrer deres hverdag og den evige lengselen etter kjærlighet. "Ungdom" er Sigrid Undsets eneste diktsamling, den utkom i 1910, men diktene skrev hun før hun debuterte i 1907 og før hun fylte 20 år, og ungpikestemmen er nærværende i diktene.

Ida Elisabeth starter en ny tilværelse for seg selv og barna etter at ektemannen har vært utro. En ny mann dukker opp, og hun ser for seg en framtid med en mann hun kan respektere. Men er det virkelig mulig å befri seg fra sitt første ekteskap og begynne på nytt?

I romanene "Gymnadenia" og "Den brennende busk" følger vi Paul Selmer og hans vei til katolisismen. Men før han kommer så langt, gjennomlever han flere faser av sitt liv: foreldrenes skilsmisse, farens nye ekteskap, sin egen utvikling fra student til moden mann. Pauls første kjærlighet er Lucy, piken i blomsterforretningen, men klasseforskjell og kulturelle motsetninger kompliserer forholdet, og han blir gift med en ganske annen. Paul føler en sterk tiltrekning til den katolske kirken, men har ennå ikke tatt skrittet fullt ut, og for hans kone er denne kirken en lukket verden.

Paul Selmer, som vi kjenner fra romanens første del, "Gymnadenia", arbeider som forretningsmann mens verdenskrigen raser i Europa. Men han er mer opptatt av dagliglivets problemer og av å tilegne seg den katolske troen. Hans første kjærlighet, Lucy, dukker opp under tragiske omstendigheter, samtidig med at hans eget ekteskap er alt annet enn vellykket. Det religiøse innslaget i Pauls liv er et fremmedelement i de miljøene han inngår i, og det skaper uro. Kristiania-miljøet er livaktig som alltid i Undsets bøker. Den katolske overbygningen gir romanene om Paul Selmer en spesiell plass blant samtidsromanene.

I forbindelse med nyutgivelsen av Sigrid Undsets verker foreligger også nobelprisvinnerens essays og artikler fra 1910 til 1949. De utkommer i ett bind hvert år fram til 2007, redigert og med kommentarer av professor Liv Bliksrud. Sigrid Undset skrev flittig i både aviser og tidsskrifter. Hun begynte med å sende reisebrev til Morgenbladet i 1910, senere ble det bokomtaler, diskusjonsinnlegg og artikler. I sitt etterord til årets utgivelse skriver Liv Bliksrud: "Undsets essays og artikler har ikke tapt sin aktualitet. De virker fremdeles opplysende, tankevekkende og provoserende. Som engasjert kvinnelig skribent har hun mye til felles med Camilla Collett. Begge skrev med brennende glød og bitende satire om de saker som lå dem på hjertet, om enn hjertene deres var nokså ulike."

I 1940 reiste Sigrid Undset til USA, der hun utøvet en effektiv antinazistisk virksomhet og skildret livet i Norge og Norden i en rekke taler og publikasjoner. Blant disse var "Happy Days in Norway" fra 1942, der hun forteller om lykkelige tider med barna på Bjerkebæk på Lillehammer. I 1947 utkom boken på norsk med tittelen "Lykkelige dager". Nå utgis den på ny i en praktutgave illustrert av Finn Graff.