Yvonne Andersen

Endelig er det tid for den høytidelige åpningen av Bøchmann Træsliberi AS. Hele familien Bøchmann er til stede. Det samme er Arvid Olafsen. Silja blir rørt når hun ser faren stå bøyd over barnevognen. Faren rettet seg øyeblikkelig opp og fikk det travelt med å finne frem tobakken og pipen. Han så brydd ut.«Jeg … syntes det surret ei humle … nedi vognen, men … det var visst ingen likevel,» kremtet han.

En hjertevarm og nær historie fra LunderskogSilja gleder seg til å feire jul sammen med Engebreth og barna, men tanken på hvordan Isabella har det alene med baronen, gjør henne trist. Hendelsen på Stallanstorpet preger dem alle, og det er flere overraskelser i vente. Silja kjente hjertet bli fylt av ømhet og kjærlighet for ham. Hun la armene omkring livet hans og lente seg mot ham. «Du er grenseløst snill.»«Jeg prøver så godt jeg kan,» smilte Engebreth og kysset henne ømt på munnen.

La disse julenovellene bli en del av årets juleforberedelser! Her får du lune, hjertevarme, stemningsfulle og morsomme fortellinger fra elleve av våre mest kjente og kjære forfattere. Bli med Frid Ingulstads Reidar på jakt etter en forsvunnen sjakkbrikke, stå på skøyter med May Lis Ruus’ Emme, dra til fjells med Lise i Jane Mysens fortelling og i juleselskap på Røros med Annikki Øvergårds Maren. Kjenn fortvilelsen til Magnus i Ann-Christin Gjersøes historie, overraskelsen da Ellinor Rafaelsens Lillian åpner kofferten sin, hjertelaget til Martine Strømsnæs’ Agnes og hvordan blodet bruser hos Yvonne Andersens Silja. Utvid horisonten og se på stjernene sammen med Venke og Jorunn Johansen, dra til Sydpolen med Olum og bestemoren i Annikki Øvergårds fortelling, nordover til Emmeline og Trine Angelsen og på bytur til Bergen med Torill Børnes’ Ingrid. Tolv julenoveller som setter deg i ordentlig julestemning – og gir deg ekte juleleseglede!

Det feires bryllup i bygda, og her går det livlig for seg til festen ender på tragisk vis og lensmannen må tilkalles. Silja blir skuffet når Engebreth forteller at han har besøkt graven til Ingeborg, men når hun får vite om avtalen han har inngått med sin far, blir hun både rørt og glad.«Jeg er glad for at du bryr deg om ham.» Hun kjente aktelsen for Engebreth stige betraktelig. Han hadde omsorg for en bror han ikke hadde visst om. En bror som ikke var som alle andre, og som var stemplet som en galning av bygdefolket.

Silja og Engebreth fortsetter den fortvilte letingen etter Viljar. De innser til slutt at Viljar ikke er i Karlstad, og tar med seg Kerstin og reiser tilbake til Charlottagården. Der er også Engebrets far, herr Bøchmann. Engebreth skjenket melk i Kerstins glass. «Dette er Kerstin. Hun skal bo hos oss,» sa han med stødig og rolig stemme. Det ble dørgende stille i stuen, men det varte ikke lenge. «Bo her?» eksploderte baronen og lente seg frem. «Sammen med vår familie? Hvor kommer dette barnet fra?»

En hjertevarm og nær historie fra Lunderskog. Silja sitter fortsatt fengslet, og for første gang i sitt liv føler hun hat overfor et annet menneske. Hjemme i Lunderskog er det tid for slåttonn, og da må alle i arbeid.«Ja, nå fikk De vært med på onna også, herr Backe. Det var neimen ikke verst. Når går toget i morgen?» Herr Backe var i ferd med å ta på seg skjorten. Brått så han på Henrikke. «Kanskje det ikke går tog … i morgen?» smilte han og holdt blikket hennes.

Det verst tenkelige har skjedd: Aino og Viljar er borte. Engebreth rir straks til lensmannen for å hente dem. Imens får Silja vite at Aino er sendt til Karlstad. Hun orker ikke å sitte i uvisse, og reiser etter med første tog. Der får hun hjelp fra uventet hold.«Karl Oskar!» utbrøt hun. Det var så vidt hun kjente ham igjen i den uvante bekledningen. Klærne så nye ut, skjeggstubbene var raket bort og håret gredd bakover.

