Elisabeth Hammer

En stund igjen til sommerferien? Uteblir sommerværet hos deg? Fortvil ikke! I Sommerstemning får du en variert og innholdsrik norgesferie – med godværsgaranti.Bli med Ellinor Rafaelsen i bryllupsfest og mimre om en romantisk sommer på Hvaler. Dra til seters i Gudbrandsdalen med Jane Mysen, der en fremmed får søt musikk til å oppstå. Opplev markslått på Røros med Annikki Øvergård, kjenn duften av syrintrærne i vestfoldsidyllen Borre med Elisabeth Hammer og fang krabber på Alvøen utenfor Bergen i May Lis Ruus’ fortelling. Gjør et vågestykke en midtsommernatt på en øy utenfor Sotra sammen med Torill Karina Børnes, bli med Inger Harriet Hegstad tilbake til barndommens sommerparadis og Yvonne Andersen til bølgeskvulp og saltsprut i Nord-Norge.God sommer!

Kjærlighet, bedrag og mektige krefter …Rakel er arving til en gård i Vestfold. Hun ble funnet i elven som barn, og ingen visste hvor hun kom fra. Likevel er det noen som vet – og som vil henne vondt. Det har hun ingen anelse om, men hun oppdager snart underlige krefter i seg selv.Han kastet henne i bakken så hun mistet pusten. Så la han seg over henne og presset en hånd mot halsen hennes.– Bare skrik, hveste han. – Ingen rekker å redde deg før jeg har fått mitt!Men da prikket det i hele kroppen hennes. En intens følelse av varme fór gjennom henne og skjøt ut i hendene. Hun grep om håndleddet hans og klemte til. Han skrek i smerte og slapp henne.– Din heks, hvisket han. – Du er en heks!

Avsløringer er åttende – og siste – bok i Elisabeth Hammers nydelige historiske dramaserie Løfter i sand. Da britene endelig roer ned angrepet på København, tror Amelie og hennes elskede Christian at deres dramatiske dager er over. Men Amalies ukjente fortid tar dem snart igjen – og det med stor kraft. Noen ønsker Amalie død for enhver pris og er villig til å gå over lik for å kvitte seg med henne for alltid. Christian var med på å redde den dansk-norske hovedstaden fra videre britiske angrep, men det er ikke takknemlighet eller ære som venter ham. For nå styrer forræderen grev Saxegaard byen i kronprinsens fravær, og han bruker maktposisjonen til å knekke sine fiender. En rettssak settes opp i all hast – og snart står Christian tiltalt for landsforræderi med døden til følge. Amalie forsøker desperat å hjelpe ham, men det er ingenting hun kan gjøre for å redde mannen hun elsker.

Jonas blir satt til å rydde i fjæra og gjør et skjebnesvangert funn. Han bøyde seg og plukket det opp. Det var noe rundt og flatt, omtrent på størrelse med halve håndflaten hans. Den var dekket av et tynt lag jord eller støv, og han gned på den med tommelen. Var den gyllen? Jonas kjente hjertet slå raskere da han holdt gjenstanden opp i været så solstrålene traff den. En varm gullfarge kom til syne, og han snappet etter luft. Det var en mynt! Raskt rensket han den for bøss og holdt den opp igjen. Det var ingen tvil – det var virkelig en gullmynt.

Juleløftet av den bestselgende norske forfatteren Elisabeth Hammer er en enkeltstående julebok satt i samme univers som den gripende dramaserien Løfter i sand. Handlingen begynner tre år senere, og vi følger nye hovedpersoner og nye intriger, men med den samme gode, varme fortellerstilen som Elisabeth Hammer er så elsket for. Alene i verden, har hun ingenting annet enn et spinkelt løfte å klamre seg til Snøen laver ned og legger et fredfullt teppe over den sjarmerende sørlandsbyen Christiansand. Året er 1810, og julen nærmer seg. Forberedelsene er i full gang til den store høytiden, og byen syder av forventningsfull aktivitet. Løpegutter springer gjennom gatene så slapset spruter, tjenestepiker haster fra ett ærend til det neste, og torvhandlerne prøver å overgå hverandre i en kakofoni av salgsargumenter om den ferskeste fisken og det møreste kjøttet, mens praten summer mellom kundene og latteren sitter løst. Midt i kaoset og mellom alle de travle menneskene sniker en liten pike seg forsiktig frem. Hun er kald og våt, og sulten gnager i magen. Hennes eneste familie var faren, men han forlot henne. Selv om han lovte å komme snart tilbake, har ikke Ella sett noe mer til ham, og hun er helt alene i verden. Nå bærer hun julekranser som hun har bundet selv gjennom de trange gatene og forsøker å selge dem for å få noen mynter til mat og ved. Men det er ikke mange som ser henne, og de som gjør det, skubber henne bare vekk i forakt, mens Ella blir mer og mer desperat. På en seilskute mot Christiansand mister en ung kvinne kysehatten sin oppe på dekk. Julia ville bare kjenne på snøværet og nyte snøfnuggenes kalde kyss mot den varme huden, men hun vet jo at hun ikke bør være der. I alle fall ikke alene. Det er ikke passende for en kvinne av hennes stand. Men hun er ikke vant til å være blant de formuende, for farens rikdom er ny og uventet. Så da kysen blåser bortover dekk og fanges av en høy, fremmed mann, glemmer hun å passe på sin ære. Idet blikkene deres møtes, forsvinner tid og sted – og det eneste hun kjenner, er en ny og underlig sitrende følelse.

