Stian Hårstad

Orkla utgjer sjølve livåra i eit gammalt kulturlandskap, og stadnamna omkring elva gjev oss verdifulle innblikk i dei fellesskapane som har levd og verka her gjennom tidene. Denne boka byr på ei reise i tekst og bilde nedetter Orkladalen, frå Orkelsjøen på høgfjellet til osen i Orkdalsfjorden. Undervegs stoppar vi opp og ser nærare på noko av det store namnemangfaldet. Stadnamna er merkelappane folk har bruka for å orientere seg i landskapet. Med utgangspunkt i eit utval namn av mange slag - bygder, gardar, elvar og mindre stader - greier forfattarane ut om opphav og tyding og set namna i samband med allmennhistoria. Lesaren kan møte kjende og ukjende stader og lære meir om dialekt, kvar namna kjem frå, og korleis norsk heng saman med andre språk. Båe forfattarane har vakse opp nokre steinkast frå Orkla og arbeider som professorar i nordisk språkvitskap på Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) i Trondheim. Ivar Berg (fødd i Meldalen i 1982) har arbeidd særleg med eldre språkhistorie, mens Stian Hårstad (fødd i Rennebu i 1977) har skrive mest om språkforhold i moderne tid.

Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år? Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner. Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk. Boka er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn

Er det likegyldig om Pippi snakker svensk eller norsk på tv? Er det greit at du må snakke engelsk når du bestiller pølse i Legoland? Hva kan gjøres for at de skandinaviske språkene fortsatt skal være gangbare i hele Skandinavia? Hovedsiktemålet med denne boka er å tilby en innføring i temaet nabospråk med vekt på undervisning i emnet. Arbeid med svensk og dansk er en del av læreplanens mål, men dessverre ser det ut til å bli nedprioritert av en del norsklærere. Denne boka viser hvorfor arbeid med nabospråkforståelse er viktig og nyttig, hva de språklige utfordringene består i og ikke minst hvordan man kan arbeide med nabospråk på varierte og læringsfremmende måter. Boka er rettet mot lærere og lærerstudenter som har – eller kommer til å få – grunnskolen som sin arbeidsplass.

Språkvitenskapen er preget av motsetninger: Er språket primært et naturfenomen med iboende strukturer og lovmessigheter, eller er det snarere et kulturprodukt som ikke kan løsrives fra sosial samhandling? De fleste lingvistiske studier forholder seg til teori og metode innenfor ett begrenset felt – enten en formallingvistisk tradisjon eller en mer sosiokulturell tilnærming. Forfatterne av denne boka velger en tredje vei ved å se på språk som både natur og kultur. De drøfter teoretiske og metodiske aspekter ved formell lingvistikk og sosiolingvistikk i sammenheng, og betrakter de to forskningstradisjonene i lys av allmenn vitenskapshistorie. Slik får de fram de historiske rammene for de to tradisjonene og beskriver inngående hvordan teoretiske og metodiske forhold springer ut av ulike forutsetninger. Denne vitenskapelige monografien er relevant for språkforskere og for studenter på master- og doktorgradsnivå.

Hva skjer med språkutviklinga i våre mest komplekse språksamfunn, storbyene? Hva skjer med den norske språkfloraen i en tid preget av intensive kulturmøter? Får vi flere eller færre dialekter? Får vi nye typer norsk? Språk i byen handler om hvordan språket utvikler seg i urbane språkmiljøer. Med utgangspunkt i studier som er gjort blant annet i Trondheim og Oslo, diskuterer forfatterne hvordan språket blir brukt til både å skape og å opprettholde sosiale kategorier og grenser. Med en nyere forståelse av begrepet stil belyser de hvordan ungdom i byen iscenesetter seg selv gjennom språklig praksis. Stian Hårstad er ph.d. fra NTNU og arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Toril Opsahl er ph.d. fra Universitetet i Oslo og arbeider som forsker og redaktør for Norsk Ordbok 2014 (UiO) og som førsteamanuensis II ved Høgskulen i Volda. «Det er en stor fordel ved en bog at den er oplysende. Det er en endnu større fordel hvis man samtidig kan få øje på de sprækker i vores viden som kalder på at blive udfyldt. Den foreliggende bog gør begge dele muligt. Den indeholder et væld af oplysninger om sproget i Trondheim og Oslo, den sætter disse mange oplysninger ind i et større billede som er overbevisende og velskrevet fremstillet, og den lægger ikke skjul på at hermed er det sidste ord heldigvis ikke sagt. Min sjæl hvad vil du mere?» - Maal og Minne