Marcus Aurelius Antoninus

""Marcus Aurelius Antoninus To Himself"" is a book that consists of the personal writings of the Roman Emperor, Marcus Aurelius. The book is a collection of his private thoughts and reflections on various aspects of life, including philosophy, morality, and the nature of the universe. The book is written in the form of a diary, with each entry representing a day in his life. Marcus Aurelius was a Stoic philosopher and his writings reflect his beliefs in the importance of reason, self-control, and living a virtuous life. The book is considered a classic work of philosophy and has been praised for its wisdom and insight into the human condition. It is a must-read for anyone interested in philosophy, history, or the writings of the ancient world. This is a new release of the original 1928 edition. This scarce antiquarian book is a facsimile reprint of the old original and may contain some imperfections such as library marks and notations. Because we believe this work is culturally important, we have made it available as part of our commitment for protecting, preserving, and promoting the world's literature in affordable, high quality, modern editions, that are true to their original work.

The Roman Emperor Marcus Aurelius wrote down his thoughts between 170 and 180. He was a late Stoic Philosopher and this one of the few examples of this type of literature that exists today. The book is written as personal notes to himself and his thesis is that one can obtain inner calm irrespective of outer adversity. The text considers good and evil, solidarity, adversity and inner freedom. It is a book that offers wisdom, comfort and inspiration. As well as the thought, this edition contain

Marcus Aurelius Til meg selv stammer fra slutten av det 2. århundre e. Kr. Aurelius' tekst er dypt personlig, knyttet til hans eget liv og erfaringer og sikkert ikke skrevet med tanke på offentliggjørelse. Auerelius sluttet seg til den stoiske lære og taler til seg selv for å styrke og lutre sitt indre liv. Boka er oversatt fra gresk og innledet av Rebekka Hammering Bang. Nr. 51 i Cappelens upopulære skrifter.

Mark Avrelij Antonin (121-180), rimskij imperator, chi lichnye zapisi stali filosofskim otkroveniem dlja potomkov, prozvavshikh ego "filosofom na trone", byl vynuzhden provodit zhizn v voennykh pokhodakh. Ego "Razmyshlenija" ("Naedine s soboj") rodilis v 70'e gg. II v. n. e. v pokhodnoj palatke. "Zhizn borba i stranstvija na chuzhbine. No chto mozhet vyvesti na put? Nichto, krome filosofii. Smert ne imeet k nam i kakogo otnoshenija kogda suschestvuem my, ne suschestvuet ona, kogda zhe est ona my uzhe ne suschestvuem" (Mark Avrelij). Pronitsatelnyj nabljudatel, nadelennyj redkoj intuitsiej, Mark Avrelij Antonin propovedoval smirenie i asketizm. V etom ego eticheskie vzgljady, predstavlenija o razume i dushe, okazalis blizki uchiteljam Tserkvi i okazali vlijanie na khristianskikh myslitelej ot blazhennogo Ieronima do L. N. Tolstogo.

"Naedine s soboj. Razmyshlenija" - sbornik aforisticheskikh myslej Marka Avrelija, napisannyj im na grecheskom jazyke (kojne) v 70-e gody II veka vo vremja vojny na dunajskoj granitse. On polzovalsja nesomnennym uspekhom v pozdneantichnoe vremja, a v XVI veke vozrodilsja v evropejskikh filosofskikh krugakh. Eti lichnye zapisi otrazhajut upornoe stremlenie imperatora ne tolko rukovodstvovatsja v svoem mirooschuschenii ucheniem stoikov, no i razvivat ego dalshe, nazvav veduschim nachalom v cheloveke ne dushu, no razum, kotoryj nuzhno privesti v soglasie s prirodoj tselogo, dostignuv takim obrazom besstrastija. Perevodchik: Rogovin Semen Mironovich

Samodistsiplina, khladnokrovie, muzhestvo ne tolko pomogli rimskomu imperatoru Marku Avreliju Antoninu, ili, kak ego prozvali potomki, "filosofu na trone", spravitsja s tjagotami pokhodnoj zhizni, neprijatiem vojny i mukami odinochestva, no pozvolili emu pridat zakonchennuju formu ucheniju stoikov i stat vlijatelnejshim iz filosofov Drevnego Rima. On, drevnerimskij pravitel, protivnik - i pust i otnositelno umerennyj, no vse zhe posledovatelnyj gonitel khristian, stal dlja Uchitelej Tserkvi odnim iz samykh tsitiruemykh avtorov i okazal vlijanie na vsekh khristianskikh myslitelej ot blazhennogo Ieronima do L. N. Tolstogo.

