Ståle Dyrvik

1200 års norsk historie i ett bind! En samlende fremstilling med fokus på samspillet mellom demografisk, økonomisk, sosial og politisk utvikling. Denne boken dekker 1200 års norsk historie. Den tar utgangspunkt i det den nordnorske stormannen Ottar på slutten av 800-tallet kalte «nordmennenes land», og slutter med å drøfte tendenser til et flerkulturelt samfunn i vår tids globaliserte verden. «Grunnbok i norsk historie» er skrevet av fire historikere ved Universitetet i Bergen. De samler fremstillingen om hovedtrekk og hovedlinjer i den norske samfunnsutviklingen frem til i dag, og er spesielt opptatt av samspillet mellom demografisk, økonomisk, sosial og politisk utvikling. Professor emeritus Knut Helle tar for seg utviklingen fra vikingtiden til 1536. Perioden omfatter både veksttiden frem til og med høymiddelalderen, da den første norske statsdannelsen tok form, og senmiddelalderen. Da gikk Norge inn i nordiske unioner og svartedauden innledet en vending i den økonomiske og sosiale utviklingen. Professor Ståle Dyrvik beskriver Norge under foreningen med Danmark fra 1536 til 1814. Han viser hvordan det tidlig moderne norske samfunnet gjennomgikk en omfattende og vekstpreget utvikling i løpet av disse knappe 300 årene. Begivenhetene i det dramatiske året 1814 innebar overgangen fra autoritært enevelde til demokrati. Professor emeritus Edgar Hovland skriver om gjenreisingen av Norge som stat, nasjonsbyggingen og den politiske, sosiale og økonomiske moderniseringsprosessen i perioden 1815-1945. Professor Tore Grønlie analyserer velstandsutviklingen fra 1945 til våre dager og politiske, økonomiske og internasjonale forutsetninger for den. Sentralt i fremstillingen er spørsmålet om liberaliserings- og globaliseringsprosesser de siste tiårene har endret Norge. «Grunnbok i norsk historie» er skrevet for historiestudenter ved norske universiteter og høgskoler, men andre historieinteresserte vil også ha utbytte av å lese boken. Den er en videreføring av "Grunntrekk i norsk historie" (1991), men særlig samtidshistorien er utvidet og nyskrevet. «Det er blitt et solid og gjennomarbeidet historieverk som vil leses av historiestudenter mange steder, i mange år. [...] Boken er så bredt anlagt at den kan leses av historieinteresserte som slipper å telle studiepoeng.» Thomas Boe Hornburg, Aftenposten juni 2013 «Velskrevet og innbydende oversiktsverk» Ole Kallelid, Utdanningsnytt.no

Bandet dekkjer perioden frå reformasjonen i 1536 til 1814, med Noreg som del av den dansk-norske staten. I den politiske historia blir det lagt vekt på den nordiske maktkampen og utviklinga av eineveldet, med vegen fram til norsk sjølvstende i 1814 som overordna perspektiv. Innanfor denne ramma blir befolkningsutvikling, næringsutvikling, sosiale og kulturelle forhold drøfta. Landet opplever ein uavbroten folkeauke,vi får nye næringsvegar og økonomisk vekst, statsapparatet blir utbygd og ein ny elite veks fram. Avslutningsvis drøftar forfattaren dei store samanhengane i perioden, utviklinga av ein norsk nasjonal identitet, og samanhengen mellom den store folkeauken og næringsutviklinga. Ståle Dyrvik er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap ved UiB.

Boka tek føre seg noregs- og verdshistorie før 1750.

I Portal. Verdenshistorie og norgeshistorie fr 1750 mter vi mennesker i tre ulike samfunnstyper: slektskapssamfunn fram til for 5500 r siden, tributtsamfunnene da Nord-Afrika og Asia dominerte og den kapitalistiske samfunnstypen, som vokste fram etter de store oppdagelsene for 500 r siden. Menneskene i Norge har gtt gjennom de samme fasene. Levekrene til folk i det som ble Norge, endret seg svrt mye i det lange tidsspennet. Hva kan forklare det? Og hvilke konomiske, kologiske, sosiale og ndelige forhold har pvirket levekrene til folk? Portal. Verdenshistorie og norgeshistorie fr 1750 er organisert i fire deler: mennesker og historien, slektskapssamfunn, tributtsamfunn og kapitalistiske samfunn. Last ned fra boka.

Portal er skrevet for historie Vg2 og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og historie for påbygging, Vg3 yrkesfaglig utdanningsprogram . Portal vekker interesse og stimulerer til kritisk tenkning, har tekster av høy faglig kvalitet, er estetisk vakker og innbydende utforming og setter historie i mikroperspektiv og makroperspektiv Komponenter: - Grunnbok Vg2 og Vg3 - Grunnbok Vg3 for YF påbygging - Arbeidsbok - Fagnettsted

Boka gir ei oversikt over teorien om den demografiske overgangen. Forskarane har trukket fra1m forklaringsfaktorar som kosthald og medisinsk utvikling, mentalitet og kultur. Boka er skriven for studentar i historie og sosiologi. Har ordforklaringer, litteraturliste og register.

Ståle Dyrvik er ein av våre mest profilerte historikarar. I denne boka gir han ein kortfatta introduksjon til dei dramatiske hendingane i 1814 og ei nytolking av desse. Historikarar er stort sett samde om at Noreg i 1814 oppnådde fridom og sjølvstende. Fridomen låg i ei for si tid svært demokratisk grunnlov. Sjølvstendet kom til uttrykk i at den nye unionen med Sverige berre var eit kongefellesskap. Men diskusjonane har gått høgt om andre sider ved dette året: Kven var dei sentrale aktørane i hendingane i 1814? Var omskiftet resultatet av ei langvarig indre utvikling, eller skuldast det dei utanrikspolitiske konjunkturane under napoleonskrigane? Og korleis kunne Noreg i eitt sprang byte ut einevelde med folkestyre, samtidig som det norske samfunnet synest så upåverka av den politiske omveltinga? I denne boka nøstar Ståle Dyrvik opp både dei lange og dei korte trådane fram til 1814. Samstundes viser han korleis ulike historikarar har tolka 1814 tidlegare, og gjennom ei meir systemteoretisk tilnærming til problematikken opnar han for ei nytolking av 1814. UTSYN>INNSIKT er Samlagets serie med korte innføringsbøker i historiske emne. Bøkene tar for seg eit vidt spekter av forskingsfelt, frå sentrale tema i noregs- og verdshistoria til kulturhistoriske og fagteoretiske stillingar.

Boka tar for seg dansketida, ein periode i norsk historie som tradisjonelt har vore prega av nasjonal audmjuking, kongar og krigar. I den politiske historia blir det lagt vekt på det politiske systemet og det mellomstatlege maktspelet. Befolkningshistorie og sosialhistorie får brei omtale. Valet i 1814 som overordna perspektiv for framstillinga blir satt opp mot andre moglege innfallsvinklar. Andre sentrale emne i perioden er utviklinga av ein norsk nasjonal identitet, folkeauken og den kraftige veksten i skattelegging og andre plikter som krigane førte med seg. Har litteraturliste, sak- og namneregister.