Tonje Vold

Litteratursociologi er studiet af litteraturen i samfundet, samfundet i litteraturen og litteratursamfundet. Det litteratursociologiske felt udvides i mange teoretiske og metodiske retninger og omfatter nu flere discipliner, hvilket giver anledning til at stille spørgsmålstegn ved, om termen fortsat kan noget i sig selv, eller om “litteratursociologien” simpelthen har sejret sig selv ihjel. I Passage 89 samles aktuelle perspektiver på litteratursociologi for at undersøge, hvordan feltet udvikler sig. Hvad er de nye teoretiske orienteringer, metoder og værktøjer i litteratursociologien, og hvilken viden kan de bidrage med? Hvordan kan vi i dag studere litteraturen i samfundet, samfundet i litteraturen og litteratursamfundet? Nummeret indeholder bidrag fra danske, norske og svenske forskere og har til formål at fortsætte diskussionerne inden for skandinavisk litteratursociologisk forskning. Artiklerne dækker emner som samfundsproblematikker i dansk samtidslitteratur, genopdagelsen af Tove Ditlevsens forfatterskab, receptionen af svenske Kristina Sandbergs værker, brugen af Instagram i forfatterpraksis, litterært feltarbejde, litteraturformidling på festivaler og i public service-medier samt anvendelse af digitale metoder i litteraturforskning. Nummeret afsluttes med et indlæg fra Anne Fastrups doktordisputats om orientalisme i tidlig moderne europæisk litteratur. Passage 89 undersøger grænseområderne mellem litteratur og sociologi og bidrager til den fortsatte udvikling af litteratursociologien.

Hvordan forstå historien - både i verden og i sitt eget liv? Da Thorvald Steen var sytten, sa legene at han hadde en alvorlig muskelsykdom. Den skulle vise seg å ha sammenheng med en godt skjult familiehemmelighet. I ni essays skriver Thorvald Steen blant annet om sin egen historie, om årstallet 1204 som endret Europa, om Snorre og Darwin, og om Sigurd Jorsalfar og Richard Løvehjerte. Tekstene åpner også historiene omkring Håvard Vikhagens bilder og et obduksjonsmaleri av Rembrandt, om diagnostisering i norsk psykiatri og et justismord i nyere tid.

Verdensverk. Norsk verdenslitteratur etter 22. juli samler lesninger av skjønnlitteratur og sakprosa. Boka undersøker terrorangrepene 22. juli som et historisk brudd med litteraturhistoriske følger. Begrepet «verdensverk» signaliserer både en tidsfølelse som rommer smerte i møte med verden, og litteratur som viser en påtakelig interesse for verden utenfor Norge. Litteraturen tar opp kriser og konflikter som ikke nødvendigvis bare er norske, eller begrenser seg til det nordiske eller europeiske. En nasjonsgranskende samtidslitteratur tar en politisk, transnasjonal og verdensvendt retning. Hvordan kan man lese den norske litteraturens sammenfiltringer med en større verden? På hvilke måter slår verdenshistorien inn i den norske litteraturen? Hvordan lese norsk verdenslitteratur? Tematisk rommer boka diskusjoner om klassesamfunn, rasisme, metoo, antropocen, sannhet og forsoning, nekropolitikk og kunstens rolle etter terror. De litteraturvitenskapelige perspektivene er særlig hentet fra teorier om verdenslitteratur. Å lese norsk litteratur som verdenslitteratur innebærer å utforske hvordan litteratur skrevet på et lite europeisk språk som norsk, uttrykker og bearbeider nasjonale og globale hendelser gjennom litterære estetiske uttrykk, og hvordan denne litteraturen står i verdenslitterære forbindelser på tvers av nasjoner og kontinenter. Tyngdepunktet i boka ligger på utgivelser etter 2015, og romaner av Zeshan Shakar, Vigdis Hjorth, Linn Ullmann, Demian Vitanza, Matias Faldbakken og Kathrine Nedrejord, samt selvbiografisk sakprosa av Sumayo Jirde Cali, Yohan Shanmugaratnam, Shazia Majid og Ivo de Figueiredo. Enkeltverkene settes i sammenheng med tendenser i den norske og internasjonale samtidslitteraturen.