Arthur Schopenhauer

One of the greatest philosophers of the nineteenth century, Schopenhauer (1788-1860) believed that human action is determined not by reason but by 'will' - the blind and irrational desire for physical existence. This selection of his writings on religion, ethics, politics, women, suicide, books and many other themes is taken from Schopenhauer's last work, Parerga and Paralipomena, which he published in 1851. These pieces depict humanity as locked in a struggle beyond good and evil, and each individual absolutely free within a Godless world, in which art, morality and self-awareness are our only salvation. This innovative - and pessimistic - view has proved powerfully influential upon philosophy and art, directly affecting the work of Nietzsche, Wittgenstein and Wagner among others.

Die neue Ausgabe vereinigt die Gesprache aus allen Lebensaltern des Philosophen mit 130 Partnern, in zeitlicher Reihenfolge und mit einem ausfuhrlichen Kommentar. Schopenhauers Gesprache bilden neben seinen Werken und Briefen eine dritte dokumentarische Quelle uber seine Personlichkeit und sein Denken.

«Verden er min forestilling.» Med denne påstand innleder Schopenhauer sitt hovedverk fra 1818. Alt som kan erkjennes, er objekt for et subjekt. Sanseverdenen er som objekt bare en forestilling for et subjekt. Omvendt gjelder det at subjektet bare er subjekt ved å være subjekt for et objekt. Subjekt og objekt er uløselig knyttet sammen i en forestillingsverden av fenomener, hvor hvert fenomen har både en objekt- og en subjektside. Virkeligheten er imidlertid ikke uttømt ved fenomenverdenen. I likhet med Kant – som Schopenhauer hele livet betraktet seg som den ekte viderefører av – skjelner Schopenhauer mellom forestillingsverdenens fenomener og verden i seg selv. I motsetning til Kant mente Schopenhauer han kunne fortolke denne verden i seg selv som en ren vilje, derav tittelen på hovedverket: Verden som vilje og forestilling.