Thomas Ugelvik

En autoritativ indføring i retssociologiens vigtigste teorier og temaer. Bogen gennemgår den retssociologiske tradition fra klassikere som bl.a. Weber og Durkheim til samtidige teorier og sætter fokus på centrale områder af den juridiske verden, som betragtes i en sociologisk optik. Kapitlerne er skrevet af forskere og eksperter på tværs af de skandinaviske lande, og hvert kapitel er ledsaget af oversættelser af kernetekster i den retssociologiske tradition. Retssociologi udkommer nu i en grundigt revideret 2. udgave, hvor flere kapitler og kernetekter er nye. Ole Hammerslev er professor på Syddansk Universitet, og Mikael Rask Madsen er professor på Københavns Universitet.

Sosial kontroll er alle tiltakene og ordningene som settes i arbeid for å få folk til å rette seg etter normer for hvordan man bør oppføre seg. Sånn sett er sosial kontroll et svar på spørsmålet om hvordan samfunn i det hele tatt er mulig. Den sosiale kontrollens virkemidler kan være mer eller mindre inngripende; fra vage hint og påføring av dårlig samvittighet til direkte fysisk tvangsmakt og vold. Kontrollen kan være konstruktiv, velfungerende og skapende, eller undertrykkende og destruktiv. Den kan i større eller mindre grad ha utilsiktede negative konsekvenser. Denne boken klargjør begrepet og hjelper leseren med å bli oppmerksom på den sosiale kontrollen i ulike former på en slik måte at de legges åpne for analyse. Målet er å legge til rette for presise, konstruktive og kritiske analyser av sosial kontroll i praksis ved hjelp av et hensiktsmessig begrepsapparat.«I forordet framgår det at boka primært er beregnet for kriminologistudenter. Det virker vel beskjedent. Forfatteren er en god formidler og boka er spekket med eksempler.» Bergljot Baklien, tidligere forsker ved SIRUS«Ugelvik skriver fram sitt «og hva så?» på ett alldeles utmärkt sätt (...) Kort sagt, boken går i land med att vara ett väl utfört pedagogiskt hantverk.» Tove Pettersson, Sosiologen.no

"Thomas Ugelvik har skrevet den viktigste fengselsstudien på norsk på over femti år". Morgenbladet, 26. aug 2011Hvordan skaper fanger i fengsel seg friområder, og hvordan opprettholdes de? Og hvordan lager de seg det som er kalt et "eget rom", en arena for individualitet, innenfor en institusjon og et system som i tar utgangspunkt i at alle fanger, som fanger, er like? Boken handler om det sammenflettede og gjensidig avhengige forholdet mellom makt og frihet. Den er en analyse av hvordan mennesker, konkret og i praksis, forholder seg, tenker, føler og reagerer i møte med makt, og hvilke konsekvenser det får for dem. Med utgangspunkt i et feltarbeid i et norsk mannsfengsel, viser forfatteren hvordan fanger forholder seg i møte med fengselet som en form for maktteknologi. Spørsmålet er hvordan fangene, innenfor de rammene en fengselsavdeling gir, anlegger seg friområder, finner frem til og utforsker skjulte fluktruter og gjør kreativ og produktiv motstand mot dagliglivets rutinemessige maktformer i fengselet. Boken er slik sett en studie av frihetens muligheter, former og resultater i konteksten frihetsberøvelse i fengsel. Den viser hvordan det er et mål for fangene å gjøre seg selv til noe annet eller mer enn "en fange". Gjennom ulike strategier utfordrer, omformer og modifiserer de den fangestatusen de tilskrives av fengselet og samfunnet rundt. Hvordan ulike motstandshandlinger inngår i dette forhandlingsarbeidet er bokens tema.

Kan fengsler være helsefremmende? Spørsmålet kan virke overraskende – kanskje til og med provoserende. Fengsler forbindes oftest med belastning, isolasjon og skade. Forskningen viser tydelige sammenhenger mellom fengsling og psykiske helseutfordringer, selvskading og selvmord. Fengselslivet innebærer ofte fysisk inaktivitet, rusproblemer og forsterkning av eksisterende traumer. På mange måter setter fengselet mennesker i en sårbar situasjon – fysisk, psykisk og sosialt. Med dette som bakteppe kan tanken om et helsefremmende fengsel fremstå som en fjern visjon. Likevel er det her denne boken begynner. Den undersøker hvordan fengselslivet også kan romme muligheter for mestring, og hvorfor det gir mening å studere helsefremmende praksiser – selv når de fremstår som unntak. Boken bygger på et større forskningsprosjekt om helse i norske fengsler og tar utgangspunkt i innsattes egne erfaringer. Den gir innsikt i helse og uhelse bak murene, i kriminalomsorgens utvikling og i helsetjenestene i fengsel. Gjennom temaer som kropp og rom, identitet, relasjoner, tid, mening og håp viser forfatterne hva et bedre fengsel faktisk kan innebære. Avslutningsvis reiser boken et større spørsmål om ambisjonsnivået i kriminalomsorgen. Norske fengsler beskrives ofte som velfungerende, med få rømninger og relativt lavt tilbakefall til ny kriminalitet. Men er det godt nok? Eller bør vi stille høyere krav til hva fengselsinstitusjonen skal være? Hvordan kan et helsefremmende fengsel se ut i praksis?