Thomas Hylland Eriksen

Hensikten med SAMFUNN er å gi noen svar på spørsmålet «hva er et samfunn?» i lys av dagens transnasjonale, pluralistiske situasjon Dette er den siste av seks bøker i CULCOM-serien om «Det transnasjonale Norge». Den stiller det ambisiøse spørsmålet «Hva er et samfunn?» mot et bakteppe av sosiale og kulturelle endringsprosesser. På samme måte som 1800-tallets sosialteoretikere skrev i grenseflaten mellom jordbruks- og industrisamfunnet, blir spørsmålet om samfunnet i dag reist på bakgrunn av globalisering og migrasjon. Dagens norske samfunn er verken tydelig avgrenset eller kulturelt homogent. Spørsmålet er hva som holder det sammen. Hylland Eriksen argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig at offentlige institusjoner og infrastrukturen, altså «systemet», fungerer. For at et samfunn skal opprettholdes, må det også gi innbyggerne tilhørighetsfølelse. Det må finnes samlende symboler og felles ritualer. Det må eksistere veikryss og møtesteder. Det er også nødvendig å finne en passende balanse mellom krav om likhet og rett til forskjell. I en diskusjon av samfunnsbegrepet er det naturlig at ordet integrasjon står sentralt. Imidlertid er det nødvendig å skille mellom sosial og kulturell integrasjon. En person kan være godt sosialt integrert og dårlig kulturelt integrert eller omvendt. Dersom deltagelse i arbeidslivet er viktig for integreringen, er mange innvandrere bedre integrert enn mange etnisk norske. «Samfunn» er en intellektuell reise gjennom dagens kulturelt komplekse Norge, hvor forfatteren underveis foreslår begreper som «kulturell osmose», «grenseflater» og «semantisk kjerne» for å fange det særegne ved det tidlige 21. århundre. Mange paradokser dukker opp underveis. Kulturen blander seg mer enn noen gang, og samtidig markeres grenser mellom grupper tydeligere enn tidligere. Globaliseringen skaper både åpenhet og tilbaketrekning. De mange variantene av det norske språket samler og splitter. Og ingen vet hva 17. mai betyr lenger, men alle er enige om at det fremdeles er landets viktigste offentlige ritual. Samtidens viktigste praktiske ferdighet er kanskje kunsten å bygge om skuta på åpent hav.

Hvis det er riktig at vi lever i en globalisert verden, hva innebærer dette for økonomi, politikk, kultur, arbeid og fritid, selvbilder og identitet? I denne velskrevne innføringsboken tilbys studenten en oversiktlig og engasjerende veiviser til globaliseringen. Forfatteren har strukturert fremstillingen rundt åtte «nøkkelbegreper»: Frakobling, akselerasjon, standardisering, sammenvevning, mobilitet, blanding, sårbarhet og tilbakekobling. Boken er rik på eksempler og overgripende perspektiver, og den viser på en lettfattelig måte hvorfor globalisering har fått en så sentral plass i forskning, politikk og dagligliv. Ettersom globaliseringen på alle måter er et variert og sammensatt fenomen, har Hylland Eriksen lagt vekt på å utforske den nedenfra og komparativt. For å forstå globalisering er det like viktig å studere lokalsamfunn som transnasjonale fenomener. «Globalisering - åtte nøkkelbegreper» er i hovedsak identisk med en bok forfatteren utga på engelsk i 2007 («Globalization. The Key Concepts»). Den norske utgaven er en gjennomgående revidert utgave hvor forfatteren, som selv har oversatt den, har foretatt enkelte endringer for å tilpasse teksten til norske forhold. Boken er pedagogisk lagt opp, med eksempler i tekstbokser, kapittelsammendrag, spørsmål og diskusjonsoppgaver, kommenterte forslag til videre lesning og et godt stikkordsregister. «Boken passer nær sagt alle samfunnsvitenskapelige fag på bachelornivå...og det er sannsynlig at også en rekke mastergradskurs vil ta imot den med åpne armer. Pedagogisk er boken forbilledlig strukturert, med interessante oppgaver til hvert kapittel» Hans Erik Næss, Sosiologisk tidsskrift Nr 02 - 2009.

