Unni Langås

Fotografins födelse på 1800-talet var en avgörande händelse i de visuella konsternas historia -- en medieteknologisk omvälvning som förändrade förutsättningarna också för litterärt skapande. Litteraturens och fotografins fortsatta samverkan kom att sätta djupa spår i fältet för konstnärlig produktion under 1900- och 2000-talen. Några av dess uttryck och effekter diskuteras i Att skriva med ljus, där svenska, danska och norska författare rör sig från fotografen Nadars memoarer till filmskaparen Wim Wenders fototexter med nedslag hos bland andra Gertrude Stein, André Breton, Ivar Lo-Johansson, Asger Jorn och Elias Canetti. Medverkande författare: Björn Billing · Jørgen Bruhn · Johan Gardfors · Mats Jansson · Thomas Hvid Kromann · Kristoffer Noheden · Nils Olsson · Sonia Lagerwall · Unni Langås · Mikael van Reis · Hans Kristian Rustad · Louise Wolthers · Niclas Östlind

Hvordan behandles minner fra andre verdenskrig i dagens norske samtidslitteratur? I denne boka tar Unni Langås for seg et utvalg tekster, skrevet mellom 2001 og 2021, som alle handler om Norge under krigen. De er hentet fra sjangrene fortelling, erindring, essay, roman og tegneserie og har både barn, ungdom og voksne som målgruppe. Tekstene blir behandlet som litterære minner, det vil si at de viser til virkelige hendelser i fortiden og bidrar til at vi husker dem for framtiden. Boka innledes med en grundig innføring i litterære minnestudier. Dette er et teoretisk rammeverk for å forstå hvilke mekanismer som styrer hva som blir husket og hva som blir glemt, og det gir oss forklaringer på hvorfor mennesker og medier reagerer som de gjør i kritiske situasjoner. Arbeidet med litterære minner lærer oss hvor vanskelig det er å sette ord på urett og overgrep, men også hvor viktig det er for individet at en kollektiv minnekultur fins rundt ens eget liv. Krigsminner i samtidslitteraturen henvender seg til studenter og lærere, først og fremst i norskfaget, men den er også relevant for fagene historie og samfunnskunnskap. I analysekapitlene er det lagt inn tentative forslag til diskusjonstemaer, og et avsluttende kapittel består av fagdidaktiske refleksjoner. De tar utgangspunkt i de overordnede formuleringene av verdier og tverrfaglige temaer i læreplanen for grunnopplæringen og peker på problemstillinger som krigsminnelitteraturen er særlig egnet til å behandle. Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun leder det tverrfaglige forskningsprosjektet Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur (2022-2026), som denne boka er et formidlingsbidrag fra.

Text in English, Danish, Norwegian and Swedish. What happens when the literature is part of interaction with other art forms and other media? In this anthology, the spotlight on interartic and intermediate forms was based on Nordic literature. The articles include illustrative books, described pictures, comics, text collages, adaptations of literature to film and digital media, the fear of the image's power, the musicality of the book, book objects, and lateral performativity. Historic lines are drawn and theoretical perspectives discussed. It is about how the literature, before and now, reexpresses and tends over its art-wide possibilities, while at the same time the very idea of pure forms and clear boundaries is undermined.

Tre soldater kommer hjem fra Afghanistan svopt i det norske flagget. Bilder av en mann i flammer. 22. juli. Traume. Sår. Det onde. Å si noe om det kan synes umulig, men likevel må det skje: "Å skape tekst blir et utilstrekkelig svar på ambivalensen mellom viten og glemsel, mellom begjaer og tap, og mellom forståelse og fortvilelse," skriver Unni Langås i denne boka. Traumets betydning i norsk samtidslitteratur handler om litteraere fortolkninger av traumatiske reaksjoner, enten basert på reelle kriser og katastrofer eller på oppdiktede hendelser. Hvordan blir traumets betydning som individuell eller kollektiv erfaring formulert og skapt av litteratur? Langås behandler et utvalg som gjenspeiler noe av bredden og kompleksiteten i norsk samtidslitteratur. Her er verk i ulike sjangre av Brit Bildoen, Eivind Hofstad Evjemo, Jon Fosse, Helga Flatland, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad, Paal-Helge Haugen, Gaute Heivoll, Eirik Ingebrigtsen, Karl Ove Knausgård, Oyvind Rimbereid og Oyvind Vågnes. Et viktig anliggende med boka er å gi leseren teoretiske perspektiver og analytiske grep for å lese denne litteraturen, som har både store formvariasjoner og fascinerende fellestrekk. Traume er et sentralt tema i internasjonal litteraturvitenskap, og boka er et også et bidrag til forskningen på feltet. Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere vaert norsk lektor ved Universitetet i Hamburg (1983-85) og redaktor og redaksjonssjef i Aschehoug forlag (1985-93). "En viktig og god bok om sårbehandling i språket." - Tom Egil Hverven, Klassekampen Bokmagasinet