Amalie Skram

Fru Inés is a city novel, vividly evoking the sights, sounds and smells of nineteenth-century Constantinople. The city is a hub, a meeting point of East and West, where privileged Europeans enjoy a cossetted existence screened from the tumult and misery of the streets. One of the privileged is Ines, a Spanish Levantine from Alexandria, whose marriage to a Swedish consul has brought her a life of enviable luxury; but behind the polished facade she is lonely and unfulfilled, trapped in a loveless marriage. Her yearning for passion leads her to embark on an affair with a naive young Swede, Arthur Flemming; but their love is threatened from the start by portents of disaster and the threat of discovery, and Inés is inexorably drawn to seek rescue from the sordid dealers from whom she had been so careful to keep aloof.

Amalie Skrams romansyklus Hellemyrsfolket, som ble utgitt i tidsrommet 1887 til 1898, er Skrams største dikteriske bedrift – og betraktes som et av hovedverkene i norsk litteratur som sådan. Verket er dessuten et av høydepunktene i den norske naturalismen. Handlingen følger et knippe skjebner i Hellemyr-slekten, og betoner problematikk omkring arv og miljø: Har mennesket frihet til å velge sitt liv. Eller er dets livsløp forutbestemt? I tillegg til å tegne skarpe portretter av skikkelser som Oline, Sjur Gabriel, Sivert, Severin og Sofie, gir Amalie Skram også et presist bilde av de sosiale forhold som preger disse menneskene. Om Amalie Skram på wikipediaUtdypningsartikkel på Store Norske LeksikonKlipp om Amalie Skram på nrk.noAmalie Skram ble født i Bergen i 1846 og døde i København i 1905. Foreldrene var fattige, og bare fire av hennes åtte søsken vokste opp. Skram giftet seg 18 år gammel med kaptein Bernt Ullrik Møller, et ekteskap som var svært traumatisk og dannet grunnlag for bøker som Fru Inès og Forrådt. Hun fikk nervøst sammenbrudd og tilbrakte flere perioder på sinnssykehus, både i Norge og siden i Danmark, der hun bodde etter at hun hadde giftet seg med forfatteren Erik Skram.

Amalie Skrams Brevveksling med forlæggere rummer knap 220 breve skrevet mellem Amalie Skram og syv forskellige forlæggere i Norden i perioden 1881-1905. Korrespondancerne berører hendes vægtigste udgivelser og belyser hendes vækst som forfatter fra den skandaleombruste debutroman, Constance Ring (1885), til det anerkendte sidste bind af Hellemyrsfolket, Afkom (1898). Foruden at give et interessant indblik i værkernes tilblivelse og forfatterens arbejdsproces fortæller brevene om de vilkår, der herskede i det offentlige liv i 1880´erne og 90´erne – herunder ikke mindst for kvindelige forfattere. Man fornemmer, hvordan Amalie Skram, som kvinde, ofte følte det vanskeligt at sætte sig igennem i forhandlinger med forlagene, ligesom man får indtryk af den indirekte censur, der blev udøvet, når forlæggerne anbefalede hende at nedtone krasse, realistiske passager i værkerne. – En censur, der i høj grad havde rod i tidens smag og holdning til, hvordan det fandtes passende for en dame at udtrykke sig. Endelig indeholder brevene et interessant biografisk materiale. Amalie Skram stod på nær venskabelig fod med flere af forlæggerne, og i brevene fremgår det tydeligt, hvordan hun særligt de sidste år kæmpede meget med sygdom, modløshed og en evigt tilbagevendende pengenød. Kun ganske få af brevene har været udgivet tidligere. I denne udgave er brevene ledsaget af en overordnet indledning, en værkoversigt og personregister samt kommentarer til hvert enkelt brev.

Malerinnen Else Kant bryter sammen under presset ved å være både hustru, mor og kunstner. Hun går med på å søke hjelp hos den berømte Hieronimus, men blir snart skuffet. Hun blir plassert blant gale mennesker på en lukket avdeling og møter løgnaktighet og maktmisbruk hos dem som skulle hjelpe henne. Denne romanen- og fortsettelsen, På St. Jørgen, er selvbiografiske romaner fra opphold på sinnssykehus. De beskriver hvordan en kvinnes kamp mot galskapen også blir en kamp mot et autoritært og patriarkalsk hospitalsystem.

Kjærlighetsroman om den spanskfødte fru Ines' kjærlighet og erotiske frigjøring, og miljøet rundt henne i Konstantinopel. Utgangspunktet er et ekteskap med en stor aldersforskjell mellom mann og kvinne, hvor forfatteren setter søkelyset på kvinnelig seksualitet og frigiditet

Ory gifter seg bare 17 år gammel, og går rett fra barneværelset over til ektesengen om bord på skipet til ektemannen, 30 år gamle kaptein Riber. Ekteskapet er i utgangspunktet dømt til å mislykkes, og skipsreisene de legger ut på, fortoner seg i stadig større grad som levende mareritt for begge ektefellene. Boken er en hundre år gammel klassiker om kvinners lange vei til frigjøring, og regnes som et svært sentralt verk innen naturalismen og den kvinnefrigjørende litteraturen.

Forrådt kom ut i 1892, og regnes som et sentralt verk i naturalismen så vel som i den kvinnefrigjørende litteraturen. Men Amalie Skrams kritikk rammer også kvinnene selv, som mislykkes i oppdragelsen av døtrene sine. Ory gifter seg 17 år gammel. Hun går dermed rett fra barneværelset over til ektesengen om bord i skipet til mannen, 30-årige kaptein Riber. Ekteskapet er dømt i utgangspunktet, og skipsreisene de legger ut på, fortoner seg i stadig større grad som levende mareritt for begge ektefeller.

"Udvalgte fortællinger" udkom første gang i 1909. Det er en fin lille samling for både voksne og børn, skrevet i tiden mellem 1883 og 1899. Sprogligt er det en charmerende blanding af Skrams norske modersmål og det danske, som blev talt og skrevet i landet, hun flyttede til i 1884. Amalie Skrams fortællestil er naturalismens. Hun beskriver kort og godt verden, som den er, og forskønner ikke sine skildringer af en til tider rå og barsk virkelighed. Samlingen har ikke været genoptrykt i de snart 100 år, der er gået, siden den første gang udkom. Men nu er den her igen med forord af en af vor tids seje danske kvinder, Isabella Miehe-Renard! Udvalgte fortællinger er første værk i BoDs kvinderække.

Initially refused by the author's scandalized publisher, Constance Ring is now considered a classic of Scandinavian and women's literature, a passionate condemnation of marriage and moral hypocrisy that has drawn comparisons to Madame Bovary and The Awakening. Constance is a naive young woman who marries Ring, a well-to-do businessman who loves her but indulges in the casual adultery that is customary for men of his social circle. When Constance sets out to divorce Ring, she finds that no one will support her decision. Constance Ring is an intimate portrayal of a vibrant woman who refuses to yield to the forces that constrict women's lives in a society that offers women few choices but marriage.