Læreboka er faglig grundig og rik på eksempler. Luftig layout, oversiktlig struktur og god lesbarhet gjør det lett for eleven å orientere seg i læreboka og tilegne seg fagstoffet.

Sosialantropologien er læren om mennesket under omskiftelige kulturelle og samfunnsmessige forhold. Det har vært spekulert over hvordan miljøet påvirker mennesket i flere tusen år, og utallige reiseskildringer har beskrevet «eksotiske» folkeslag for europeiske lesere. Men det var først på 1800-tallet at det systematiske studiet av kulturell variasjon ble utviklet i Tyskland, Storbritannia, Frankrike og USA. Denne boken trekker opp et bredt lerret som både går tilbake til tysk romantikk og til britisk kolonialisme i jakten på sosialantropologiens historiske røtter, men hovedvekten legges på dette århundrets antropologi. Sentrale temaer og personer gis spesiell behandling i den fortløpende kronologiske fremstillingen; for eksempel debattene om totemisme, slektskap og ritualer, og viktige personer som Franz Boas i USA, Claude Lévi-Strauss i Frankrike og Bronislaw Malinowski i Storbritannia. Det legges stor vekt på å vise hvordan de enkelte problemstillinger er oppstått under bestemte historiske betingelser, og hvordan de har utviklet seg senere, i samspill med historien og interne faglige forhold. Retninger som strukturalisme, spillteori, fortolkende og symbolsk antropologi, humanøkologi, marxistisk antropologi og «poststrukturalisme» behandles inngående og plasseres både historisk og i forhold til hverandre. Boken tar også opp fagets utvikling i de aller siste årene. Det har vært stor oppmerksomhet omkring visse grunnlagsproblemer samtidig som nye empiriske felt har åpnet seg, som f.eks. studiet av kulturell globalisering, konsum, nasjonsbygging og emosjoner. Stadig flere antropologer ser også verdien av å forske i eget samfunn. Thomas Hylland Eriksen er professor ved Institutt og museum for antropologi, ved Universitetet i Oslo. Finn Sivert Nielsen er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Københavns Universitetet.

Læreboka er faglig grundig og rik på eksempler. Luftig layout, oversiktlig struktur og god lesbarhet gjør det lett for eleven å orientere seg i læreboka og tilegne seg fagstoffet.

Boken er en pamflett der forfatteren, som er sosialantropolog, kritiserer ideologier som "kulturell renhet" og etnisk nasjonalisme. Forfatteren forsvarer kulturell pluralisme og retten til å være uten nasjonalkulturell identitet.

Denne forbløffende og originale bokens påstand er at langsom tid burde stå på toppen av enhver ønskeliste i informasjonssamfunnet. Her har småbarnsforeldre, boklesere, pensjonister og politikere en felles kampsak. Nå er det utilgjengeligheten vi må slåss for, retten til å tenke en tanke som er lenger enn fem centimeter. Ved hjelp av spennende innfallsvinkler, tankevekkende eksempler, svimlende perspektiver og - ikke minst - originale løsningsforslag, gir "Øyeblikkets tyranni" en treffsikker diagnose av den oppjagede tiden vi lever i. Hvem hadde vel trodd at all den tidsbesparende teknologien - fra filofaxen til e-posten og mobiltelefonen - skulle føre til at alle fikk dårligere tid enn noensinne. "... en underholdende og viktig bok, og genuint populærvitenskapelig i ordets beste forstand - lettlest, tankevekkende og lærerik." Svenska Dagbladet "Boka til Hylland Eriksen er breddfull av dokumentasjon om den historiske og teknologiske bakgrunnen for at vi er på eit stadium der alt hopar seg opp." Dag og Tid

En engasjert og aktuell introduksjon til faget sosialantropologi. Verden er både rikere og mer komplisert enn vi vanligvis tror. «hva er SOSIALANTROPOLOGI» viser hvordan faget produserer kunnskap om kulturell variasjon. Gjennom forfatterens engasjerte presentason av metoder og teoretiske perspektiver får vi et spennende inntrykk av hvordan sosialantropologien utforsker, sammenligner og forstår de mangeartede uttrykk for menneskelig væremåte.

