Ugo Foscolo

Foscolo (1778-1837) fulgte moten og skrev etter mønster av den populære brevromangenren, og dette er historien om den unge mannen som dør for egen hånd i ulykkelig kjærlighet til en allerede bortlovet pike. Flukt, eksil og ulykkelig kjærlighet danner bakgrunnen for heltens romantiske splittelse og intrigens dramatikk,men romanen er også en gjennomgang av fortidens og samtidens litteratur. Foscolo var også en av de første som knyttet de sosiale og politiske forbindelsene mellom det enkelte menneskes følelser, liv og skjebne og de grunnleggende samfunnsbærende forhold. Utkom i 1802.

Ugo Foscolo's Last Letters of Jacopo Ortis, written between 1799 and 1815, was the first true Italian novel. Its epistolary form is in the eighteenth-century tradition of novels like Clarissa Harlowe and the Nouvelle Heloise. Jacopo's tragic love for Teresa and his subsequent suicide recall The Sorrows of Young Werther. In addition to being an intensely political novel, this work also expresses the author's romantic conception of nature as a mirror of human emotions.