Inger Harriet Hegstad

Det som gjør deg annerledes, er også din styrke. Inger Harriet Hegstad har skrevet en varm og inderlig fortelling om tilhørighet, kjærlighet og å finne sannheten om seg selv. Med uforglemmelige karakterer og sterke følelser treffer denne serien deg rett i hjertet! Østerdalen 1957. Det brutale drapet på lærer Benjaminsen preger alle i bygda, og ryktene svirrer. Morderen må være en av dem, men hvem? Lensmannen står overfor en krevende oppgave med å avhøre alle. Elly har en mistanke om at han forstår at hun ikke har fortalt alt, og er redd for å møte ham. Hun blir glad når Øyvind, som hjertet banker litt ekstra for, inviterer henne hjem til seg, og betror seg til ham. Men det er ikke alle som tåler at Øyvind har et godt øye til Elly. Elly tar et oppgjør med både moren og faren, og får vite mer om fortiden. Faren lover at alt skal bli bedre nå, men vil det vare? Årets juletrefest blir avlyst. I stedet blir elevene invitert til prestegården. Elly får sjokk når presten kommer inn i stuen.

Det som gjør deg annerledes, er også din styrke. Inger Harriet Hegstad, forfatteren av Skjebnespill, Fiolsteinen og Emma & Johannes, er tilbake med en ny romanserie fra vakre Østerdalen. Elly er en varm og inderlig fortelling om tilhørighet, kjærlighet og å finne sannheten om seg selv. Med uforglemmelige karakterer og sterke følelser vil denne serien treffe deg rett i hjertet! Østerdalen på slutten av 1950-tallet. Fjorten år gamle Elly er enebarn og bor sammen med foreldrene. En gang klang morens latter, og faren var slik en far skulle være, men så skjedde det noe som forandret alt … «Jeg heter Elly, og jeg er en heks.» Elly lengter etter å passe inn, men hun både er og føler seg annerledes. Hun ser ting før de skjer – og det skremmer henne. Når Elly får et forvarsel om noe forferdelig – og det skjer i virkeligheten – forstår hun at hun ikke kan tie lenger. Hvor kommer evnene hennes fra? Kanskje ligger svaret i slekten hennes, og kanskje er ikke evnene hennes en forbannelse, men en gave?

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattereHva kan man ønske seg til jul? Et kyss fra den man har kjær, som hos Yvonne Andersen? Tid sammen med familien og nye bekjentskaper, slik Trine Angelsen viser? Man trenger faktisk ikke å ønske seg noe, bare man rekker båten hjem til jul, som du kan lese mer om i Torill Børnes’ nervepirrende novelle. Snø til jul i en sørlandsby er kanskje for mye forlangt, men hos Ragnhild Havstad er det kanskje nok bare å komme seg gjennom den første julen etter et kjært familiemedlems bortgang. En dukkeseng er det eneste saliggjørende for Silje på tre, snart fire år i Inger Harriet Hegstads fortelling, og hvem vet hva slags overraskelser nissen har å by på?«Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad», er det noe som heter, men som Lukritzia Loven viser, kan fjøsnisser styre sin begeistring for rosiner. Å overleve alvorlig sykdom står øverst på ønskelisten hos Anne Marie Meyer, og noe så beskjedent som å bli settog verdsatt av andre hos Jenny Micko, mens et barn til jul er den største drømmen i Jane Mysens historie. En ny vår i livets høst er slett ingen umulighet, slik Ellinor Rafaelsen viser, og hos Martine Strømsnes kommer ønskene aldeles ut av kontroll og viser hva som faktisk betyr noe.

Emma elsker Oliver. Det er ikke noe hun heller vil enn å leve sammen med ham. Samtidig forstår hun at det vil bli vanskelig å bo under samme tak som Eva.– Har ... har du tenkt å dra, Emma? Hun tenkte på det Alida hadde sagt til henne: Ikke la deg overtale til noe du ikke vil. Vær bestemt fra første dag, og ikke la noen forandre deg. – Jeg trenger tid til å tenke over det som har skjedd. Hvordan kan jeg være her når Eva har lagt meg for hat? Hun vil ikke ha meg her, og gudene vet hva hun kan finne på, så opprørt som hun er.

Emma og Johannes tas godt imot på Løvlie, men Emma merker kulden fra Eva, og det ligger noe illevarslende i luften. Det er tydelig at Olivers stemor ikke vil ha henne på gårdenEmma tok Oliver i armen og sa: – Kommer det flere? – Nei. Hvorfor spør du om det? Hun gjorde et lite kast med hodet. – Det er dekket til én til, ser du ikke det? Han sperret opp øynene, og ansiktet ble glatt og kaldt. – Nei, nå går det for langt. Mye kan jeg tåle, men dette finner jeg meg ikke i.

