Trine Angelsen

Cathrine bærer et knugende hat overfor Fredrikke, kvinnen som har frarøvet henne det kjæreste hun har, og hun sverger hevn. Marika har med uro og usikkerhet ventet på livstegn fra Henning, og da han endelig kommer og sågar frir, er lettelsen stor. Men lettelsen blander seg snart med andre følelser. Det ble for mye for Marika. Som om alt gikk opp for henne først nå. Hun skulle virkelig gifte seg, hun og Henning skulle bo under samme tak som moren hennes. De skulle endog sove i samme seng som foreldrene hennes hadde gjort en gang. Spise ved samme bord … snakke, le, kanskje være uenig innimellom. De skulle elske …

Det brister for Marika da herr Thams kommer med en urimelighet, og hun tar til motmæle, selv om hun vet at det vil få følger. Hun vet bare ikke hva de vil bestå av …Oldines verden faller i grus da hun finner barnesengen tom. Tusen tanker går gjennom hodet hennes. Er dette straffen for at hun ikke har vært ærlig mot Julian? Hun kom seg opp trappen, måtte se en gang til, tenk om hun hadde tatt feil? Oldine famlet seg fram til barneværelset, men den lille sengen var fortsatt tom. Hun krøp rundt på gulvet, for kanskje hadde barnet falt ut … Så kom gråten. Sår og hikstende. Naturligvis kunne ikke et spedbarn reise seg og klatre ut av sengen. «Kom tilbake med henne,» hulket hun. «Vær så snill, gi meg barnet mitt tilbake …»

Storvaagen, Lofoten, 1872 Alle hemmelighetene er tunge å bære på for Marika, men det kompliserte kjærlighetslivet opptar også tankene hennes. Går det an å ha varme følelser for to menn på en gang? Som ung så Skinnhellig-Marta for seg at hun skulle få mange barn og gifte seg til rikdom. Hun kan trygt konstatere at det ble dårlig med begge deler, men et nattlig tokt i væreiergården kan bety slutten på livet i fattigdom. Marta lukket skapdørene, tok lyset med seg og listet seg videre, ned trappen. Hun svingte til høyre og fikk øye på de store dobbeltdørene. Selvfølgelig. Kontoret til Thams. Det var der han måtte oppbevare hele sin formue i penger. Med et bredt smil kjente hun på døren. Ulåst. Tenk noe så skjødesløst. Han tenkte ikke på at det kunne komme et fattig kvinnfolk innom for å naske til seg penger, nei. Snakk om fjott, tenkte hun med et fnys. Men han hadde vel så mye at han ikke tenkte i de baner engang. Til pass for ham, slo hun fast og lukket døren bak seg.

Etter en dramatisk natt, der et barn blir født og to kvinner blir mor på hver sin måte , må Marika stå opp etter altfor få timers søvn og ta fatt på en ny, lang arbeidsdag. Og ingen må få vite hvordan alt egentlig er fatt. I væreiergården gjøres det i stand til jul, og tjenerskapet får for første gang se noe så underlig som et juletre. Og der sto det, grantreet, med all sin pynt og alle sine lys. Marika kunne ikke få øynene vekk fra det og ble klar over at hun sto med åpen munn. Fort lukket hun den og svelget. Det var papirstrimler, kaker, halmfigurer, lys og små papirkurver. Og øverst i toppen en engel. Nå mintes hun alle timene med støping av de små lysene. Det var den verste støpejobben, og hun hadde vært så lei at hun mest av alt ville kaste dem veggimellom. Men nå som hun så hvor fint de lyste på treet, var det verdt alt slitet.

