Bente Bratlund

To nye historier om bedsteveninderne Hanna & Emma. Varme fortællinger om hverdagsdramatik i øjenhøjde med pigerne. I Fang tyven! bliver Hanna og Emmas detektivevner sat på prøve. For der er en tyv på spil i klassen. Men hvem kan dog finde på at stjæle? I På skitur skal Hanna, Emma og Jill på skitur med Hannas mor og Jills far, der er kærester. Amalie fra klassen skal også med, men Hanna bliver i tvivl om, om hun i virkeligheden ikke bare gerne vil have Emma helt for sig selv? Hanna & Emma. Fang tyven! / På skitur er femte bind i serien om Hanna & Emma, to bedsteveninder, der altid er der for hinanden. Hver bog i serien fortæller to korte historier om pigerne og de ting, der fylder i deres hverdag: Skole, venner, familie. Letlæst fra ca. 7 år. Pressen skriver: »Historierne er godt fortalt og velfungerende med fine spændingskurver.« – Lektør, uge 45 2015

Nyheten om at Sverre har rømt fra institusjonen, sjokkerer alle. Hvordan har han kommet seg ut derfra, og hvor har han tatt veien? – Mor og far tar seg av gutane og ser etter om Sverre skal finna på å koma dit, sier Anna. – Men skal det aldri ta slutt på tullskapen? Har det ikkje vore nok no? – Han har det ilt, Anna, sier Magdalena strengt. Anna svarer ikke. Solveig kjemper med følelsene. Hun er overbevist om at Jacob er en upålitelig sjarlatan, så hvorfor klarer hun ikke å ta blikket fra ham? Dette er siste bok i serien.

Frykten har grepet dem alle nå. Laura har fremdeles ikke kommet, og det er ikke lenge til inngangsdøren blir låst. Hva i all verden skal de gjøre? Eline henter en jakke og gjør seg klar til å gå ut. Frykten har satt seg fast i henne, men hun nekter å la seg stoppe. Noe er galt, det kjenner hun på seg. Asbjørn har innsett at han aldri vil bli den samme igjen, og bryter forlovelsen. Er alt håp ute?

Pauline og kjæresten fra ungdommen har forlovet seg. En skinnende gullring sitter på den ene fingeren hennes. Hun står der og stråler på en måte Solveig aldri har sett før. Hun nærmest gløder og ser mye yngre ut. – Vi skal gifte oss til sommeren, sier hun høyt og ler av de overraskede ansiktene. – Vi har ventet lenge nok, nå får det skje, sier hun. Solveig kjenner at hun ønsker de nyforlovede alt godt, men vil hun selv få oppleve den samme lykken? Hun har ikke akkurat gode erfaringer med menn.

Gudrun nekter å gi slipp på håpet om at Asbjørn vil gi henne en ny sjanse. Og håpet blir forsterket av det han sier da hun takker ham for at han har tatt seg av forfølgeren til Karen. – For deg kan eg visst gjera kva som helst, sier han. Og det er en varme i øynene hans som hun ikke har sett siden det vonde skjedde. Det er så vidt hun får puste. Men så åpner han døren og går ut. Hun vil si noe, men kommer seg ikke til det. Åsmund står plutselig utenfor butikken, og Solveig blir glad. Hun har ikke sett ham på lenge. Men han er litt mer tilbakeholden enn han pleier å være.

En samtale med Åsmund får Solveig til å innse at hun igjen har vært altfor godtroende når det gjelder en mann. At hun aldri skal lære! Hun hadde trodd på Søren, hun tok til seg alle de vakre ordene, hun lot ham røre ved seg. En skjelving går gjennom henne. Hva kunne ikke ha skjedd den kvelden på hotellrommet om ikke en telefon hadde avbrutt dem? Karen blir plaget av en mann, både på jobb og utenfor, og hun er åpenbart redd for hva han skal finne på. Gudrun vet hvem de kan be om hjelp.

