Amalie Skram

Reproduktion des Originals in Gro druckschrift.

Amalie Skrams roman Forradt (1892) begynder med et bryllup i Bergen mellem den ældre og erfarne søkaptajn Riber og den purunge og naive Ory. De sejler ud i verden på hans skib; men snart strander ægteskabet på deres højst ulige forventninger og forudsætninger. Ory bliver forfærdet, da hun opdager, at han har været sammen med andre kvinder før hende, mens Ribers forelskede bestræbelser på at gøre sin unge kone lykkelig gang på gang bliver afvist. Spørgsmålet er: Hvem af de to ender med at blive mest forrådt? Udgiver: Janet Garton

Med efterord af Karen Fastrup. Amalie Skram er født i Norge 1846. Hun blev som 18-årig gift med en skibskaptajn Müller med hvem hun deltog i langfarter til Vestindien, Mexico, Australien, Peru m.m. Men ægteskabet var ikke lykkeligt. Amalie blev skilt og rejste til København, hvor hun 1884 blev gift med danskeren Erik Skram. Han opmuntrede hende til at skrive og 1885 debuterede hun med ægteskabsromanen Constance Ring. Arbejdet var ikke let for hende. Hun blev ind imellem dybt usikker og bange og efter flere nervøse sammenbrud måtte hun lade sig indlægge på Kommunehospitalets 6. afdeling, hvorfra hun senere overflyttedes til Sankt Hans Hospital. Romanen Professor Hieronimus bygger på Amalie Skrams eget ophold på Kommunehospitalet. Hovedpersonen er maleren Else Kant. Titelfiguren er et indirekte portræt af psykiateren Knud Pontoppidan, som var overlæge på 6. afdeling og docent ved universitetet. Bogen er ét langt opgør med behandlingssystemet, med lægens absolutte autoritet og hospitalet som en gennempatriarkalsk institution. Som kvinde og „sindsyg" er Else Kant dobbelt undertrykt. En undertrykkelse som hun deler med både medpatienter og sygeplejersker. Romanen, der er et optryk efter originaludgaven fra 1895, udsendes samtidig med På Sct. Jørgen, som beskriver Amalie Skrams ophold på Sankt Hans Hospital. Udkommer i Gyldendals Klassikerkollektion - en serie med klassikere fra Danmark og hele verden. Hører til kollektionen, der har fokus på erindring.

"Professor Hieronimus", som kom ut første gang i 1895, forteller om malerinnen Else Kant som bryter sammen under presset ved å være både hustru, mor og kunstner. Hun går med på å søke hjelp hos professor Hieronimus, men blir snart skuffet. Hun blir plassert blant sterkt sinnslidende mennesker på en lukket avdeling og møter løgnaktighet og maktmisbruk fra de som skulle hjelpe henne. "Professor Hieronimus" og fortsettelsen "På St. Jørgen" står i en særstilling blant Amalie Skrams bøker. De er selvbiografiske romaner fra opphold på sinnssykehus. De beskriver hvordan en kvinnes kamp mot galskapen også blir en kamp mot et autoritært og patriarkalsk hospitalsystem.

"På St. Jørgen" (1895) er en fortsettelse av Amalie Skrams selvbiografiske roman, "Professor Hieronimus". Hovedpersonen, malerinnen Else Kant, opplever seg urettmessig definert som sinnssyk. I denne boken blir hun motvillig overført til sinnssykehuset St. Jørgen. Her kjemper hun tappert for sin egen selvfølelse - og overlevelse - i opposisjon til autoritære systemer som gjennomsyrer anstalten. Kontakten med medpasienter gir Else styrke og varme, men boken etterlater først og fremst intense bilder av hvordan det er å føle seg innesperret og maktesløs.

"Constance Ring" er Amalie Skrams debutroman fra 1885. Den var en uhørt krass kritikk av den økonomiske og seksuelle undertrykkingen i ekteskapet. Især provoserte hennes åpenhjertige skildring av kvinnelig seksualitet og av dobbeltmoralen i det borgerlige ekteskapet. Helt uvitende om alt som har med erotikk å gjøre, gifter embetsmannsdatteren Constance seg med den eldre forretningsmannen Ring. Hun reagerer med gru og et ønske om skilsmisse da ekteskapets realiteter og mannens troløshet går opp for henne. Men samfunnets fordømmelse tvinger henne til å bli, og etter å ha blitt enke, og lært flere menn å kjenne, sitter hun igjen fullstendig desillusjonert. Amalie Skrams dyptloddende skildring av følelser, seksualitet og bevissthet har kraft og gir innsikt mer enn hundre år etter at førsteutgaven utkom.

