Siri Meyer

InnehållBo Göranzon "Redaktionell kommentar" Siri Meyer "Innovatörerna kommer" Johan Svahn "Skapandeprocesser - systemutveckling och litterära analogier" Agneta Pleijel "Om det ungefärliga i ingenjörsarbete Opposition vid Göran Backlunds doktorsavhandling" Gunnar Bergendal "Självlärd" Nils Friberg "Ingenjör K. - en av de grå och talanglösa" Henrik Åhsberg "Michelangelos kupol" Johan Berglund "Banal ondska och formaliserat vetande" Clas Pehrsson "Jag - en autodidakt" Kjell Fagéus "Autodidakt och olika lärstilar" Cristine Sarrimo "Samtal pågår på författarskolan om hantverk, kvalitet och etablering"

Etikken er på full fart inn i mange samfunnsområder og debatter. Det gjelder også kunstfeltet. Utgangspunktet for boka Kunst og etikk er nyere kunst som har vakt offentlig strid. Finnes det grenser for hva man kan gjøre i kunstens navn? Og i så fall: Hvor skal vi sette dem? Er kunsten en meningsytring? Hvor langt kan man gå for å forsvare den? Etikken gir oss et rikere vokabular for å diskutere slike spørsmål. Den åpner dessuten for å se kunsten som en verdifull ressurs. Forfatteren undersøker hva etikken kan tilføre diskusjonen om kunstverkenes funksjon, mening og verdi. Boka er beregnet på studenter og lærere innen kunst- og kunsthistoriefaget og fagfolk innen kunstforvaltningen, men den kan også leses av et mer allment publikum med interesse for kunst, filosofi og samfunn.

Kunsthistorikere har gjerne interessert seg for formen og stilutviklingen. I de siste tiårene har det vokst frem et annet felt: visuell kultur, som tar for seg alle slags bilder. Temaet kan være identitet, globalisering, makt, kjønn og så videre. Her inkluderes kunstens tradisjonelle uttrykksformer, men også sjangrer som film, fotografi og reklame. I "Kunst og visuell kultur" forenes de to studiefeltene. Blant bokens mange temaer vektlegges særlig ett: kunsten å se. Meyer viser oss et rikt utvalg illustrasjoner fra ulike sammenhenger. Dermed blir boken en grunnleggende innføring i bildenes historie. Den viser hvordan det vi kan kalle synskulturer påvirkes fra ulike hold. Fra teknologier som mikroskopet, teleskopet og "camera obscura". Fra kristendom og andre religiøse trosretninger, men også fra politiske ideologier som kapitalisme, nasjonalisme og orientalisme. Synsmåtene er også blitt påvirket av vitenskapene, som for eksempel optikk, frenologi og psykiatri.