Både Gudrun, Eline og Solveig skal hjem i sommer, og de gleder seg til å treffe familien igjen, særlig moren. Gudrun kommer først, men besøket starter ikke helt som hun har sett for seg. Gudrun reiser seg også og blir stående nølende midt på gulvet. Hun kjenner frykten fylle henne. Hva foregår der ute? Hun hører stemmene som blir høyere, det er flere, og det er tydelig at noe alvorlig er skjedd. Enkefru Madsen truer stadig med å si opp. Pauline kan ikke ta seg av ektemannen alene og gjør alt for å få henne til å bli.

Eline tenker stadig mer på sine biologiske foreldre. Til slutt orker hun ikke å spekulere mer og ber Pauline fortelle. – Din mor var det mest elskelige vesen som tenkes kan. Hun var hjelpsom, og hun var snill. Der jeg kunne frese iblant, var hun lydig. Og det varte helt til hun møtte din far. For ham ville hun ha – koste hva det koste ville. Paulines hjem blir nærmest et galehus da ektemannen flytter inn, men heldigvis for Solveig har hun Åsmund … Og Gudrun savner Asbjørn, som hun ikke har sett på flere uker.

Solveig får et overraskende brev, som hun gjerne skulle vært foruten. «Tro ikke jeg vil la deg dø i synden,» skriver han. Det er en advarsel. Hun lukker øynene og kjenner hvordan frykten kommer krypende og tar mer og mer plass i henne. Men hva kan han gjøre henne? Eline skjønner ikke hvorfor Laura er så unnvikende. Og Gudrun prøver å finne glede i hverdagen, både med ungene og Asbjørn.

Gudrun får sitt livs sjokk da hun konfronterer Gunnar med det hun har trodd er sannheten om forholdet deres: at det vil bli de to – for alltid. Hun vil kaste seg mot ham, hente ham tilbake slik han var da de satt og gjorde lekser sammen. Hun vil ha latteren hans, det varme blikket. Ikke denne statuen av en mann som hun overhodet ikke kjenner. En fremmed. Solveig har fått en venn i Åsmund og takker ja til å bli med ham på kino. Ingen kan vel ta anstøt av det?

Solveig stortrives med arbeidet i Paulines kjolebutikk og vet at det er dette hun vil. Men hun har fått en uvenn i Wilhelms mor, som ikke legger skjul på hva hun mener ... Pauline oppfatter motviljen Wilhelms mor føler mot Solveig, og kvinnen er en viktig kunde. Vender Wilhelms mor ryggen til butikken, vil nok venninnene hennes gjøre det samme. Solveig forstår at hun må synes minst mulig her nå. Gudrun ser frem til å møte Gunnar igjen i ferien. De snakkes nesten aldri nå, for han er jo så opptatt med studiene ...

ASKØY OG BERGEN 1947 Magdalenas døtre, Solveig, Eline og Gudrun, er blitt voksne og har forlatt barndomshjemmet. De må nå stå på egne ben, men livet er ikke bare en dans på roser, og de må lære seg å stå oppreist både i storm og stille. Hva vil det nye livet bringe? I døren snur han seg. – Vi ses nok en annen gang. Nå vet jeg hvor jeg kan finne deg, sier han. Så går døren igjen bak ham. Ordene henger igjen etter ham, og Solveig kommer seg ikke til noe annet enn bare å stå og se etter ham.

Magdalena innser at både doktoren og Sander vil ha henne. Hun tror nok at ungene hadde valgt doktoren om de kunne bestemme, men hva med henne? Hun står mellom to menn. Det er slik det er. Og hun må velge. Hun må gi doktoren et svar, og det fort. Hadde hun ikke bestemt seg for å gi ham et ja? Og her står hun og har hjertebank og er urolig fordi Sander også er her. Annas far har falt og skadet seg og må på sykehus i Bergen. Heldigvis gir Pauline Magnhild beskjed. Dette er siste bok i serien.

