Édouard Louis

«Hva gjør vi med litteraturen?» er et manifest og en litteraturhistorie. Gjennom begrepene «konfrontasjon» og «intimitet» forsøker Édouard Louis å bygge ned de tradisjonelle motsetningene mellom politisk og formell litteratur, mellom det talte og skrevne ord, personlige fortellinger og protesttekster. I samtale med språkforsker Mary Kairidi tar forfatteren til orde for en ny litteratur - som er radikalt moderne, lyrisk og revolusjonerende.

"En kveld fikk jeg en telefon fra moren min. Hun fortalte meg at mannen hun bodde sammen med var full og skjelte henne ut. Den samme scenen hadde gjentatt seg om og om igjen i flere år: Mannen drakk, og i alkoholpåvirket tilstand kalte han henne de styggeste ting. Hun, som noen år tidligere hadde gått fra faren min for å slippe ut av hjemmets fengsel, var fanget på nytt. Hun hadde holdt det skjult for meg for ikke å gjøre meg bekymret, men denne kvelden var dråpen. Jeg rådet henne til å forlate ham med en gang. Men hvordan - og hvor - kan man leve når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort, fordi man har brukt hele livet på å oppdra barn samtidig som man har blitt utsatt for mannlig brutalitet? Denne boken er historien om en flukt." E. L. «Bevegende om frihetens pris. Édouard Louis' mor frigjorde seg for syv år siden. Nå gjør hun det igjen. Og Louis har skrevet nok en svært god bok. Det er en dypt bevegende tekst. Og Louis er en mester.» Erlend Loe, Aftenposten «Vellykket flukt. Édouard Louis' mor har måttet gjennomleve to svært destruktive samliv. Men hun har klart å komme seg ut av begge, og flukten fra det andre skildrer Edouard Louis med varme og briljans i romanen Monique flykter. (...) Hans enkle språk er effektivt og enkelt å følge, men bak skjuler det seg hele tiden en rik undertekst med dybde som favner langt videre enn til bare det personlige. Louis klarer å trekke de naturlige forbindelseslinjene mellom individet og dets plass i samfunnet. Og han gjør det med en varme og sårbarhet som omfavner og overstiger det analytiske. (...) Det er vanskelig å ikke la seg berøre.» Leif Gjerstad, Bok365 (Terningkast 5) «Édouard Louis' skrivestil og evne til å se sin egen lidelse i en større kontekst, har gitt ham en viktig plass på den litterære stjernehimmelen. (...) Monique flykter er nok et politisk mesterverk om betingelsene for kvinners frihet ... (...) Hans skildringer av moren viser mer omsorg, forståelse og kjærlighet enn før. Forfatterens blikk på henne som stabler sammen et nytt liv i frihet, er rørende. Det er ikke sjeldent jeg leser disse beskrivelsene med gåsehud.» Josefine Gjerde, Vårt Land «Det er en forførende letthet og enkelhet over franske Édouard Louis' nye roman «Monique flykter». Samtidig er beskrivelsen hjerteskjærende åpen og direkte. (...) Det er mange fine øyeblikk med originale observasjoner og refleksjoner i denne lille romanen.» Turid Larsen, Dagsavisen

Broren min brukte store deler av livet sitt på å drømme. I hans fattige arbeiderklasseverden, der sosiale strukturene er smidd for å slukke håp, forestilte han seg en verden der han ville bli en verdensberømt håndverker, at han kom til å reise, restaurere katedraler og tjene penger, at faren hans, som for lengst var ute av bildet, ville komme tilbake og elske ham. Drømmene hans kolliderte med virkeligheten, og han klarte ikke å realisere noen av dem. Mer enn noe, ønsket han å rømme fra livet sitt, men ingen hadde lært ham hvordan man rømmer, og alt han var - brutaliteten hans, oppførselen overfor kvinner og andre mennesker-holdt ham fast; alt han hadde igjen var gambling og alkohol for lettere å glemme. Trettiåtte år gammel, etter år med feilslåtte planer og depresjon, ble han funnet død på golvet i den lille ettromsleiligheten sin. Denne boken er historien om et sammenbrudd. É. L. «Sterk avslutning av en enestående familiehistorie». Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «Kollaps er blitt et kraftfullt punktum ... Som de tidligere bøkene er også denne en flisetynn tilsynelatende lett forførende fortelling. Men et høyt refleksjonsnivå og en analytisk metode i kombinasjon med et nøkternt språk plasserer boka i en sterk fransk tradisjon. (...) ... åpenheten og trangen til å finne en sannhet bak dette forspilte livet gir en overbevisende kraft til fortellingen. Den blir universell. Den analyserer og betrakter de svingende og sterke følelsene og båndene av lojalitet som holder en familie sammen.» Turid Larsen, Dagsavisen «Sterk avslutning på et av tiårets mest utfordrende romanprosjekter. (...) Denne siste omdreiningen er vel verdt å være med på. Så takk nå, for et skjellsettende litterært følge de siste ti årene. (...) Édouard Louis skriver så alle kan forstå. (...) Ja, han har brukt seg selv og sin familie til å skildre samfunnet. Han har fremstått som offer, men også som en opportunist. Denne dobbeltheten gir de tynne bøkene tyngde.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «... brutal og fantastisk leseropplevelse. (...) Om det er bevisst eller et reelt resultat av at brorens død har snudd opp ned på forfatterens verdensanskuelse, vet jeg ikke. Uansett gjør tvilen Kollaps til en av Louis sterkeste utgivelser så langt.» Josefine Gjerde, Vårt Land «Nådeløst om knuste drømmer. Du skal være rimelig følelsesmessig avstumpet for ikke å bli berørt av Édouard Louis og hans familiesaga i syv bind. (...) Dette er rett og slett en «Les Misérables» for vår tid: Forfatteren går tett på, setter det personlige og det private inn i en større sammenheng. Han viser oss ulikhetene i dagens Frankrike, begrensningene dette har på folks liv. (...) Édouard Louis skriver som vanlig klokt og med slående bilder - solid ivaretatt av oversetter Egil Halmøy (...) I Kollaps er han både rasende og dempet, både sorgfull og humoristisk, inderlig og usentimental.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv

Broren min brukte store deler av livet sitt på å drømme. I hans fattige arbeiderklasseverden, der sosiale strukturene er smidd for å slukke håp, forestilte han seg en verden der han ville bli en verdensberømt håndverker, at han kom til å reise, restaurere katedraler og tjene penger, at faren hans, som for lengst var ute av bildet, ville komme tilbake og elske ham. Drømmene hans kolliderte med virkeligheten, og han klarte ikke å realisere noen av dem. Mer enn noe, ønsket han å rømme fra livet sitt, men ingen hadde lært ham hvordan man rømmer, og alt han var - brutaliteten hans, oppførselen overfor kvinner og andre mennesker-holdt ham fast; alt han hadde igjen var gambling og alkohol for lettere å glemme. Trettiåtte år gammel, etter år med feilslåtte planer og depresjon, ble han funnet død på golvet i den lille ettromsleiligheten sin. Denne boken er historien om et sammenbrudd. É. L.