Amalie Skram

Amalie Skram: Frau Ines Erstdruck: 1891. Hier nach der deutschen bersetzung von Luise Wolf, Verlag von Hermann Seemann Nachfolger, Leipzig, 1902. Neuausgabe. Herausgegeben von Karl-Maria Guth. Berlin 2024. Der Text dieser Ausgabe wurde behutsam an die neue deutsche Rechtschreibung angepasst. Umschlaggestaltung von Thomas Schultz-Overhage unter Verwendung des Bildes: George Romney, Emma, Lady Hamilton, um 1785. Gesetzt aus der Minion Pro, 11 pt. Henricus - Edition Deutsche Klassik GmbH

Sommer (1899) av Amalie Skram best r av de seks novellene: Sommer, Memento mori, Glede, Post festum, Det r de gardin og En rose. Alle novellene handler om ekteskap som g r i oppl sning, enten ved skilsmisse eller ved d d. Selv om disse ekteskapene er inng tt av kj rlighet, kan kj rligheten ikke vare, fordi den vi elsker aldri er den vi tror og tenker og vil den skal v re.

Amalie Skrams siste, ufullendte roman (utgitt 1905 med etterskrift av Poul Levin) har en lettere tone enn hennes tidligere b ker. Handlingen foreg r hovedsaklig p presteg rden Elvestad p Vestlandet i 1860- rene. Her samles flere unge mennesker en sommer, og i samv ret mellom dem oppst r erotiske spenninger p tvers av forhold og konvensjoner. Uselvisk forelskelse, gr dig begj r, platonisk s skenkj rlighet og komikk er noen av ingrediensene i denne romanen der den naturalistiske stilen må vike for den mer impresjonistiske.

Hellemyrsfolket (1887-1898) av Amalie Skram er en romansyklus i fire bind. B kene handler om folket p Hellemyren og er regnet som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie. Leseren f r f lge den fattige familien som bor p Hellemyren gjennom alle de fire b kene, og siden det er en slektsroman blir man introdusert for flere generasjoner. Sjur Gabriel og Afkom regnes som de to beste verkene i samlingen. I b kene skildres ogs livet i Bergen og p Strilelandet, og ikke minst talem let b de i byen (bergensk) og i omlandet (nordhordlandsm l). Afkom, det fjerde og siste bindet i serien om Hellemyrsfolket, handler om barna til Sivert, Fie og Severin. Handlingen foreg r i 1870- rene og tar opp kontrasten mellom familien Myre og den rike konsulfamilien Smith. S rlig sterkt f r Siverts barn oppleve denne forskjellen, gjennom omgang med konsulfamilien. Severin tar livet av seg etter ha blitt oppdaget da han stjeler fra sin beste venn, og Fie blir giftet bort til en mann hun hater. Men heller ikke familien Smith lever problemfrie liv. De mister nemlig den kj reste datteren sin.

"Udvalgte Fort llinger" utkom i 1909 og er en samling med Amalie Skrams mest kjente noveller for b de voksne og barn, skrevet i tiden mellom 1883 og 1899. Boken inneholder "B n og Anf gtelse", "Knut Tandberg", "Madam H jers Lejefolk", "Karens Jul", "In Asiam profectus est", "Sommer" "Sommer", "Memento mori", "Gl de", "Post festum", "Det r de Gardin", "En Rose", "B rnefort llinger" "I det asowske Hav", "Det blaa Atlaskes Baand og den r de Dukke Silke", "F rste Aften", "Anden Aften", "Tredie Aften", "Paa Hondurasfloden", "Majkaland".