Hvad handler debatten om arrangerede ægteskaber dybest set om? Hvorfor medfører internettet ikke en global identitetsfølelse? Hvad skyldes det at mennesker nu om stunder gør alt hvad de kan for at holde sig unge? Hvorfor er en kanin mere intelligent end en supercomputer? Hvad er godt ved Microsoft? Og hvad har kærlighed med alt dette at gøre? Rødder og fødder viser at alle disse spørgsmål hænger sammen. Bogens eksempler spænder fra fundamentalisme i Malaysia og sydafrikansk apartheid til børns opvækst og plastisk kirurgi. Thomas Hylland Eriksen er forfatter til flere bøger om identitet men Rødder og fødder er den vigtigste. Her bliver det komplicerede tema identitet præsenteret af en specialist på området uden at en eneste læser behøver at føle sig koblet af undervejs.

Anthropology ought to have changed the world. What went wrong? Engaging Anthropology takes an unflinching look at why the discipline has not gained the popularity and respect it deserves in the twenty-first century. From identity to multicultural society, new technologies to work, globalization to marginalization, anthropology has a vital contribution to make. While showcasing the intellectual power of the discipline, Eriksen takes the anthropological community to task for its unwillingness to engage more proactively with the media in a wide range of current debates. If anthropology matters as a key tool with which to understand modern society beyond the ivory towers of academia, why are so few anthropologists willing to come forward in times of national or global crisis? Eriksen argues that anthropology needs to rediscover the art of narrative and abandon arid analysis and, more provocatively, anthropologists need to lose their fear of plunging into the vexed issues modern societies present. Engaging Anthropology makes an impassioned plea for positioning anthropology as the universal intellectual discipline. Eriksen has provided the wake-up call we were all awaiting.

Anthropology ought to have changed the world. What went wrong? Engaging Anthropology takes an unflinching look at why the discipline has not gained the popularity and respect it deserves in the twenty-first century. From identity to multicultural society, new technologies to work, globalization to marginalization, anthropology has a vital contribution to make. While showcasing the intellectual power of the discipline, Eriksen takes the anthropological community to task for its unwillingness to engage more proactively with the media in a wide range of current debates. If anthropology matters as a key tool with which to understand modern society beyond the ivory towers of academia, why are so few anthropologists willing to come forward in times of national or global crisis? Eriksen argues that anthropology needs to rediscover the art of narrative and abandon arid analysis and, more provocatively, anthropologists need to lose their fear of plunging into the vexed issues modern societies present. Engaging Anthropology makes an impassioned plea for positioning anthropology as the universal intellectual discipline. Eriksen has provided the wake-up call we were all awaiting.

Forfatternes ærinde med denne bog er at bidrage til en bedre interkulturel forståelse. De gør det ved at uddybe og nuancere centrale begreber, der knytter sig til forståelsen af det multietniske samfund. I første del gives en teoretisk indføring i kulturforståelse og kontakten mellem de forskellige folkeslag, etnicitet og nationalisme. Anden del behandler den konkrete virkelighed - kontakten mellem indvandrere og samfundet. Problemstillinger bliver beskrevet og belyst med udgangspunkt i de generelle og globale perspektiver, som er præsenteret i første del. Bogens sidste kapitel indeholder opdateret statistik om asylansøgere og indvandrere og deres efterkommere i Danmark.