Tausa Ingeborg vil ikke vite av barnet hun har født, så det blir Aino som må ta seg av henne. Men tjenerskapet på Carlottagården frykter både barnet og finnejenta, og en dag kommer pastoren.«Jeg er blitt budsendt av Gud. Jeg hører at Satan har tatt bolig i dette huset.» Silja kjente at hun ble het om ørene. «Vi har ikke sett noe til ham her, nei.» Pastoren så forvirret ut. «Fru Birgitta sa det var blitt født et barn, en djevelunge, avlet i synd og merket av Satan selv.»

Silja lister seg ut for å fortelle Karl-Oskar om Villemann. Hun har lovet Engebreth at hun ikke skal skuffe ham igjen, men klarer hun å holde løftet? Når de kommer til Charlottagården, finner de tausa høygravid og dypt ulykkelig. Isabella skygget for solen med hånden over øynene, men så gispet hun i forskrekkelse. «Men du godeste, hva er det hun driver med? Hun har da vel ikke tenkt å bade i andedammen? Hun skremmer jo fuglene.» Det gikk et søkk i Silja, og pulsen slo raskere. Jo, det var Ingeborg, og nå var hun på vei uti dammen, vannet nådde henne til livet.

Silja får sjokk når hun forstår hvem Villemann er. Samtidig uroer hun seg for Eskil, men Engebreth mener hun skal ta seg av fru Juel Fredriksen fremfor å besøke ham. Henrikke overrasker både finfolket og karene på saga. «Vel, herr Backe, som De vil. Jeg skal lære Dem knokpoker, men jeg tror De blir skuffet. Det er ikke som vanlig poker. Knokpoker handler mer om avstraffelse for den tapende part.» Hun skjøv pengeskrin og regnskapsbøker unna og gjorde plass på bordet.

Silja er forferdet over nyheten hun får servert av Aslaug Stranda, og er såret fordi faren ikke vil vite av henne og sønnen. Planene for tresliperiet tar form, men de trenger farens underskrift, og Silja påtar seg oppgaven med å overtale ham. Da Silja tar seg en tur innom sagbruket, får hun seg en ubehagelig overraskelse:Det sto en røslig kar foran henne med ryggen til. Nå snudde han seg langsomt mot henne, og det gråblå blikket traff henne som et slag i magen. Det kan ikke være sant. Ikke du! «Jo, henne drar jeg kjensel på. Henne har jeg da sett før.» Hun snappet etter pusten.

Fødselen er i gang, og det verst tenkelige har skjedd: Silja er alene på herregården med barnepiken og herr Bøchmann. Hun kjemper seg gjennom de smertefulle riene, fra barnepiken er det ingen hjelp å få og herr Bøchmann nekter å hente legen.«Få ungen min … vær så snill … få ungen.» Hun strakte armene ut, men kjente hvor svak hun var. Hun var ikke engang sikker på om hun maktet å holde barnet. «Gjør det De må,» snerret baronen. «Jeg skal ta meg av henne.» Forferdet så hun at svigerfaren kom mot henne med et tau i hendene.

Silja tror knapt sine egne øyne når hun kommer tilbake til Lunderskog og ser det nye skiltet på saga. Samtidig kommer faren hjem fra Kristiania, og Silja må fortelle at hun har giftet seg med herr Bøchmanns sønn. Situasjonen på herregården tilspisser seg, og følelsene for Engebreth er svingende. Engebreth så forbløffet ut etter den iltre tiraden hennes. Men så var det som om noe lyste opp i blikket hans. «Silja, du lider av svartsjuke.»

Arons avsløringer gjør Silja livredd for å vende tilbake til herregården. Hun ønsker å anmelde svigerfaren, men Aron får henne til å forstå at hun ikke vil bli trodd, og overtaler henne til å tie. Silja elsker fremdeles Karl Oskar, og vet ikke hva hun skal gjøre når han ber om å få treffe henne. Samtidig har Engebreth en underlig makt over henne. Hun var sint på Engebreth, selv om han hadde bedyret at han ikke husket noe fra kvelden og natten. Men aller mest var hun sint på kvinnen som nå sto foran henne med et overlegent, stolt smil. Hun reiste seg, gikk et steg frem og ga tausa et sviende slag midt i fjeset. «Din helsikes tøs.»

