Slemme piker tar utgangspunkt i fortellingen om Camila Sosa Villadas egen oppvekst på den argentinske landsbygda med en alkoholisert og voldelig far som fordømte gutten som følte seg som en jente, en mor som ikke maktet å forholde seg til barnets behov og et liv i fattigdom og forsømmelse. Slemme piker forteller om veien til å bli transkvinne og om hvordan hovedpersonen lever av å prostituere seg gjennom studietiden, slik hun beskriver det gjennom forholdet hun fikk til de andre transkvinnene som solgte sex i Córdobas største park, Parque Sarmiento. Samtidig forteller Slemme piker om en desperat kamp for å få være den man er, om å leve med vold og om mangelen på aksept fra et samfunn som fordømmer transkvinnene med samme driv som de i all hemmelighet konsumerer dem. Sosa Villadas språk er like poetisk som det er rått, og i hennes stemme gis også andre stemmer gjenklang, som Marguerite Duras, Wislawa Szymborska og Carson McCullers. «Det ble nødvendig for meg å skrive om de transkvinnene som de aller siste revolusjonære, som de siste bohemene jeg har kjent. Jeg måtte skrive om poesien som springer ut av noe så uventet som prostitusjonsmiljøet, fra et miljø som er så marginalisert som vi transkvinner har vært.» Camila Sosa Villada