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattereJuleforberedelser innebærer så mangt, men slakting og høyt promillenivå er ingen ideell kombinasjon, skal vi tro Yvonne Andersen. Hos Trine Angelsen i Lofoten får vi se over gammel julepynt og bli med på å mimre om svunne tiders feiring, og Torill Karina Børnes viser hvordan en dukke kan symbolisere fred og forsoning. I Synnøve Eriksens fortelling får en husholderske en stri tørn og et varmere hjerte når ekteparet hun jobber for, tar til seg et barn. Elisabeth Hammer tar oss med på jakt etter fjøsnissen, Merete Lien sjekker oss inn på Hotell Den hvite rose og Anne MarieMeyer viser at romantikken kan blomstre selv på et sykehus. En gammel dame ser tilbake på en minneverdig julefeiring i Jenny Mickos historie, og Jane Mysens hovedperson Ingrid havner i en situasjon som tvinger moren til å ta et oppgjør med sin egen fortid. Ellinor Rafaelsen viser at bak gylne fasader kan det skjule seg mye grums, og i Martine Strømsnes’ fortelling får hjelp fra uventet hold uventede følger. Karen Støylen viser hva som ligger i begrepet «Du må ikke vente til det kjølner, men slå mot gløden», og Hege Løvstad Toverud runder av med en tur til København og en H. C. Andersen-inspirert historie. Tretten rørende, fornøyelige, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i førjulstiden.

Marika er så sjokkert over det hun har fått høre i væreiergården at hun ikke orker å vende hjem etter endt arbeidsdag. Hun blir gående og gruble i fjæra, der hun til slutt sovner av utmattelse. En iskald desembernatt noen måneder senere er Cathrine Thams’ fødsel i gang. Marika får den nervepirrende oppgaven å hjelpe barnet til verden, og det uten at noen skal få nyss i det. Marika holdt om henne. Vannet var gått, så nå hastet det. Hun kastet et blikk bak seg. Nei, uansett hva som skjedde, kunne hun ikke ta henne med inn til moren. Heller ikke til fjøset, for der var det ikke rent. Tårene gjorde synet uklart, og et hulk unnslapp henne.

Storvaagen, Lofoten, 1871Marika vet altfor godt hva som bor i herr Thams, og nå har hun i tillegg et blåmerke på halsen som kan bekrefte det. Samtidig som hun frykter for Nicodemus’ sikkerhet, må hun gjøre gode miner til slett spill for ikke å tilkjennegi at hun vet at det er husets herre som står bak overfallet. Cathrine Thams røper en hemmelighet til Marika, og Marika er usikker på hvordan hun skal reagere.«Så frøkna e i lykkelige omstendigheta?» hørte Marika seg selv spørre. Hun kunne ha bitt tungen av seg. Som ugift kunne frøkna umulig kalle dette «lykkelige omstendigheter». Da frøken Cathrine ikke sa noe, fortsatte hun febrilsk: «Unnskyld, æ vesst ikkje at …» Hun tidde, redd hun hadde sagt altfor mye. Men heller ikke nå klarte hun å tyde frøknas følelser. Var hun glad eller nedbrutt?

Ikke for alt i verden ville hun ha bodd her. I dette … gullburet, slo det henne brått. Ja, det var nettopp det væreiergården var. Så vakkert, med alle sine kostbarheter. Men hvordan var livet til menneskene innenfor disse veggene? Storvaagen, Lofoten, 1871Sytten år gamle Marika bor sammen med moren og er fintaus hos væreierfamilien. En sen vinterkveld blir hun vitne til at husets frue faller ned trappen etter en opphetet krangel med sin mann, og livet i væreiergården blir aldri det samme igjen. Marika oppfattet alt som i en seig grøt. Hun tok noen steg fram og skimtet en skikkelse i mørket, helt der oppe. Så reagerte hun. Hun styrtet inn til høyre, gjennom kjøkkenet, ut i den smale gangen, gjennom døren og ut på tunet. Hun fortsatte langs fjæra, langs smale, opptråkkede stier i snøen. Mellom alle de grå rorbuene, der fiskerne nå bodde. Et par ganger snublet hun og falt framover. Kom seg opp og fortsatte helt hjem. Den som hadde sett henne, visste at hun forsto. Hun var et øyenvitne.