Vår kulturella identitet förändras ständigt och det tycks ske i en allt snabbare takt. Träd har rötter - människor fötter. Vilka värden är beständiga och vilka har vi rätt att värna när samhället hyser alltfler människor med olika kulturella värderingar? Finns det några absoluta gränser som ej får överträdas och hur motiverar vi dessa? Är det möjligt att i ett liberalt, arbetskraftsrörligt samhälle samtidigt upprätthålla någon form av nationell identitet?

The turn of the millennium is characterised by exponential growth in everything related to communication – from the internet and email to air traffic. Tyranny of the Moment deals with the most perplexing paradoxes of this new information age. Who would have expected that apparently timesaving technology results in time being scarcer than ever? And has this seemingly limitless access to information led to confusion rather than enlightenment? Eriksen argues that slow time – private periods where we are able to think and correspond without interruption – is now one of the most precious resources we have.

En koncis och lättillgänglig introduktion till socialantropologin, som ger en inblick i kulturens och samhällslivets vida spektrum av global variation. Små platser stora frågor vidgar, till skillnad från tidigare böcker i ämnet, perspektivet genom att visa hur antropologin numera också tillämpas på komplexa moderna samhällen.

Egoismen sägs av många vara människans starkaste drivkraft, och den kanske mest utbredda av alla ismer. Den välkände norske professorn i socialantropologi och hans kollega i biologi för en dialog om begreppen natur och kultur i egoismen, med exempel från genetik, antropologi, spelteori, zoologi, ekonomi och filosofi. Författarna hör hemma i två discipliner som traditionellt sett sällan samarbetar snarade det omvända. I denna bok lyckas de växelverka och berika varandras infallsvinklar. Genom att Hylland Eriksen och Hessen kompletterar varandra så väl, klarar de att förmedla stora mängder viktig och intressant forskning till en allmänintresserad läsare.

I denna högaktuella och skarpsynta pamflett levererar Eriksen en svidande kritik av ideologier om kulturell renhet och etnisk nationalism. Att bara ett folk av samma slag skall leva i ett land är absurd, hävdar han, och pekar på de blodiga konsekvenserna av en sådan ideologi i en värld präglad av många hundra års folkvandringar. Han formulerar istället ett engagerat försvar för kulturell pluralism och rätten att slippa kulturell identitet.

This book seeks to enhance comparative understandings of ethnicity, to refine theories of nationalism, and to contribute to ongoing debates on multiculturalism, identity politics and creolization. Mauritius, an Indian Ocean island-state with a population of about one million, provides a fascinating focus for this comprehensive study of social identity and political culture. Fifteen languages are officially spoken on the island, and four world religions are represented, as well as a high number of ethnic groups. The author argues that the social importance of ethnicity depends not only on political and economic circumstances, but also on kinship organization, and shows how ethnicity is expressed through the idioms of language and religion. However, it is also shown how ethnic identity may be superseded by other forms of belongingness and politics in the contemporary age. Nationhood, gender, class and individualism are all examined for the role they play in social organization and the formation of collective identity. Multiethnic and peaceful, the pace of social change in Mauritius has been rapid throughout the 1980s and 1990s. The ways in which Mauritians negotiate the relationship between ethnic, national and other identities in forging a surprisingly stable and democratic society, and the peculiar tensions which arise in the interface between the ethnic and the non-ethnic, ought to be familiar to anyone concerned with the future of multiethnic societies.

Mauritius is the focus for this study of social identity and political culture. The book seeks to enhance comparative understanding of ethnicity, to refine theories of nationalism, and to contribute to ongoing debates on multiculturalism, identity politics and creolization.

”Etnicitet” och ”nationalism” har blivit centrala begrepp i vår tid. I vilken utsträckning är etnicitet beroende av kulturella skillnader, och hur yttrar den sig i praktiken? Thomas Hylland Eriksen visar i denna bok att etnicitet inte är någonting som permanent tillhör en viss grupp, utan snarare fungerar som en aspekt av omgivande sociala förhållanden.