Ellinor Rafaelsen

To søstre. To skjebner. Sjalusi, kjærlighet og rivaliseringAlt er klart til den store reisen. Billettene er kjøpt og koffertene pakket. Men gleden og forventningen snus til fortvilelse når en gråtende Solrunn kommer løpende og forteller at Katrine har falt ned en skrent. Bedre blir det ikke når Elsa blander seg inn.– Du har egentlig ikke noe med å synes noe som helst, bet Johanna henne av. – Katrine er vår datter, jeg er hennes mor, og dette er noe som Ludvig og jeg skal diskutere oss imellom. Vi trenger ikke dine meninger.

To søstre. To skjebner. Sjalusi, kjærlighet og rivaliseringTromsø 1927. Johanna Abrahamsen og hennes to døtre lever et liv på solsiden, mens ektemannen, som er kaptein på en stor båt, er borte det meste av året. Nå er han ventet hjem, og gleden er stor. Men ikke alt blir som forventet, og vennskap og familiebånd settes på prøve. Katrine og Kornelia er så ulike som to søstre kan bli, den ene sjarmerer alle, den andre føler seg oversett og plages av sjalusi. Johanna ville ta datterens hånd i sin, men Katrine trakk den til seg. – Du vet godt at både far og jeg er glad i dere begge.– Ja, men dere er mer glad i Kornelia. – Det er ikke sant. Johanna var på gråten. – Du må tro meg, Katrine. Vi elsker deg akkurat like mye som vi elsker Kornelia.

Maria og Chris drømmer om fylte konsertsaler og å gjøre lidenskapen til levebrød. Men bak den glitrende fasaden i Nashville, countrymusikkens hovedstad, skjuler det seg en kynisk bransje. Snart må de innse at suksessen har en pris, og at veien mot toppen har en uventet, bitter bismak. Ute på det åpne havet kjemper Julie og Janik sitt livs kamp. Det som skulle være en eventyrlig seilas over Atlanterhavet, forvandles til et mareritt når de råker ut for et voldsomt og nådeløst uvær. – Jeg vil ikke mer! La dette ta slutt! ropte Julie og presset hendene mot ørene. – Jeg vil bort herfra! La det slutte! Hun så bort på Marta, som gråt av redsel, men som likevel forholdt seg rolig. – Janik, jeg vil ikke dø, gråt hun. – Jeg vil ikke drukne ... Jeg vil ikke være med lenger. La meg slippe ... Slå meg i svime, så slipper jeg å ...

En hjerteskjærende familiesaga Endelig, etter tretten år med sorg, smerte og savn, gjenforenes Maria med moren og resten av familien. – Herregud, Chris ... Julie måtte opp med hånden og tørke nye tårer. – Er du klar over hvem du har tatt med deg hjem? Forstår du ...? – Ja, Luli, Chris smilte bredt. – Jeg har hentet Maria hjem til deg. Han sa det på engelsk for at Maria skulle forstå hva han sa. Så vendte han Maria mot seg, beholdt hendene på skuldrene hennes og så henne dypt inn i øynene. – Jeg forstår at du nå har funnet moren din, sa han med grøtet stemme. – Synet av dere to da jeg kom inn med fiskene, sa mer enn ord.

Julie og Janik befinner seg i Athen, hvor de venter i spenning på å høre fra Penelope. Vil hun holde avtalen og gi fra seg ansvaret for Maria, eller vil Melina klare å forhindre det? Og hva har skjedd med Maria? – Janik, Julie brast i gråt. – Jeg er så redd! Hvor er hun? Hvordan har hun det? Er hun redd? Og så alene ... Herregud, om jeg bare kunne nå frem til henne! Hun møtte Janiks alvorlige øyne og så budskapet i blikket hans. – Ja, Janik, jeg skal holde ut! Jeg kommer ikke til å gi opp!

Nyheten om båtbrannen i Spania når familien på Nesodden. Men den korte avisnotisen forteller ikke annet enn at den greske mangemillionæren Antonio Dimitriades har omkommet, og at det kunne være en mulig hevnaksjon. Tankene går til Maria, og om hun kan ha vært om bord. Etter flere minutter kom Julie ut til dem igjen. Alle kunne se på både ansiktet og kroppsspråket at hun hadde fått flere opplysninger ut av telefonsamtalen med Spania enn hva den norske avisen hadde kunnet gi dem. Og det virket ikke som det var bare gode nyheter.

Julie har reist til Bodø for å lete etter den mystiske Fredrik, som har sendt henne flere postkort. Men mannen smetter unna, og jakten fører henne ut i et større uføre enn hun noen gang har opplevd.– Var han ikke der? Mannen bak skranken så spørrende på henne da hun kom så snart tilbake.– Nei ... Jeg ... Jeg så ham ikke, svarte Julie og så seg omkring, som om hun håpet at han skulle befinne seg i nærheten. – Sa han noe om hvor han skulle reise nå?– Ja, han skulle vel videre til Kirkenes, for i går kveld ville han at jeg skulle undersøke flytidene dit.

Etter alle disse årene står Julie ansikt til ansikt med mannen hun ikke har klart å glemme, men Janik viser ingen tegn til gjenkjennelse. Julie kastet et blikk ut på Janik og Fabian igjen, og prøvde å skyve fra seg den neste tanken som meldte seg. Den kunne ikke være annet enn en tåpelig ønsketenkning, men det føltes virkelig som ikke alt var som det skulle mellom foreldrene til lille Fabian. – Hva synes du om min mann? Spørsmålet fra Yvonne overrumplet Julie fullstendig.– Eh ... Hva ...? – Hva synes du om min mann? gjentok Yvonne og lot blikket hvile på henne.