Znamenityj trud imperatora Marka Avrelija, zhivshego vo II veke, - odna iz vazhnejshikh knig Drevnego Rima. NAEDINE S SOBOJ. RAZMYSHLENIJa stali podlinnym otkroveniem dlja sovremennikov, okazali bolshoe vlijanie i na razvitie Zapadnoj filosofii. Zatronutye v nej temy ostajutsja aktualnymi i segodnja, poetomu zapiski imperatora-filosofa polzujutsja neizmennym interesom chitatelja vo vsem mire.

The philosophical thoughts of Emperor Marcus Aurelius are presented here in a superb reprint, brimming with the intellect and sincerity of the author. Known for his tolerance and benevolence, Marcus Aurelius was the only Emperor to tolerate satire of his own character. As a ruler he was renowned for sound judgment, respected for both his military successes and for his wise, measured governance. Such deeds were derived from his education; a lifelong admirer of the Greek philosophers, Aurelius developed his own, unique interpretation of Stoicism which is encapsulated in this text. Though Aurelius was the final of the 'Five Good Emperors', the precepts of his Meditations would be consulted by rulers - Roman and otherwise - for millennia to follow. While Rome experienced decline and chaos, its historians and scholars remembered Marcus Aurelius as a pinnacle of competence. A man experienced in inspiring leadership in battle, Aurelius was justly considered a fountain for sound advice: how to compose oneself and judge how to act, how to practice and lead a life of virtue and contentment, and how to treat others in an even-handed yet inspiring manner are but a few of the tenets at hand. This edition of the Meditations features the much-respected translation by scholar of classics George Long.

- Til meg selv er et menneskelig dokument uten sidestykke - Stoikeren Keiser Aurelius taler om menneskets ensomhet, rikdommens tomhet, smigerens hulhet, kort sagt alle tings forfengelighet. - Tanken er felles for menneskene, tenkning det høyeste mennesket kan yte. Keiser Marcus Aurelius ble født 26. april 121 under keiser Hadrians regjering. Den dagbok vi har fra ham fikk meget tidlig, allerede i håndskriftene, tittelen "Til seg selv"." Meditasjoner", "Tanker", "Betraktninger" er også brukt, men "Til meg selv" som den heter her, dekker best bokens innhold. Boken er skrevet som en strengt privat og personlig hjelp for en mann med et enormt ansvar hvilende på seg, i en periode da hans ensomhet vokste og hans legemlige krefter tok av, samtidig som den ene kritiske situasjon etter den andre dukket opp og krevde det ytterste av ham. Etter hvert kom kravet om overbærenhet sterkere og sterkere frem: -- hva vet man egentlig om et annet menneskes 'hegemonikon, dets styrende, innerste jeg? Det er så mange motiver som kan være skjult! Her følger noen små utdrag fra boken: - Hvis du ikke bruker tiden til å vinne klarhet, vil den gå bort fra deg; du vil selv gå bort, og det vil aldri bli deg mulig. - Ingen mister noe annet liv enn det han lever, og ingen lever noe annet liv enn det han mister. - Det er ikke lov å erstatte det gode i deg, din fornuft og din følelse for dine medmennesker, med noe helt utenforliggende, for eksempel hyllest fra massene, embeder, rikdom, nytelser. - Konsentrer din tanke om det, at hvert menneske lever bare et øyeblikk, dette flyktige sekund. Alt det andre har han gjennomlevd, eller det ligger i det skjulte. En kort tid har hvert menneske å leve, en liten krok på jorden er hans gjemsted. Boka er oversatt fra gresk og har et nytt forord av Jens Oscar Jenssen. En tidligere innledning av Rebekka Hammering Bang er nå lagt bak som et etterord.