Emma og Oliver er ute på julehandel, og Emma gleder seg til å feire jul hjemme på Vik, før Johannes og hun skal besøke Olivers familie. Dokumentene for salget av Holtet er klare, nå gjenstår det bare å få Dordis underskrift.– Papirer? Om hva da? Skal du selge kossene mine? Det får du ikke! Tobias stampet i gulvet og hisset seg opp. – Vis meg dem! – Det er ikke noe viktig. Dordi dro ut skuffen på bordet og la dokumentene ned i den. Hun skulle til å lukke skuffen, men rakk det ikke før Tobias grep hånden hennes og rev til seg papirene.

Karen blir rasende når hun får vite hva som har skjedd med Jenny, og drar sporenstreks til Dal. Denne gangen skal ikke Synnøve få slippe unna med det hun har gjort.– Hvordan våger du å komme hit og beskylde meg for noe så grusomt, Karen? Du kan ikke være helt normal. – Akkurat det er ikke du den rette til å uttale deg om, svarte hun kaldt. – Hvorfor, Synnøve? Hva tenkte du på? – Jeg forstår ikke hva du prater om. Synnøve la hånden over pannen og klynket. – Jeg er syk, Karen, og har vært her i hele ettermiddag. Jeg har feber ...

Emma både gleder og gruer seg til helgen, da Oliver skal være med til Vik. Hun er mest spent på hvordan moren vil oppføre seg.– Har du glemt at du skal banke på før du går inn, Ragna? sa Emma strengt. – Jeg glemte det. Hun så nyfikent på dem og fniste. – Kysset dere? – Ja, det gjorde vi, lo Oliver. – Vil du også ha et kyss? – Æsj! Noe så ekkelt ...

Johannes finner et brev i naustet med morens navn på. Det går en frostri gjennom Karen når hun gjenkjenner håndskriften. Tobias er glad i dyrene, og vil ikke godta at de på Dahl har kjøpt gården og kuene av moren, Dordi. Tobias famlet etter kniven, som han alltid bar i en slire festet til buksereimen. Han dro den opp og viftet med den foran Einar. – Du bestemmer ikke over meg. Det er jeg som eier Holtet, og kyrne er mine. Flytt deg, ellers kutter jeg strupen på deg. Dagny var på vei til dem, men stanset brått da hun så kniven blinke i luften.

Peder har kommet til Vik, men vil moren og faren finne tilbake til hverandre, og har han kommet for å bli? Emma håper det.– Jeg vil gjerne være alene sammen med deg en stund. Det er så mye jeg vil fortelle deg. Er du ikke interessert i hvordan jeg har det? – Det vet du vel at jeg er, Emma. Blikket myknet. – Du er og blir godjenta mi, du. – Er jeg? Hun blunket rørt og så ned. Fikk lyst til å legge armene om faren og holde ham fast. Få ham til å love at han aldri mer skulle forlate dem. Men hun våget ikke. Det var en avstand mellom dem, en sperre som bare han kunne rive ned.

Alida blir urolig når Emma ikke kommer til malekurset til avtalt tid, og går for å se om hun er hjemme hos tanten. Idet hun passerer veita der drapet skjedde, snubler hun i noe på gaten. Et maleri … Alida er sikker på at det er Emmas. Alida vred hendene i fanget og så ned. Hadde drapsmannen sett Emma? Hadde han fulgt etter henne og bare ventet på en anledning til å få henne til å tie for godt? – Han har tatt henne. Den forbannede fyren har tatt min Emma! jamret Augusta. – Det ... det er ikke sikkert, Augusta. Kanskje Emma er på kurset nå, kanskje hun ...

Emma er lykkeligere enn noen gang. Endelig har hun fått et livstegn fra Oliver, som vil treffe henne. Men når hun kommer hjem til Vik, får hun høre om farens ulykke, og moren ber henne bli med til Trondhjem. Ragna støttet haken i hånden. Satt lenge og stirret fremfor seg. Emma kjente igjen det blikket, og et lite grøss gikk gjennom henne. – Jeg vil tegne mor og far nede ved naustet. De sitter på benken der, og på veggen lyser oljelampen. Båten ligger ved bryggen, og ... Hun dro pusten heftig og lukket øynene. – Det står en mann bak veggen. Han er slem ... veldig slem.