Mens Marie planlegger bryllupet med stor iver, er Gabriel hjemsøkt av Agnetes siste bedrifter på denne jord. I prestegården kommer Edvarts sanne natur for en dag da Bera endelig tar bladet fra munnen. Og i det vesle okergule huset gjør de to søstrene noen grufulle oppdagelser …Tora holdt flasken mellom to fingre. «Kan du førtæll mæ ka det her e, du godeste Hildor?»«Ja, det e ei flaske. Ser du ikke det?» Han så forvirret på henne.«Spirituøs drikke!» Hun snurpet leppene. «Djevelens fluidum skal ikke forekom i våres hjem!»

La disse julenovellene bli en del av årets juleforberedelser! Her får du lune, hjertevarme, stemningsfulle og morsomme fortellinger fra elleve av våre mest kjente og kjære forfattere. Bli med Frid Ingulstads Reidar på jakt etter en forsvunnen sjakkbrikke, stå på skøyter med May Lis Ruus’ Emme, dra til fjells med Lise i Jane Mysens fortelling og i juleselskap på Røros med Annikki Øvergårds Maren. Kjenn fortvilelsen til Magnus i Ann-Christin Gjersøes historie, overraskelsen da Ellinor Rafaelsens Lillian åpner kofferten sin, hjertelaget til Martine Strømsnæs’ Agnes og hvordan blodet bruser hos Yvonne Andersens Silja. Utvid horisonten og se på stjernene sammen med Venke og Jorunn Johansen, dra til Sydpolen med Olum og bestemoren i Annikki Øvergårds fortelling, nordover til Emmeline og Trine Angelsen og på bytur til Bergen med Torill Børnes’ Ingrid. Tolv julenoveller som setter deg i ordentlig julestemning – og gir deg ekte juleleseglede!

Agnete er sporløst forsvunnet. Det samme er Bera og hesten hennes. Alle i doktorgården leter høyt og lavt, uten å finne dem. Først da Melle kommer galopperende tilbake, alene, blir Gabriel redd for alvor …«Ikke kom nærmere!» skrek Agnete og hyttet med kniven. «Agnete, nu hør du på mæ,» sa lensmannen myndig. «Ka e det her før slags tøv?» Han gikk et stykke til, da hun slamret døren igjen og ble borte. Lensmannen snudde seg mot Gabriel. «Æ går inn tel ho. Takk Gud at vi e aleina, og det her blir mellom oss. E det klart?»

Bera ligger med kraftig hjernerystelse etter å ha falt av Melle. Elen og Gabriel bytter på å våke over henne, dag og natt, inntil de vet om hun er utenfor fare. Agnete blir snurt fordi hun holdes utenfor, og pønsker ut nye onde planer. En dag kommer lensmannen og vil hente Beras hest, men det gjør han ikke ustraffet …

Agnete er brått tilbake, og Gabriel får seg ikke til å avvise henne. De er jo fortsatt gift. Hun virker dessuten mye snillere, også mot tjenestefolket. Men Bera gjennomskuer henne straks, og pønsker ut en plan. Marie lar seg heller ikke skremme fra å treffe Gabriel i smug …«Æ va redd du ikke skull kom ifra,» sa han lavt og trakk henne inntil seg. «Jeg kunne gått gjennom ild og vann bare jeg visste at du sto og ventet på meg.» Hun lot seg favne og la kinnet mot brystet hans. Som hun hadde lengtet etter et slikt kjærtegn! Aller mest ville hun ha krøpet helt inntil den nakne huden hans og blitt der.