Magdalena og ungene er på besøk hos foreldrene til Anna da lensmannen kommer på overraskende besøk for å snakke med Magdalena. – Jeg har spurt meg for om hvem i bygda som har omgang med splintene, og det ble sagt at du har barn med en splint, sier han og ser på Magdalena. Det er kommet en ny doktor til bygda. Han er flott og åpenbart velstående, og Magdalena føler det som om hun støter på ham overalt.

I denne nydelige innbundne boken har Bente Bratlund samlet 100 dikt om livet. De fleste er helt nyskrevne, men om du tidligere har lest dikt av Bente vil du kunne kjenne igjen noen som Bente er ekstra glad i – som «Dans dotter mi». Bente Bratlund har i årenes løp utgitt flere diktsamlinger, med betraktninger om livet, kjærlighet, familie og venner. Som hun selv sier: «Det fins et dikt for alle livets situasjoner.» «For meg er det å skriva dikt pusten min, slik har det vore heilt frå ungdommen av og heile livet gjennom. Det som rører ved meg, det blir til dikt.» Bente Bratlund.

Bodil kan nesten ikke tro at det er sant. Maleriene hennes henger på veggen i menighetshuset, så alle kan se dem. Et øyeblikk tar frykten tak. Hvem tror hun at hun er, slik hun byr seg frem med det hun har malt? Men så ser hun Hannas fornøyde ansikt ... Sander tar drastiske grep for å redde familien sin, og Magdalena frykter for hva som vil skje. Vil dette kunne ende godt?

Sander ber Magdalena om hjelp. Han vet ikke hva annet han kan gjøre for å prøve å redde familien sin. – Dei viste ingen nåde, sier moren hans, og han ser at hun har grått. Øynene er rødkantet, slik også de andre kvinnenes øyne er. Det er som om det som er skjedd, er for tungt til at det kan settes ord på. Lina gjør alt for å innsmigre seg hos kjæresten til tausa, og det ser ut til at hun lykkes. Han ser ingen andre enn henne når hun er til stede.

Uvelkomne friere banker på døren til Magdalena, som ikke vet hvordan hun skal få en slutt på det. Hun vet jo hvor fort ryktene kan gå når enslige kvinner får herrebesøk. Hun har hørt at enker ofte får besøk av menn som lusker rundt dørene. Selv har hun vært forskånet for slikt. Frem til nå. Hun vil ikke ha det. Hun vil slett ikke ha slike folk rekende på døren. Bodil hater kunstneren og skjønner ikke hvordan hun kunne være så naiv. Men hun får sjokk da hun får vite at han skal ha en utstilling i byen med et bilde som kan ødelegge alt for henne …

Meslinger har kommet til bygda, og det er slett ingen spøk. Heldigvis går det bra med de fleste, men Magdalena vet at sykdommen i verste fall kan være dødelig. Ennå er det bare de første tegnene på meslinger som er der. Hadde hun ikke visst at det gikk, så er det ikke sikkert hun hadde tatt disse første tegnene så alvorlig. Pauline har utfordringer på hjemmebane. Ektemannen er medlem av Nasjonal Samling, og det gjør henne redd for hva som kan komme til å skje. Heldigvis har hun den lille sønnen i livet sitt ...

Magdalena tenker stadig på Meyer. Og på Sander. Det siste gir henne dårlig samvittighet, men han er jo Solveigs far, så han er alltid velkommen. – Det var då ein uventa gjest, sier hun. Hun er overrasket over at stemmen hennes er helt som vanlig. Sander ser litt usikker ut. – Er det greit at eg er komen? spør han. Solveig henger på ham og vil ikke slippe taket i armen hans. – Pappa, sier hun frydefullt. Det har kommet en ny og karismatisk predikant til bygda, og det fremkaller sterke følelser – kanskje for sterke for enkelte …