Dagen går, og snart er det mørkt, uten at Ragna har kommet til rette. Karen er i ferd med å segne om av fortvilelse og frykt.– Hun er ikke der ... Jeg bare vet det. Karen gråt nå. – Hun har dratt for å finne Peder. Forstår dere ikke det? – Det er umulig, mor, svarte Jacob tålmodig. – Ingen tar en jentunge uten reisefølge med om bord i båten. – Hun kan ha sneket seg om bord i en fiskebåt som skal til Kristiansund. Det er hun i stand til. – Uten at noen har fått øye på henne? Nei, det har jeg vanskelig for å tro, sa Johannes. – Jeg kjenner henne. Moren fikk et bestemt drag over munnen. – Akkurat noe slikt kan hun finne på.

Emma venter på at tanten skal komme tilbake fra Trondhjem, og er spent på om faren er med henne. Solfrid blir knust når lensmannen tar med seg Nicolai. Vil hun noen gang få se ham igjen? Solfrid strøk vekk tårene da hun så bonden komme løpende. Ansiktet hans var blodrødt av anstrengelsen. – Kom her, jente, peste han og støttet hendene mot knærne. – Det er ikke noe du kan gjøre nå. Raseriet blaffet opp, og hun skrek høyt. – Hvordan kunne dere gjøre dette? Far er uskyldig. Det er ikke han som har drept mor.

Emma blir vitne til en rystende hendelse som fyller henne med angst. Karen kjemper seg gjennom dagene, mens Augusta og barna prøver å hjelpe henne så godt de kan. Ragna sparket av seg tøflene, krøp opp i sengen og la armene rundt midjen hennes. Lenge lå de og lyttet til hverandres pust. – Hvorfor er du redd, mor? – Det ... det er jeg vel ikke. – Jeg vet det nok, men det trenger du ikke å være. I morgen kommer du til å føle deg mye bedre, og dagen etter, og dagen etter ...

Emma blir vekket av en lyd, og ser at det er moren som forsvinner ut i mørket. Fullt påkledd, som om det var morgen.– Mor! ropte hun. – Mor! Så sto hun en stund og lyttet, men det eneste hun hørte, var den jevne rytmen av bølgene. Månesigden tittet frem igjen, og i et glimt så hun noe hvitt ute ved bryggen, og en bevegelse i vannet. Panikken grep henne.

Dagny er i ferd med å få nok av Synnøves nykker og unnasluntring, og tar et oppgjør med faren. Johannes er svært bekymret for moren, som ikke har vært seg selv siden faren forlot dem, og bestemmer seg for at noe må gjøres.– Mor, jeg skal snart hente Emma på kaia, men først vil jeg ha en prat med deg. Hun ble blek, så han, som om hun ventet dårlig nytt. Han satte seg og så alvorlig på henne. – Jeg har bestemt meg. Når vi har fått rotgrønnsakene i hus, drar jeg og leter etter far. Vi kan ikke sitte her med hendene i fanget og vente, mor. Jeg orker ikke å leve i denne uvissheten lenger.

Endelig skal Emma få treffe de andre på malerkurset. Hun er spent, og er redd for at de vil se ned på henne fordi hun er kvinne. Heldigvis skal Ingvalds søster også være med på kurset. Emma håper hun vil få god kontakt med henne. Endelig slapp hun hånden hennes og satte seg ved siden av henne. Emma ble stum. Hva skulle hun si til dette? Holdt Alida henne for narr? Hun husket hvor direkte Nicolai kunne være, kunstnere var kanskje annerledes enn andre. Moren hadde irritert seg over hans væremåte, og nå fikk Emma den samme følelsen. Forsto ikke denne kvinnen hvor ille berørt hun ble?

Johannes blir med Emma til Kristiansund. Der treffer de Kveita, og hun håper han kan gi dem svaret på hva som har hendt med faren. Et tilfeldig møte med Oliver gir henne noe å gruble over. Emma ville rive seg løs fra det intense blikket, men kroppen lystret ikke. Hun hørte Johannes rope på henne, og at han var irritert. – Jeg må gå nå, Oliver. – Vent! Han la armene på skuldrene hennes og holdt henne tilbake. – La oss møtes før jeg drar, så skal jeg fortelle deg hvorfor livet mitt ble som det ble.

Emma ser at moren lider, men kan ikke gjøre noe på grunn av løftet hun har gitt tanten. Samtidig er hun redd for hva som vil skje når faren får vite sannheten. En frykt som forsterkes når hun møter Sverre, Jacobs far, på gaten.– Vel, vel ... Da får du hilse hjem, for du skal vel til Averøya i helgen? – Ja, det skal jeg. – Da får du hilse så mye og si at jeg tar en tur ganske snart. Kanskje allerede i neste uke. Det er noe jeg skulle ha diskutert med din far. Sverre smilte, som om han moret seg. – Si det, Emma, og så får du fortsatt ha en fin dag.