Dagene på herregården blir alt annet enn lette for Silja. Engebreth er for det meste fraværende, baronen overser henne og fru Halvardsen herser med henne. Det eneste lyspunktet er svigermoren, som ikke vet hva godt hun kan gjøre for Silja. Inntil det fatale skjer …«Jaså, hvorfor ser De så skremt ut?» Baronen sto der med et ondt flir i ansiktet. «Jeg … jeg så etter Engebreth,» løy hun. «Han har dratt. Han er pliktoppfyllende og ligger ikke og drar seg til langt på dag. Han har gått i god lære. Jeg ser at De står og undrer Dem over koffertene.»

Silja tenker på pengene faren har gjemt unna, og søker råd hos Henrikke. Da Sixten kommer på overraskende besøk, får hun enda en grunn til å lete etter farens formue. Silja blir rystet over Engebreths frieri og avslår, men etter hvert forstår hun at et ekteskap med baronens sønn kan være redningen for alle. Hun kjente at det begynte å gå rundt for henne. Før beina sviktet, kom hun endelig til fornuft og rev seg løs fra ham. «Engebreth!» gispet hun. Hun vaklet bakover, løftet hånden og berørte leppene, og så på ham med et anklagende, spørrende blikk.

Det er isfront mellom Silja og faren, som fastholder at hun ikke lenger er hans datter. Silja føler seg ensom og forlatt og bekymrer seg for fremtiden. Situasjonen på saga er verre enn noen gang, og faren gir Silja skylden. Hun håper å høre fra Karl-Oskar, men alt håp blir knust av Silver-Svens avsløringer. Silja kjente at hun ble sint. «Det er bare det dette dreier seg om, å kare til seg mest mulig skog og penger. Du er ikke det grann bedre enn baronen. Du er ikke glad i meg, du, far. Materielle goder betyr mer for deg enn at jeg skal bli lykkelig.» Hun kjente tårene velle opp i øynene og forbannet sin egen svakhet.

Herr Bøchmanns oppkjøp av glassverkene kommer overraskende på Silja, som gruer seg for farens reaksjon. Samtidig sliter hun med kvalme, og forstår at hun har noe enda verre å fortelle ham – og Karl Oskar. Men hva med den ungen jeg antagelig bærer på? Vil du fornekte den? Silja fikk seg ikke til å si noe, hun var så redd for hvordan Karl Oskar skulle reagere. Hun svelget en voksende klump i halsen og grep hardere om kurvhanken. «Silver-Sven sa at … dere skulle gifte dere.»

Silja blir både forvirret og sint når hun oppdager at Henry ikke er den han utgir seg for å være. Hvem er egentlig husholdersken og den unge kvinnen? Og hva vil faren si når sannheten kommer for en dag?«Nei, frøken Olafsen, De ser ikke syner. Henry … er ikke min sønn.» Silja snappet etter pusten og kjente at hun ble oppgitt. «Jo takk, fru Jørgensen, jeg ser det. Han … det der er en kvinne. Jeg er da ikke blind heller.» «Jeg mente … jeg har ingen sønner. Jeg er barnløs.» «Hva sa De? Har De ingen … men … men hvem er hun?»

Da Silja minner Aron på at Ingar har tatt seg til rette i hulen, blir han unnvikende og sier at Ingar ikke lenger er en trussel. Verken mot ham eller henne. Hun blir redd, men Aron nekter å si hvor Ingar er. Hun blir enda mer engstelig når hun ser blod i mosen utenfor hulen. Etter et besøk i Kårestua møter Silja Engebreth i skogkanten. Han er uvanlig entusiastisk – for elgen han så var en hvit trollelg. Engebreth snudde seg sakte mot henne. Han så ut som om han nettopp hadde fått en religiøs åpenbaring. Han åpnet munnen og så ut til å ville si noe, men så gjallet det gjennom skogen. To ganger, rett etter hverandre, og det isnet i henne. Geværskudd, og det like i nærheten.