I denne boks er de første 10 udgivelser i Gladiators Sandalserie samlet i en limited edition håndlavet æske fra ELVO. Gladiators Sandalserie er klassikere på kanten. Dansk litteratur fra oldtiden til i dag. Principielt set. Det vil sige den litteratur, der udvider undersøgelserne af hjernens geografi. Som rapporterer om nye opdagelser, andre erfaringer. Og som i en vis forstand har gjort arbejdet før os, flyttet grænserne for det normale, så vi ikke behøver at kæntre."[...] forlaget Gladiators alternative klassikerserie, der genudgiver værker, som ikke har fået den plads i litteraturhistorien, som de fortjener. Det er på alle måder både æren - og læsningen - værd.” - Weekendavisen

With high hopes, Captain Riber embarks with his young bride Aurora on a voyage to exotic destinations. But they are an ill-matched pair; her naive illusions are shattered by the realities of married life and the seediness of society in foreign ports, whilst his hopes of domestic bliss are frustrated by his wife's unhappiness. Life on board ship becomes a private hell, as Aurora's obsession with Riber's adventures as a carefree bachelor begins to undermine his sanity. Ultimately both are betrayed by a hypocritical society which imposes a warped view of sexuality on its most vulnerable members. Amalie Skram was a contemporary of Henrik Ibsen, and like him a fierce critic of repressive social mores and hypocrisy. Many of her works make an impassioned statement on the way women of all classes are imprisoned in their social roles, contributing to the great debate about sexual morality which engaged so many Nordic writers in the late nineteenth century. Her female characters are independent, rebellious, even reckless; but their upbringing and their circumstances combine to deny them the fulfilment their creator so painfully won for herself.

Amalie Skram er kendt for sine romaner: Constance Ring (1885) om mandens overgreb på sin meget unge kone og tvilingerne Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (begge 1895) om Amalie Skrams indlæggelse på psykiatrisk hospital , så hun tilhører ikke absolut en marginaliseret gruppe, men hendes noveller i Sommer (1899) er ikke meget kendt i Danmark. Her tager hun springet: fra en forholdsvis nøgtern social-psykologisk realisme, drevet af indignation på henholdsvis kvinden og den syges vegne, overgår hun til noget, der mest af alt ligner den gotiske fortælling, som vi kender fra Edgar Allan Poe. Amalie Skram kalkulerer med gyset, at bringe læseren til at gyse. Chokeffekter er hidtil blevet betragtet som ikke-stuerene, men i Sommer klistres der på med slet skjulte henvis til sex og død. Som f.eks. i Det røde gardin, som den kvindelige hovedperson falder for og køber, selv om hun synes, det har en giftig farve, som minder hende om lugten af lig, og uden hun i øvrigt ved, hvad hun vil bruge det til. Kvinden dør allerede på side 2, pludselig og stille. Og så får gardinet anvendelse. Manden svøber hende i det, men en stor grønlig flue kryber rundt på hendes bryst under det. Vi er på side 4eg citerer slutningen: Men skjære en Flænge i Foret – han tog op sin Lommekniv, og bøjede sig over den døde. Der steg Liglugt op mellem Folderne paa det røde Gardin. Novellerne handler fremdeles om forholdet mellem mand og kvinde. Men qua den korte form er fronterne trukket skarpere op end i romanerne. Amalie Skrams liv er en skandale, hun er i 1899 på vej mod sin anden skilsmisse, og, kunne være, så må litteraturen følge med og blive skandaløs.

Amalie Skrams Hellemyrsfolket er et av storverkene i norsk såvel som i europeisk litteratur. Gjennom fire romaner følger Skram en familie gjennom flere slektsledd. Bakgrunnen for bokverket er bergensk og norsk sosialhistorie gjennom mesteparten av 1800-tallet. Etter fortellingen om det fattige småbrukerlivet i Hellemyren kommer en forrykende skildring av barken «To Venner»s ferd til Mellom-Amerika og Sør-Europa, den mest autentiske beretning vi har fra seilskutetiden. I de to siste romanene utvides miljøet: Skram skildrer arbeidslivet på Bryggen bedre enn noen mann har gjort det, og hun skifter perspektiv mellom småkårsfolket og det rike kjøpmannsmiljøet med en rikdom av detaljer, fra dagligliv til høytid, fra fattigmanns grøt til livet i pompøse salonger. Hun forteller om snobberi, svik, om håpløshet og ulykke, men tragedien er ikke enerådende: Særlig i replikkskiftene utfolder hun en barsk humor.