Steen Steensen

Både journalistikken som fag og journalistrollen er i endring. Ny teknologi, nye formidlingsplattformer og nye eier- og finansieringsstrukturer påvirker journalistikken. Det finnes likevel noen grunnleggende premisser og metoder som kjennetegner god journalistikk. Disse beskrives og diskuteres i denne boka. Nyhetsjournalistikken er den tematiske kjernen i boka, fordi det å forstå og forvalte nyheter danner grunnlaget for alle journalistiske former. Metodene og problemstillingene som tas opp, bør derfor være relevante for alle journalister, på tvers av publiseringsplattformer og redaksjonelle profiler. Boka har fire deler, som kan leses i rekkefølge, men som også er ment å kunne stå alene. I del 1 er nyhetsjournalistikk, nyhetskriterier og idéutvikling tema. Del 2 og 3 konsentrerer seg om de grunnleggende journalistiske metodene. Del 4 tar for seg ulike sider ved bearbeidingen av det journalistiske stoffet. Her behandles alt fra fortellerteknikker og formidlingsformer til fotojournalistikk, visuell presentasjon og det journalistiske språket.

What is Digital Journalism Studies? delves into the technologies, platforms, and audience relations that constitute digital journalism studies’ central objects of study, outlining its principal theories, the research methods being developed, its normative underpinnings, and possible futures for the academic field. The book argues that digital journalism studies is much more than the study of journalism produced, distributed, and consumed with the aid of digital technologies. Rather, the scholarly field of digital journalism studies is built on questions that disrupt much of what previously was taken for granted concerning media, journalism, and public spheres, asking questions like: What is a news organisation? To what degree has news become separated from journalism? What roles do platform companies and emerging technologies play in the production, distribution, and consumption of news and journalism? The book reviews the research into these questions and argues that digital journalism studies constitutes a cross-disciplinary field that does not focus on journalism solely from the traditions of journalism studies, but is open to research from and conversations with related fields. This is a timely overview of an increasingly prominent field of media studies that will be of particular interest to academics, researchers, and students of journalism and communication.

Å være fri, uavhengig, objektiv og kritisk er sentrale idealer for en journalist. Men er det fortsatt mulig? Krever det at vi definerer idealene på ny? I de redaksjonelle mediene finner vi subjektiv journalistikk, agendastyrt journalistikk, journalistikk i partnerskap med myndigheter og økonomiske interesser og reklame som ligner på journalistikk. Samtidig tar journalister oppdrag utenfor de redaksjonelle mediene og for PR- og kommunikasjonsavdelinger eller nyetablerte byråer for innholdsmarkedsføring. Det er på tide å diskutere hva det egentlig vil si å være fri og uavhengig, objektiv og kritisk undersøkende. Og hva betyr det å være sosialt ansvarlig, aktivistisk, subjektiv og dialogisk? Kan både gamle idealer og ny praksis romme mer enn vi har trodd? De store omveltningene vi har sett i mediebransjen, gjør det viktig å diskutere hvilke idealer journalistikken egentlig skal være tuftet på. Forfatterne av «Journalistikkens filosofi» viser hvordan det går an å utvikle og tenke nytt om journalistiske idealer, slik at journalistikken også i framtiden kan spille en vesentlig samfunnsrolle.

Det er stor fortælling. Amerika blev formet af stærke individer. Pionerånden udrettede mirakler. Erobringen af Vesten støbte amerikanernes mentalitet. Vildmarkens udfordringer satte varige spor i nationalkarakteren. Hvilke eventyrlige skikkelser er der ikke tale om? Storslået syner fortællingen om jægere, stifindere og gårdbyggere. Bjerge besejres, og prærien tæmmes. Cowboyen, sheriffen, saloonpigen, bissekræmmeren og vækkelsesprædikanten er med i den farverige beretning om Amerikas tilblivelse. Guldgraveren og jernbanebørsten mangler heller ikke i buketten. Men andre tider er på vej. Øvrighedsånden trænger frem. Det begynder i 1930’erne. Staten viser tænder. Indflydelsen fra de højere læreanstalter mærkes. Embedsretten udfordrer ejendomsretten.