Hellemyrsfolket (1887-1898) av Amalie Skram er en romansyklus i fire bind. B kene handler om folket p Hellemyren og er regnet som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie. Leseren f r f lge den fattige familien som bor p Hellemyren gjennom alle de fire b kene, og siden det er en slektsroman blir man introdusert for flere generasjoner. Sjur Gabriel og Afkom regnes som de to beste verkene i samlingen. I b kene skildres ogs livet i Bergen og p Strilelandet, og ikke minst talem let b de i byen (bergensk) og i omlandet (nordhordlandsm l). Den f rste av de fire b kene, Sjur Gabriel (1887), skildrer livet til det fattige g rdbrukerparet Oline og Sjur Gabriel i 1820- rene p g rden Hellemyren, rett nord for Bergen. Oline har et h yt alkoholforbruk og er ofte beruset, og familien sliter dag og natt. Da Oline m p sykehus og Sjur Gabriel m v re hjemme og passe barna, utvikler han et spesielt forhold til yngstes nnen Vesle-Gabriel. Da denne s nnen d r etter en tids sykdom, begynner ogs Sjur Gabriel drikke. Boken slutter med setningen Fra den dag av drakk b de mann og kone p Hellemyren.

Hellemyrsfolket (1887-1898) av Amalie Skram er en romansyklus i fire bind. B kene handler om folket p Hellemyren og er regnet som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie. Leseren f r f lge den fattige familien som bor p Hellemyren gjennom alle de fire b kene, og siden det er en slektsroman blir man introdusert for flere generasjoner. Sjur Gabriel og Afkom regnes som de to beste verkene i samlingen. I b kene skildres ogs livet i Bergen og p Strilelandet, og ikke minst talem let b de i byen (bergensk) og i omlandet (nordhordlandsm l). I To Venner f lger leseren det eldste barnebarnet til Oline og Sjur Gabriel, Sivert. Handlingen i romanen foreg r i begynnelsen av 1850- rene og tar opp Siverts skam over bestemoren Oline som n g r rundt i bergensgatene under navnet Sm fylla. Det er en sj roman, hvor mesteparten av handlingen foreg r til sj s, da Sivert drar ut med barken To Venner for komme seg vekk fra den drikkfeldige Oline.

Samlingen Forraadt ble utgitt f rste gang i 1892 av Det Schubotheske Forlag i K benhavn. Forraadt regnes som den kunstnerisk beste romanen til Amalie Skram. Den handler om et ulykkelig ekteskap mellom den 17 r gamle barnebruden Aurora, kalt Ory, og den 32 r gamle skipskapteinen Riber. Store deler av handlingen i boken foreg r til sj s. Ory er uvitende om den seksuelle siden ved ekteskapet, og sjokket da hun oppdager den gj r at hun hevner seg ved stadige utsp rringer av mannen om det tidligere livet hans. I begynnelsen er det Ory leseren f r medf lelse for og oppfatter som offer, men etter hvert som Orys utsp rring av mannen blir mer og mer n del s, ser man ogs ulykken hans. Riber blir s vnl s, fortvilet og begynner drikke. Etter hvert mister han kontrollen. I tillegg til Forraadt inneholder boken novellene Madam H iers Leiefolk, Karens Jul og In Asiam profectus est.

Amalie Skram, a master of Nordic literature, takes us into the depths of Scandinavia's naturalist movement in her work. With a keen eye for social ills and an unyielding voice against the oppression of women, Skram unfolds a world characterised by the challenges and injustices faced by women in a patriarchal society. In her remarkable narrative work, Skram not only reveals the social conflicts of her time, but also the inner struggles of women on their path to self-discovery and autonomy. Skram utilises a sophisticated narrative technique that allows for a dynamic and multi-faceted portrayal of human relationships and emotional conflicts by switching perspectives between characters. This method allows readers to develop a deep connection with the characters and to empathise with their emotions, thoughts and motivations. "Knud Tandberg" thus becomes a vivid testimony to the human condition and the complexity of interpersonal relationships. The story tells of Knud Tandberg's wife, who separates from her unfaithful husband in a courageous act of self-assertion. This decision exemplifies the struggle for female autonomy and emotional independence at a time when social and legal rules severely restricted women. Amalie Skram's "Knud Tandberg" is therefore more than just a story; it is a manifesto for the emancipation of women and a call for empathy and understanding in a world torn apart by conflict.

Reproduktion des Originals in Gro druckschrift.