Ole Marius Hylland

Salongberuset, sveiseblind, skeiv i skøytene eller godt i gassen? Med sine 330 norske ord og uttrykk for det å være full er Norsk fylleordbok kanskje verdens smaleste ordbok, men muligens også den mest underholdende. Tross enkelte påstander om det motsatte, eksisterer norsk språklig kreativitet i beste velgående. Denne lille boken er en hyllest til språklig mangfold. Her finner du ord som er kjente og kjære, ord som er historiske og ikke lenger i bruk, mens andre er levende nyskapninger. Norsk fylleordbok er en blanding av språkbruksanalyse, språkhistorie og etymologi.

Hvordan ser kunstverdenen ut for kunstneren selv? Hvilken autonomi og kontroll har kunstneren over verkets tilblivelse? Hvilke rammebetingelser virker inn når et kunstverk blir til?«Iverksettelse» er en studie av fire kunstfelt: visuell kunst, litteratur, musikk og scenekunst. Med utgangspunkt i situasjonen for norske kunstnere ser forfatterne på hvordan kunsten blir produsert og laget. De retter særlig oppmerksomheten mot hvordan kunstnere oppfatter sin autonomi og makt i prosessen der kunstverk blir til og iverksatt, som noe vi kan oppleve, se, lese og snakke om. Analysene får frem hvordan kunstnere jobber med sine kunstuttrykk innenfor ulike sjangere, institusjoner og felt, og hvordan de utøver og reflekterer over sitt arbeid. Bidragsytere: Ole Marius Hylland, Astrid Kvalbein, Per Mangset, Heidi Stavrum og Susanne Østby Sæther.

Denne boka handler om kulturpolitikk: Hvordan har kulturpolitikken utviklet seg, hvordan er den strukturert og organisert, hvordan kan den forstås og analyseres, og hvordan kan norsk kulturpolitikk sammenlignes med andre lands kulturpolitikk? «Helhetsintrycket är alltså imponerande. Ja, nästan överväldigande - Den är från börja till slut mycket läsvärd, men jag tycker också att det är imponerande att de två gjort framställningen så läsbar»Anders Frenander, Nordisk kulturpolitisk tidsskrift«Den kommer til å bli anvendt ved kulturutdanninger i årene fremover, og vil uten tvil vekke interesse hos mange kulturarbeidere.» Håkon Larsen, Tidsskrift for samfunnsforskningForfatterne har anlagt et overordnet perspektiv på disse spørsmålene. De viser hvordan kulturpolitikken i ulike sammenhenger og til ulike tider bærer preg av å skapes i et møte mellom kunst og politikk; mellom kreativitet og styring. Vi forbinder gjerne «politikk» med makt, styring og fordeling. Men lar kulturlivet seg egentlig styre politisk? Og bør kultur underkastes politisk styring? Er ikke kultur heller noe personlig, skjørt og grenseoverskridende som så langt råd bør unndras politisk styring? Og hvor vidt definerer vi egentlig «kultur» når vi snakker om kulturpolitikk? Dette er noen av spørsmålene forfatterne ser nærmere på. Boka avslutter med å stille spørsmålet om perioden for en systematisk offentlig kulturpolitikk går mot slutten.

Boka tar utgangspunkt i tidsskriftet Folkevennen og ser på hvordan temaer som kunnskapsforskjeller og tiltak for å endre på dem ble behandlet på 1800-tallet i Norge. Den tar også for seg forholdet mellom et folk og en elite, dvs. forholdet mellom folkeopplysningens avsendere og mottakere.