Sondre Midthun

I antologien Bodøboka har seks forfattere fått frie tøyler til å skrive stedsspesifikke tekster som gjenspeiler deres relasjon til Bodø. Gjennom noveller, essays og poesi løftes alternative historier om byen og menneskene frem. Vi skal ut på tur i luftballong over Hunstad og tett på Oscar Bodøgaards forhold til lyset. Det er militær luftfart og tante Bolla i Fugløyveien. Det er alle kjellerstuene med langhårete vegg-til-vegg-tepper hvor man forsøkte å finne ut av seg selv i ungdommen. Det er jobben ho frøken Toril gjorde for fellesskapsforståelsen på postnummer 8015, og her er Glasshuset et selvsagt sted for handling i ei novelle. Tekstene i Bodøboka er litterære steds- og selvransakelser skrevet av et stjernelag av litterater med tilknytning til Bodø: Mathias N. Asplund, Endre Lund Eriksen, Sondre Midthun, Morten A. Strøksnes, Ragnfrid Trohaug og Thor Eystein Øverås.

En heldig løsning er dirrende og tvetydig – en tankevekkende roman med stor kraft. Et fremtidig Nordland, preget av vannmangel og artsdød. Inge og datteren Live forsøker å leve videre etter at resten av familien omkom i et ras. Inge bearbeider sorgen alene. Han driver dagligvarehandel samtidig som han, i skjul, ikler seg sin døde kones klær. Men når den mektige og pågående Tidemann oppdager hemmeligheten hans, og fjellet like ved huset truer med å rase på nytt, settes tilværelsen under ytterligere press. Hvordan vil naboøyas storkar bruke det han vet? Og hvor langt er Inge selv villig til å gå for å holde hemmeligheten skjult?

ISondre Midthun et intenst og tidvis komisk indre univers. Men romanen viser også hvor galt det kan gå når ensomheten blir altoverskyggende, og fantasien får gli over i virkeligheten. Fortelleren i Farvel til alt dét lever et godt liv. Han har en kjærlig samboer, jobber som journalist i Dagbladet og har fremtiden foran seg. Men når han en dag finner kjæresten sammen med en annen, spinner livet helt ut av kontroll. I raseri og desperasjon søker han tilflukt på hjemstedet i Nord-Norge. Kontakten med familie og gamle kjente gjenopprettes, samtidig som han gradvis innhentes av fortiden. Tør han fortelle omgivelsene om hemmelighetene han bærer på? Og klarer han – eller vil han – forsone seg med kjæresten? Sondre Midthun viste seg som en av våre mest lovende, unge forfattere med den kritikerroste debutromanen Kom aldri nærmere (2011). Farvel til alt dét er oppfølgeren, hvor den voksne hovedpersonen står ansikt til ansikt med barndomsminnene, bygda, og ikke minst seg selv.

Fra tid til annen kom han opp på soverommet, ofte flere ganger om dagen. Uten å si noe satte han seg på sengekanten, la hodet på skakke, ventet på at jeg skulle fortelle, men etter å ha sittet der lenge uten å få respons, reiste han seg og gikk. Jeg kommer tilbake, pleide han si, som en trussel, en understreking av at jeg før eller siden måtte snakke, før han lukket døren og forsvant ned trappen. Etterpå listet jeg meg ut, hentet øksen hans i vedskjulet, løp langt inn i skogen hvor jeg hogg løs på trestammene til armene og skuldrene verket, til jeg nesten ikke greide å holde meg oppreist. Først da subbet jeg hjemover, satte øksen fra meg i vedskjulet og gikk for å legge meg. Under en sommerdag på hytta begynner et dystert kapittel i en families liv. Fra kjøkkenskapene fjernes minnene, i ei myr i skogen bankes et trekors på plass. En fars mørke truer med å viske ut en hel familie.

Kom aldri nærmere begynner en sommerdag idet faren, under familiens hytteferie, drukner sønnens hund i et tjern. Et barns perspektiv på verden endres i takt med en familie og et vennskap som gradvis går i oppløsning. Hvordan gjenopprette det ødelagte? Hvor langt kan en ung gutt gå i fortvilelse og savn? Sønnen minnes for alltid de fatale skundene ved hytta, og sytten år senere returnerer han til bygda for et endelig oppgjør med faren. Kom aldri nærmere er er en roman om ødeleggelsen når den inntreffer, og bivirkningene den skaper. Det handler om tap, sorg og en plaget fars altomsluttende terror