Nora tvinges til å gå i selskap med sin forlovede, og det blir alt annet enn hyggelig. De få gjestene som var kommet, snudde seg mot dem idet de kom inn i salongen. Vertskapet sto i motsatt ende, og Nora holdt Zakkariassens arm mens de gikk mot dem. Hun prøvde å holde så mye avstand mellom dem som mulig, men Zakkariassen dro henne hardt nærmere. «Jeg har verken pest eller kolera,» hveste han lavt. «Og det tar seg ikke ut at De ser ut til å mislike å være nær meg.» Nora svarte ikke. «Jeg skal nok lære Dem å sette pris på vår tid sammen,» sa han truende idet de var fremme hos vertskapet, før han plastret på seg et bredt smil.

Jonas oppfører seg merkelig, og Oddveig frykter det verste. «Det er ingen lett måte å gjøre dette på, Oddveig.» Det strammet til i magen da hun hørte hva han sa. Dette måtte være verre enn hun hadde forestilt seg. «Jeg er … glad i deg,» fortsatte han. «Ja, det … vet jeg jo,» sa hun usikkert. Det han hadde å si, måtte virkelig være ille. «Vi er venner.» «Nei,» sa han og ristet på hodet. «Nei?» gjentok hun, fortsatt uten å forstå hva han mente. «Jeg har følelser for deg, Oddveig. Følelser jeg ikke burde hatt hvis du bare hadde vært min venn,» buste han ut med. «Jeg … har deg kjær.»

For første gang siden moren rømte med Nora da hun var liten, treffer Nora sin tvillingbror Niels Løkkevik igjen. Men møtet blir alt annet enn hjertelig.«De kan ikke si nei til ham,» sa han bestemt. «Far vil aldri godta det.»«Det må han, for han kan ikke tvinge meg. Jeg er en voksen kvinne nå, ikke en liten jente han kan låse ned i en kiste!»«Kristin …»«Jeg heter Nora, ikke Kristin.»«Jeg beklager,» svarte han. «Jeg mente ikke å provosere. Jeg forstår at De frykter ham, men De må innse at det ikke nytter å stå imot. Det bedre for oss alle om De bare …»«For oss alle?» avbrøt hun. «På hvilken måte kan det være bedre for mor og meg om han får viljen sin? Han prøvde å drepe oss!»«Det ville han ikke gjort, dere er familie,» sa Niels Løkkevik, men til tross for protesten kom et glimt av usikkerhet til syne i ansiktet hans. Det varte ikke lenge, men det var definitivt der.

Anstendighet er femte bok i den historiske dramaserien Løfter i sand av Elisabeth Hammer. Tobakkgrossererens overdådige maskeradeball er det selskapelige høydepunktet i Christiansand våren 1807. Elegante fruer, fine frøkner og stramme herremenn skåler i edle dråper og svinger seg til lystig musikk på dansegulvet, mens arme tjenestepiker haster mellom kjøkken og ballsal. Men det hele får en brå slutt idet den mektige fru Gyllenmark faller livløs om. I kaoset som oppstår, får unge frøken Amalie Gren hjelp av den mystiske herr Nabel – og det får katastrofale følger. Idet hun forstår hans onde hensikter, er det for sent. Amalie våkner innesperret på et skip langt ute på havet. Mens kraftige bølger kaster skipet frem og tilbake, blir hun mer og mer fortvilet. Ingen vet hvor hun er, ingen kan høre hennes skrik om hjelp – og hun kan ikke svømme. «Denne serien blir bare bedre og bedre … Jeg er helt hekta!» @anettesbokhylle ????????? «Serien er der oppe sammen med Isfolket ... Slukeserie. Får ikke nok av den.» @lindasreadingcorner

Etter det skremmende møtet med Noras kjødelige far, tilbyr kapteinen seg å følge henne hjem til Lyngen. Da de kommer til Drasund, er det i ferd med å bli høyvann, og han løfter opp Nora og bærer henne over.«Hva gjør du?» hvinte hun og slo armene om nakken hans. «Får deg tørrskodd over,» svarte han og vasset ut i vannet. «Det er kaldt, og jeg vil ikke bade i dag, så jeg setter pris på det om du ikke mister meg,» sa hun inn mot halsen hans.«Mener du … slik?» flirte han og lot som om han glapp henne.Nora skrek, og han lo.