Albert Camus

More than fifty years after Algerian independence, Albert Camus’ Algerian Chronicles appears here in English for the first time. Published in France in 1958, the same year the Algerian War brought about the collapse of the Fourth French Republic, it is one of Camus’ most political works—an exploration of his commitments to Algeria. Dismissed or disdained at publication, today Algerian Chronicles, with its prescient analysis of the dead end of terrorism, enjoys a new life in Arthur Goldhammer’s elegant translation.“Believe me when I tell you that Algeria is where I hurt at this moment,” Camus, who was the most visible symbol of France’s troubled relationship with Algeria, writes, “as others feel pain in their lungs.” Gathered here are Camus’ strongest statements on Algeria from the 1930s through the 1950s, revised and supplemented by the author for publication in book form. In her introduction, Alice Kaplan illuminates the dilemma faced by Camus: he was committed to the defense of those who suffered colonial injustices, yet was unable to support Algerian national sovereignty apart from France. An appendix of lesser-known texts that did not appear in the French edition complements the picture of a moralist who posed questions about violence and counter-violence, national identity, terrorism, and justice that continue to illuminate our contemporary world.

En enestående skildring af en drengs opvækst i en fattig fransk familie i Algier, og en ufuldendt roman, der smukt og varmt fuldender et stort forfatterskab.

Premio Nobel de la Literatura en 1957, Albert Camus, nacido en frica del Norte en 1913 y muerto en Par s, en 1960, se manifest al gran p blico con una novela breve, El extranjero, que en poco tiempo adquiri resonancia universal. Considerado, junto con Sartre, como la revelaci n m s importante de la literatura francesa de posguerra y uno de los principales te ricos del existencialismo, su ideolog a filos fica, as como su punto de vista pol tico, tico y est tico sobre nuestra sociedad se perfilan ya claramente en El mito de S sifo, donde estudia el fen meno de una sensibilidad absurda que puede encontrarse dispersa a lo largo del siglo pasado.

El extranjero es una de las obras m s relevantes del escritor franc s Albert Camus. Esta obra transcurre en Argelia, a mediados del siglo XX y narra la historia de Meursault -personaje central- quien, pese a cualquier acontecimiento, sea bueno o malo, se muestra como un ser indiferente a la reali-dad por resultarle absurda e inabordable. Para Meursault, el progreso tecnol gico le ha privado de la participaci n en las decisiones colectivas y le ha convertido en "extranjero" dentro de lo que deber a ser su propio entorno. Todo comienza con la muerte de su madre y as , Meursault, quien se encontraba por el momento en la ciudad de Argel, y en donde desempe a un trabajo sin ambici n y sin futuro, viviendo una vida sin metas ni deseos, se ve obligado a viajar unos cuantos kil metros para hacer presencia en el funeral de su madre. All muestra una actitud poco usual para la mayor a de las gentes que lo juzgan como un ser fr o e inhumano, dado que no muestra dolor alguno ni preocupaci n por la tragedia que acontece y en cambio solo se fija en el cansancio que siente y se queja del calor que lo abruma. De regreso a Argel, su vida no cambia y su pesadez empeora. Meursault es entonces el resultado de su vida, creada a imagen y semejanza de una sociedad ajena, distante y amarga. Es un personaje cuya actitud y sentimientos refleja absoluta indiferencia frente a cualquier condici n humana: ni la muerte de su madre, o las vicisitudes de su amigo Raymond, el afecto de su novia Mar a, el apoyo de su jefe o, lo que es igual o m s sorprendente, su total indiferencia frente al desquiciado acto de asesinar a otra persona, hecho que le genera un juicio y, con merecida l gica, una desdichada condena.

Bryllup og Sommer ble skrevet over en periode på sytten år, altså et like langt tidsrom som mellom utgivelsene av romanene Den fremmede og Pesten, samt de filosofiske skriftene Myten om Sisyfos og Opprøreren. Det var også i denne perioden Camus jobbet for pressen i Alger og for undergrunnsavisen Combat i Paris, drev teater og skrev skuespill - mens han rapporterte om fattigdommen i Kabylia og kritiserte politivolden mot opprørerne i Algerie. I Bryllup og Sommer møter vi en ung filosofs forsvar for kroppens nytelser, samt en senere, moden manns like sterke krav om retten til klarsynthet overfor døden. Alle tekstene har det til felles at de tar skjønnheten i forsvar.

I de to foredragene som Albert Camus holdt i Sverige i forbindelse med mottakelsen av Nobelprisen i litteratur i 1957, forklarer han sitt syn på kunstnerens rolle i samfunnet og ikke minst kunstnerens ansvar. Her gjentar han sin forakt for alle former for totalitarisme og viser at håpet ikke bæres av et folk - ikke representeres av ett menneske - men holdes i live av millioner - at sannheten, som alltid er truet, blir tydelig fordi hver og én, gjennom egen lidelse og glede, er med på å forherlige den for alle.

Disse fem ungdomstekstene ble første gang utgitt i Alger i 1937. Camus var 25 år gammel, han hadde skrevet en god stund allerede og i tillegg drevet teater ? men det var med denne utgivelsen han for første gang bekreftet den kommende forfattergjerning. Historiene forteller fra oppveksten i Alger og fra reiser til Tsjekkoslovakia, Italia og Balearene, og behandler erfaring av fortvilelse og lykke som to sider av samme sak, nemlig det å leve. I det kjente forordet til nyutgivelsen i 1958 omtaler Camus disse tekstene som selve grunnlaget for hele det kommende forfatterskapet. «Jeg vet at kilden ligger i Retten og vrangen, i den verden av fattigdom og lys der jeg levde så lenge?»

Novellesamlingen Eksil og kongerike ble det siste skjønnlitterære verket som utkom mens Camus ennå levde. Samlingen ble påbegynt i 1952 og utgitt i 1957, samme år som han fikk Nobelprisen i litteratur. På mesterlig vis, innenfor dagliglivets realistiske rammer, klarer Camus å stille spørsmålstegn ved menneskets opplevelse av identitet og tilhørighet. Gjennom bevisst bruk av allegoriske og symbolske virkemidler, beskrives jakten på et meningsfullt liv, alt mens en underliggende følese av å være i eksil preger hovedpersonene.

Noveller om konflikten mellem menneskers individualitet og kravet om solidaritet og fællesskab med andre.

Det filosofiske essay udkom på fransk i 1942 og fremstår i dag som en nøgle til forståelsen af begreberne absurditet og eksistens i Albert Camus' forfatterskab.

Historien starter på baren Mexico-City i Amsterdam hvor fortælleren Clamence antaster en tilfældig bargæst - og samtidig læseren - og starter sin besnærende monolog om sin turbulente tilværelse, fortællingen om et pænt og borgerligt livs fald. En nat hører Clamence et skrig fra floden, men han finder aldrig ud af, hvad der skete, for han tør ikke undersøge sagen. Denne begivenhed skal siden hjemsøge ham og bliver et eksistentielt vendepunkt. For lader vi ikke alt for ofte skæbnen afgøre livet for os, af frygt for selv at træffe valg? Camus' FALDET udkom første gang på dansk i 1957 og genudgives nu i Hans Peter Lunds nyoversættelse.