Jane Mysen

Kallefølget reiser mot Dovrefjell, og til Annas forferdelse har Fjell-Niels gitt seg i lag med dem. Imidlertid er ikke Niels den eneste trusselen. I hælene har de Jørgen Garmo, den drepte bygdevekterens bror, som har som mål å få tak i Nikolai. Men Anna vet at Nikolai er på vei mot Trondhjem - sammen med den vakre og samvittighetsløse Elsebe Farverske.

Kallefølget holder fortsatt til i eldhuset på Oldertun, og etter press fra øvrigheten begynner småjentene på skolen. Etter bare noen dager skjer det som alle reisende frykter. Den ene av jentene kommer ikke tilbake til eldhuset etter endt skoledag.

På sin vandring kommer Gyda og hennes følge til skridfinnene. Når de skal videre, blir de nektet å forlate leiren. Arntor vender tilbake. Skuffelsen er stor når han kommer til Jotungård og ikke finner Gyda, men høvdingen selv. Åsmund betrakter skalden med skarpt blikk. – Du sådde din sæd i henne. Arntor farer sammen. – Hva mener du? – Gyda fødte en sønn mens du var borte. – En sønn … Undringen står å lese i Arntors øyne. – Men hvor er hun nå?

Gyda har mistet all makt på Elgtun. Finngard og skjoldmøyen Eldfrid styrer på høvdinggården, og det utvikler seg til en grufull kamp. Eldfrid tar Gro til fange og truer med å drepe henne hvis hun ikke får Torarin i bytte. Gyda fortviler, og hjelpeløs overværer hun det som skjer. Skjoldmøyen mister med ett grepet på Gro, og høvdingdatteren prøver av alle krefter å rømme unna. Eldfrid løfter armen.– Jeg kaster kniven etter henne! roper hun. – Gi meg gudesønnen, ellers farer Gro Åsmundsdatter til dødsriket!

Arnvid og Neri samler sine menn, men hirden er hardt rammet etter snøraset. I tillegg herjer en sott blant hirdmennene. På Elgtun styrer Finngard med jernhånd, og han har store planer for juleblotet. Når Eldfrid skjønner hva som er Finngards mål, brenner svartsjuken i henne. Hun vil ha ham, det er bare én som står i hennes vei. Gyda … – Hva er det som er så viktig at du våger å trenge deg inn i en høvdingkvinnes sovekammer? Gyda vet at hun leker med ilden ved å snakke slik til skjoldmøyen. – Hadde det vært opp til meg, så hadde du ligget ihjelblødd ved hovet sammen med de andre vi tok livet av. Eldbjørg tier litt før hun fortsetter: – Om du så mye som legger en kjærlig hånd på Finngard, skal jeg sørge for å ta livet av deg. Han er min.

Livet og døden går hånd i hånd på Elgtun, og Inga og Kleng rammes hardt. Åskell er fortsatt savnet. Den eneste som vet hva som skjedde den natten han forsvant, er Toralv, som er blitt truet til taushet av Jogeir. Til slutt røper han sannheten, og Jogeir tar saken i egne hender. Den gode stemningen forsvinner når Jogeir dukker opp. Han ser morskt på Toralv, som kryper sammen under blikket hans. Akkurat idet han skal begi seg videre, hvisker Jogeir. – Du handlet uklokt da du fortalte Kleng om det som skjedde på stranden. Vi vet begge at løsmunnethet krever sin straff.

Når et barn forsvinner fra Elgtun, går Arnvid Leidulvsson for å lete. Han ser spor etter et skip som har vært trukket på land i ly av nattemørket. Kan det være en på gården som står i ledtog med de fremmede? Trollkvinnen Åsa har evnen til å spå om menneskenes lagnad, og Gro søker trøst hos henne. – Mitt barn, sier Åsa rolig. – Du kommer til å oppleve det du lengter etter, men det er alltid skjær i sjøen. Slik har det vært for meg, og slik vil det bli for deg, slik er det for ethvert menneske som blir til i Midgard.

Gyda mister mennesker hun er glad i når brevannet skyller gjennom dalen, men det lykkes Roe å redde Gro. Deretter går ferden mot Elgtun, hvor Gyda skal føde. Gudene driver henne nådeløst over breen, mens søsteren skal gå rundt. Gyda grøsser. Isen ligger der skremmende. De skarpe piggene gir fra seg en tørr, litt fresende lyd når hun går. Hun sukker tungt. Om bare Gro hadde vært her! Hun griper om torshammeren. Det kalde sølvet fyller hånden hennes. – Gi meg styrke, ber hun. – Gi meg mot og kraft til å fullføre denne ferden som kan koste meg og barnet mitt livet.

Avskjedens stund er kommet. Arntor skal reise, og Gyda er kommet ned på bryggen for å ta farvel. Gunnar er oppe i åssiden, skjult bak et tre. Dette er hans siste mulighet til å ta skalden av dage. Kårhild greier ikke å styre følelsene sine lenger. Med et skrik løper hun frem mot skalden. Arntor snur seg og ser overrasket på Kårhild. Volven kaster seg mot ham. – Ikke reis, Arntor! Med ett får hun et forbauset uttrykk i ansiktet, og hendene som holder rundt ham, løsner grepet. Arntor stirrer vantro på pilen som står ut av ryggen hennes. Han kaster et blikk oppover bergsiden, ser bevegelse der oppe, og han vet hvem det er.

Berserken Jorulv skaper nok en gang frykt når han utfordrer Gydas ektemann, Tord, til kamp. Skrekkslagen ser hun at ektefellen må bøte med livet. Tords hirdmenn har tatt skalden Arntor til fange. Gyda lister seg ned i naustet for å skjære ham løs. Neste dag trekker trellen Kleng henne til side.– Skalden har rømt, sier Kleng lavt.– Slapp han unna? Gyda greier ikke å skjule hvor spent hun er. Kleng ser vennlig på henne. – Du bryr deg om skalden, sier han. Gyda farer sammen. – Ikke mer enn andre mennesker her på gården. Han smiler. – Som ved trolldom slapp han unna.

Gyda er tilbake på Jotungård for å gjøre sin plikt og gifte seg med Tord. Men det er ikke høvdingsønnen hun elsker. Hun går til sin mors gravhaug for å finne trøst, og på tilbakeveien oppdager hun Arntor hardt skadet. Jorulv står over ham. Berserken er i ferd med å gi skalden nådestøtet når han med ett kjenner en smerte i ryggen. Rasende snur han seg. Gyda holder en kniv i hånden. – En med visdom i blodet ville aldri brukt kreftene til å pine en mann, hveser hun. – Hvilken niding du er!

Gydas hjerte banker for Arntor, men kroppen tilhører ektemannen. Om hun ikke vil gi seg hen til Tord, krever han det som er sitt. Tord er redd for at Gyda skal bli alene med skalden, men et dødsfall tvinger ham til å forlate Jotungård. – Din hustru vil vente her, sier Gyda. Tord tar om skuldrene hennes. – Min hustru vil vente, men hva med Gyda? Hva må jeg gjøre for å vinne deg helt? Det er skremmende at hun er så lett å gjennomskue. – Det er ingen annen enn deg, hvisker hun, og føler selv hvordan løgnen ikke trenger inn.