«Klokkeren liker menn!» Det stygge ryktet setter sinnene i kok, og Kristen får både trusselbrev og en stein i hodet. Bera ser rødt da han likevel blir tvunget ut i kirketårnet av presten. Fie vil så gjerne hjelpe klokkeren, men makter det ikke. Hun har nok med sine egne problemer, og ser snart ingen utvei …

Bera er fortsatt forlovet med Truls, men merker at de sklir fra hverandre. Samtidig brevveksler hun med Nikolai – og drømmer stadig om ham. Gabriel har fått et etterlengtet pusterom nå som Agnete er reist. Hadde enda Marie vendt tilbake, så han kunne forklare henne hvordan alt hang sammen …

Strikk til liten og stor av Trine AngelsenTrine Angelsen har hentet idéer og inspirasjon til denne strikkeboken fra sitt eget nærmiljø og menneskene rundt seg. Hun elsker garn, farger og mønstre. Store plagg, små plagg, ensfargete og mangefargete. Her finner du strikkeprosjekter for enhver smak, med varierende vanskelighetsgrad. Lek med fargene, gjerne med andre enn de du finner i boka, for å sette ditt helt personlige preg på plaggene du strikker. Bla i boka

Thea fruktar det värsta då Marianne och Ivan träffas av ett våldsamt stenras. Efter hand som dagarna går, inser hon att de knappast kommer att finna Ivan i livet. Och kanske förtjänar han sitt fruktansvärda öde? Då hörde hon det. Någon ropade hennes namn. Inte högt, bara som en svag viskning. - Thea! Thea hjälp mig ... Hon vände sig om och såg på stenblocken. Var det han? Eller var det vinden? Nej, det var inte möjligt att han fortfarande levde. I Västbygden har Jenny sitt att tänka på. Inte nog med att den insmickrande predikanten Arve Olsen är tillbaka för att ställa sig in hos hennes barn. Men det ryktas också att Birgit är gravid - och det med Martins barn ...

Livet på sjøen er et slit, og Henning tenker mye på det som ble sagt før han reiste. Han er lei seg for at han og Åse skiltes som uvenner, men synes likevel at kona er unødig steil og sta. - Ja, æ veit ka du har sagt. Du har førtalt mæ det gang på gang, at så lenge mor di lev, nekta du å førlat ho. Du treng ikke si det fleire ganga, æ kan ordan på rams. Det gjør så ondt, før æ trudd vi hadd ei framtid i lag, men du ødela det, nesten ropte Åse. - Æ? E vi ikke to om det her?spurte Henning opprørt. - Jo, du og mor di! Ingrid forstår at Rakel forsøker å gjøre et par av Celine og Lukas og bestemmer seg for å stikke kjepper i hjulene for morens planer ...

Lensmannen truer med utpantning, og Miranda forstår at at hun er nær ved å miste handelsstedet. Likevel er tanken på å gifte seg med Aleksander uutholdelig. - Æ hata han, sa Miranda. - Æ kan bære ikke førdra han. Hun så ned på hendene sine. - Han Laurits va bære snill mot han, og likevel satt han Aleksander og gjor narr. Han rakka ned på han Laurits og kalla han stygge ting når han ikke va tel stede. Stemmen brast, og hun måtte ta en pause. - Æ førstår. Aino tenkte seg om. - Da e det bære én ting å gjør. Ho får reis tel Kjerringøy og prat med familien sin der. De vil sekkert gje ho et lån. Rakel har ikke gitt opp å finne en passende kjæreste til Lukas, og snart kommer det besøk til Kjerringøy ...

Åse og Henning har flyttet inn hos foreldrene hans, og Alida tar ikke akkurat imot sin nye svigerdatter med åpne armer ? ? Nå, så han Thomas Monsen fra Kjerringøy e pleiefar din. Da e du kanskje i familie med ho Gurli også? spurte Alida. ? Ho Gurli, nei, lo Åse. ? Ho e jo datter tel ho Karine og han Marius. Det e da ikke nåkka slektsførhold der. ? Så da veit du ikke at han Thomas for i lag med ho Karine heller? Åse så på svigermoren. ? Jo, det har æ hørt om. Men det har da ikke nåkka med ho Gurli gjør. ? Kem som veit? I Christiania har Peter fått vite at den mystiske Elena har kommet tilbake til byen. Kan det være samme kvinne som hans Anna?