Simen K. Nielsen

Simen K. Nielsens tredje diktsamling handler om dagene i verdensverket. Farge for farge, lys for lys, dag for dag. Gjennom fire årstider følger vi blikkets beskrivelsesarbeid, fra sen til tidlig vinter. Måten ordene griper, eller forsøker å gripe, de grunnleggende bestanddeler: Vinden, trærne, huset. Verk og dager er en bok om tingene og om ordene rundt dem. Om diktet som oppmerksomhetsform. Om det å skrive verden virkelig igjen.«Dette er vakkert, presist - friskt. (...) Da jeg leste Simen K. Nielsens siste diktsamling slo det meg hvor tidløs den er - det er lite som tilsier at den er skrevet i 2024, og den kunne i realiteten vært ført i pennen for hundrevis av år siden. Det er ikke nødvendigvis noe negativt, og en slik tidsforvirring skaper en større assosiasjonshorisont for leseren enn mer samtidsnære dikt. (...) Det har jeg sans for, for det er åpenbart at Nielsen har funnet sin egen form, og den dyrker han uten å bekymre seg for om den er «tidsriktig» eller ei.» Kjetil Røed, Krabben poesitidsskrift «Simen K. Nielsens tredje diktsamling er et stødig forsøk på å se landskapet på nytt. (...) Ved å vrikke og vri på setningene, er det som om Nielsen får en stivnet verden til å leve. (...) Nielsen har åpenbart en tunge for klang: At denne gjentakende bruken av allitterasjoner og uortodokse ordstillinger ikke går på bekostning av presisjonen, men heller øker den, er ingen liten bedrift - i tillegg er det hypnotiserende å høre seg selv nynne Nielsens lavmælte lyder ut i lufta. (...) «Verk og dager» er en stødig, uironisk og gjennomført samling...» Eirik Riis Mossefinn, Klassekampen«Denne diktboka blei nesten ei gløymt perle. Eg oppdaga ho i årets siste månad, og ho glei rett inn på denne lista. Vi les korte prosadikt med ein vridd syntaks, som kan vere litt utfordrande i byrjinga, men deretter så gjevande, nettopp fordi dei opnar opp for ein annleis måte å tenkje på. Dessutan er det noko barnleg i språket, noko eg personleg er stor fan av fordi det er genuint overraskande og ofte presist og fint, utan pretensjonar. Eg merkar i alle fall at eg stussar meir no over denne sola, eller desse dammane i fjæra. Det er eit alvor heilt utan sentimentalitet.» Thula Kopreitan, NRK - ÅRETS BESTE BØKER 2024

Dette er den første omfattende boken om Thorbjørn Sørensens kunstnerskap, representert med verk fra slutten av 1980-tallet til i dag. Sørensen gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo i 1991, og har siden da arbeidet med ulike retninger innenfor maleriet, eksempelvis med fotorealistiske landskapsbilder, figurative akvareller og abstrakt oljemalerier. Under motivbearbeidingen i spennet mellom fotografi og maleri har Sørensen benyttet så forskjellige underlag som metall, pleksiglass, treplater og lerret. Han har også anvendt ulike typer billakk til overflatebehandling av bildene. Boken er redigert av Tone Hansen og utgitt som et samarbeidsprosjekt mellom Teknisk Industri og Uten tittel, med tekster av Maaretta Jaukkuri og Simen K. Nielsen. Design ved Henrik Haugan, Snøhetta. Utgivelsen er støttet av Norsk kulturråd, Bergesenstiftelsen og Bildende Kunstneres Hjelpefond.

Simen K. Nielsens første bok handler om hva begynnelser betyr. INCUNABULA kan leses som et langdikt eller en diktsyklus i episodisk, nesten fragmentert form, som kretser omkring muligheten til å stå i det høye språket i en materiell verden. Om rommet mellom ordene og tingene. Men også at ordene er alene, lever egne liv, tar egne avgjørelser. INCUNABULA er slik sett en øvelse i ordenes erfaringsarkeologi. Om en reise på tvers av geologiske tidsaldre, i spenningen mellom kolliderende krefter. Et dikt hvor jeget balanserer det galaktiske og minutiøse i konstant kontakt med verden. «Nielsen skal ha skryt for ambisjoner og originalitet - bare det å skrive en samling som først og fremst skal leses som helhet er sjelden vare i norsk samtidspoesi.» Harald Nordbø, Universitas «... smellvakre bilder og frydefulle ordpar. Nielsens store styrke i denne boken er rytmisk teft, et bredt lerret og en medrivende diksjon.» Morten Langeland, Klassekampen