Hvem er de intellektuelle? Hvordan bar de sig ad med at erobre det sociale initiativ? I hvilken retning går de intellektuelles stræben? Det boglige borgerskab betjente sig af tre ideologiske kampmidler, nemlig uddannelses-ideologien, social-ideologien og natur-ideologien. Over for denne ideologiske offensiv formåede producenterne ikke at finde et brugbart modtræk Og sådan er det fremdeles. Den nye klasse udgår fra de højere læreanstalter. Uddannelse skaber ulighed. Magtens grundlag er den lange teoretiske skoling, men myndigheden udøves i et embede. Beherskelsen af politik og stat spiller en stor rolle. Misbrug er magtens faste ledsager. Men hvorledes får de boglærde greb om de materielle værdier? I hvilken udstrækning modtager den intellektuelle klasse mere end den afleverer? Hvordan ser bytteforholdet ud? Sådanne spørgsmål er aldrig tidligere stillet på dansk grund endsige besvaret. Kan problemet med de intellektuelle løses? Dette emne drøftes i bogens sidste kapitler. Anmeldelse:Steen Steensen er en af de virkeligt få virkeligt originale liberalistiske tænkere i dansk idehistorie. Bogen er en kærkommen påpegning af den latente fare, der ligger i at opbygge et ideologisk præsteskab, og den fortjener at blive læst af alle. Peter Kurrild-Klitgaard. Libertas

Denne generation har været vidne til et af historiens sjældne magtskifter. Kapitalismens dominans er bragt til en afslutning. I dag bærer de intellektuelle stafetten gennem en langvarig og undergravende kamp blev de næringsdrivende og produktionsarbejderne sat på plads. Universiteterne udgør vor tids magtbaser som herregårdene i middelalderen. Herfra udruges den nye dominansklasse. Selvejersamfundet dannede en strålende epoke i Danmarks og de vestlige landes historie. Hvordan bar de intellektuelle sig ad med at nedkæmpe denne sociale succes? Det handler bogen om. Samtidig gøres der rede for, hvorledes det boglige borgerskab fik greb om politik og stat. En opstigende klasse fører nye ideologier i felten, der er i stand til at undergrave den eksisterende orden. Uddannelsesideologien viste sig effektiv. Boglige studier udgør de intellektuelles stærkeste våben. Med eksamenspapirer vil intellektualmagten konkurrere. Men opfindelsen af økologismen kom næsten til at betyde mere. Denne autoritære ideologi nedbrød ejendomsretten. Dermed var vejen til toppen ryddet. Hvad kan man forvente af de intellektuelles regimente? Hvilken type samfund synes ideelt for en boglig klasse? Hvor levedygtig er intellektualismen? Regimentets styrkesider og dets svage punkter drøftes i bogens sidste kapitel.

What is Digital Journalism Studies? delves into the technologies, platforms, and audience relations that constitute digital journalism studies’ central objects of study, outlining its principal theories, the research methods being developed, its normative underpinnings, and possible futures for the academic field. The book argues that digital journalism studies is much more than the study of journalism produced, distributed, and consumed with the aid of digital technologies. Rather, the scholarly field of digital journalism studies is built on questions that disrupt much of what previously was taken for granted concerning media, journalism, and public spheres, asking questions like: What is a news organisation? To what degree has news become separated from journalism? What roles do platform companies and emerging technologies play in the production, distribution, and consumption of news and journalism? The book reviews the research into these questions and argues that digital journalism studies constitutes a cross-disciplinary field that does not focus on journalism solely from the traditions of journalism studies, but is open to research from and conversations with related fields. This is a timely overview of an increasingly prominent field of media studies that will be of particular interest to academics, researchers, and students of journalism and communication.

Reportasjen er journalistikkens mest grunnleggende sjanger. Samtidig er den en vanskelig sjanger. Den krever at journalisten bruker seg selv som observatør, noe som er uvant for mange. Denne boka analyserer og diskuterer hva reportasjer egentlig er, hvordan sjangeren utvikler seg i en digital tid og hva som kjennetegner gode reportasjer. Sentrale spørsmål er: Hva er en god reportasjeidé? Hvordan komponerer man reportasjer? Hvordan kan man bruke observasjon som metode? Hva betyr sosiale medier, digital teknologi og endrede medievaner for reportasjejournalistikken? Er forlagene i ferd med å ta over som de viktigste produsentene av gode reportasjer? Boka er skrevet i en fortellende stil, der gode råd til journaliststudenter og andre journalister blandes med faglig diskusjon av reportasjesjangeren, presentasjon av både forfatterens egen og andres forskning på reportasje- og featurejournalistikk, samt møter med reportasjejournalister.

På Snudegården skal der arbejdes. Snudes far Snabel skælder ud, hvis ikke drengen skynder sig nok. Derfor løber Snude Snudesen ofte hjemmefra. Ude i verden oplever Snudesen mange eventyr. En anmelder skrev:»Snude Snudesen, den hårdt prøvede hovedperson, og hans besværlige og bevægende liv er morsom, spændende og varm læsning for både voksne og børn. Så bredt er den fortalt og så morsomt er det gjort, at 5-6 årige kan være med - og derudover alle.«- Lars Borbjerg, Aalborg Stiftstidende