Trygve Riiser Gundersen

Haugianerne. Enevelde og undergrunn er medrivende, innsiktsfull og annerledes historieskriving om en helt avgjørende periode i norsk historie. Hans Nielsen Hauge og haugianerne er i dag etablerte helter i den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. Sommeren 1804 surret København av rykter. En skremmende bevegelse hadde spredd seg blant allmuen i Norge, tilhengerne var som gale – rasende, fortvilte, fanatiske, ute av stand til å lytte til fornuft. Hovedmannen bak bevegelsen hadde i flere år pisket allmuen opp mot staten og embetsmennene, gjennom svindel og lyssky økonomisk virksomhet hadde han lagt seg opp en enorm formue. Denne sommeren var mannen kommet til Danmark. Målet var å spre bevegelsen sørover. I Norge beskrev embetsmennene bevegelsen som en dødelig epidemi, eller som et angrep fra et grusomt rovdyr. Biskopen i Kristiansand sammenlignet til og med uroen i Norge med wahhabistenes blodige religiøse opprør i Arabia – det vi i dag kjenner som begynnelsen på den islamske fundamentalismen. Til slutt hadde myndighetene i København fått nok: I oktober 1804 gikk det ut arrestordre på en farlig «person fra Norge» – en opprører som i årevis hadde spredd en lære like truende for «ethvert Individ som for Staten og det almindelige Vel». Den etterlyste var en viss «Hans Nielsen Houge». Bevegelsen det var snakk om haugianismen. I dag er både Hauge og haugianerne trygt plassert i sentrum av den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. I Haugianerne. Enevelde og undergrunn tar Trygve Riiser Gundersen oss med tilbake til samtida vekkelsen tilhørte. Hva slags bevegelse var egentlig haugianismen? Hvilken virkelighet sprang ut den av? Hva var staten og embetsmennene så redde for? Og hvor har denne redselen blitt av siden? Resultatet er en ny fortolkning av en av de viktigste og mest omtalte fenomenene i den moderne norske historien. Men også et nytt bilde av det norske samfunnet og den norske folkelige kulturen rundt 1800 – i en verden preget av uro, forandring, rastløshet og motstand.

Haugianerne. Enevelde og undergrunn er medrivende, innsiktsfull og annerledes historieskriving om en helt avgjørende periode i norsk historie. Hans Nielsen Hauge og haugianerne er i dag etablerte helter i den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. Sommeren 1804 surret København av rykter. En skremmende bevegelse hadde spredd seg blant allmuen i Norge, tilhengerne var som gale – rasende, fortvilte, fanatiske, ute av stand til å lytte til fornuft. Hovedmannen bak bevegelsen hadde i flere år pisket allmuen opp mot staten og embetsmennene, gjennom svindel og lyssky økonomisk virksomhet hadde han lagt seg opp en enorm formue. Denne sommeren var mannen kommet til Danmark. Målet var å spre bevegelsen sørover. I Norge beskrev embetsmennene bevegelsen som en dødelig epidemi, eller som et angrep fra et grusomt rovdyr. Biskopen i Kristiansand sammenlignet til og med uroen i Norge med wahhabistenes blodige religiøse opprør i Arabia – det vi i dag kjenner som begynnelsen på den islamske fundamentalismen. Til slutt hadde myndighetene i København fått nok: I oktober 1804 gikk det ut arrestordre på en farlig «person fra Norge» – en opprører som i årevis hadde spredd en lære like truende for «ethvert Individ som for Staten og det almindelige Vel». Den etterlyste var en viss «Hans Nielsen Houge». Bevegelsen det var snakk om haugianismen. I dag er både Hauge og haugianerne trygt plassert i sentrum av den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. I Haugianerne. Enevelde og undergrunn tar Trygve Riiser Gundersen oss med tilbake til samtida vekkelsen tilhørte. Hva slags bevegelse var egentlig haugianismen? Hvilken virkelighet sprang ut den av? Hva var staten og embetsmennene så redde for? Og hvor har denne redselen blitt av siden? Resultatet er en ny fortolkning av en av de viktigste og mest omtalte fenomenene i den moderne norske historien. Men også et nytt bilde av det norske samfunnet og den norske folkelige kulturen rundt 1800 – i en verden preget av uro, forandring, rastløshet og motstand.

Hva er forholdet mellom tekst og historie? Hvordan preges tekstene vi skaper av tida de tilhører? Hvordan griper tekstene selv inn i historien? Denne boka tilbyr både viktige modeller for historisk tekstlesing, og en reise gjennom historiens tekster. Spørsmålene om relasjonene mellom tekst, tid og rom er noen av de eldste i humanvitenskapene, og de er like avgjørende i dag. "Tekst og historie" er en introduksjon til historisk lesing av tekster, skrevet av en gruppe forskere med bakgrunn fra litteratur, tekstvitenskap, lingvistikk og historie. Gjennom konkrete teksteksempler drøfter boken de viktigste begrepene på feltet, og gir et originalt innblikk i de forskjellige fagtradisjonenes perspektiver. Slik tilbyr boka både viktige modeller for historisk tekstlesing, og en reise gjennom historiens tekster selv, fra hieroglyfene til Aftenposten, fra 1700-tallets romaner til statsministerens nyttårstale. Boken retter seg både mot studenter og forskere i de humanistiske fagene, og et allment lesende publikum. Forfatterne utgjør forskergruppen Tekst/historie ved Universitetet i Oslo. "La [det] vere sagt med eing gong (...) dette prosjektet har begeistra denne bokmeldaren." Sissel Rosland i Nytt norsk tidsskrift 2 - 2009