Ellinor Rafaelsen

Karijanne er dypt fortvilet, og tenker først på å be Wolfgang om hjelp til å komme seg hjem til Norge. Men så bestemmer hun seg for å vise alle at hun er voksen og kan klare seg selv.– Jeg vet ikke, jeg forsto ikke så godt hva han sa, denne politimannen. Han snakket dårlig norsk, og forbindelsen var ikke så god. – Å herregud! Kornelia slo hendene for ansiktet. – Hva er det som har skjedd? Kan hun ha gjort noe ulovlig? Og tenk at hun kunne lyve for oss ...

Karijanne er sjokkert og sint. Hun hadde likt Wolle Kruse, nå hatet hun ham. Han var gift og hadde en sønn, likevel sto han i med norske kvinner. Hennes egen mor!– Du kan stenge meg ute så mye du vil i fremtiden, Karijanne, sa hun fast. – Det blir ditt valg. Men før du gjør det, skal du vite hvorfor du gjør det. – Jeg vet det, svarte Karijanne hardt. – Jeg så deg. Jeg så hvordan du sminket og pyntet deg. Jeg så dere begge. Så jeg vet ... – Nei, du vet ikke alt, avbrøt moren henne.

Kornelia er fanget i snømassene og kjemper en desperat kamp for å berge livet. Det eneste som står i hodet på henne, er at hun må finne barna og få dem i sikkerhet. Hun nektet å forlate stedet før hun visste at ungene var i sikkerhet. Men da kreftene tok slutt, lot hun Ragnhild føre henne bortover veien og hjem til dem. Selv om hun hadde Ragnhilds tykke vinterkåpe om skuldrene, skalv hun så hun ristet. Hver muskel i kroppen var som en spent fiolinstreng.

Nok en gang innhentes Kornelia av fortiden. Når Karijanne en dag kommer gråtende hjem fra skolen, tvinges Kornelia til å ta et oppgjør med ryktemakerne på øya. Kornelias hjerte slo så hardt og tungt at hun var redd hun skulle falle død om på gulvet. Hun følte seg svimmel. Et kort øyeblikk hadde hun mest lyst til å snu om og flykte ut igjen, men det var som det satt en annen kraft i henne som naglet henne til gulvet. En kraft som nektet henne å røre seg. – Bare glo, dere! sa hun og hatet den tydelige skjelvingen i stemmen. Hun skulle ikke skjelve nå. Hun skulle ikke være svak. Hun skulle stå bratt i ryggen, med hodet høyt hevet.

Kornelia kan knapt tro at Jonas ikke er med rutebåten. Når hun får beskjed om å ringe ham, faller livet i grus. Skal fortiden nok en gang innhente henne?– Kornelia, ta deg sammen! Hør på meg. Gjør som jeg sier. Du må komme. Jeg ... jeg trenger deg nå, Kornelia. Det var en inderlighet i stemmen hans, en bønn hun ikke kunne overhøre. Den skar henne i hjertet.

Kornelia gleder seg over at familien har fått et sted å tilbringe somrene. Men når fortiden truer med å innhente dem, ønsker hun å forlate Tromsø for godt.– Jeg reiser uansett, sa hun hardt og brøt den tunge stillheten etter flere lange minutter med taushet. – Du får gjøre som du vil, men jeg tar med meg Karijanne og Geir og reiser. – Reiser du fra meg? Han så vantro på henne. – Tar du barna mine fra meg?

Kornelia hadde gledet seg til å feire 17. mai, men Karen Breili har sørget for at det blir alt annet enn en gledens dag.– Det bryr jeg meg ikke om. Hun er ikke barnebarnet mitt lenger. Hun er ... hun er en tyskerunge. Stemmen sydet av forakt. Jonas var blitt blek. Kornelia satt som forsteinet og tviholdt på Karijanne mens tårene strømmet nedover kinnene. Hun prøvde å ikke gråte, men de såre hikstene lot seg ikke stanse.

En stund igjen til sommerferien? Uteblir sommerværet hos deg? Fortvil ikke! I Sommerstemning får du en variert og innholdsrik norgesferie – med godværsgaranti. Bli med Ellinor Rafaelsen i bryllupsfest og mimre om en romantisk sommer på Hvaler. Dra til seters i Gudbrandsdalen med Jane Mysen, der en fremmed får søt musikk til å oppstå. Opplev markslått på Røros med Annikki Øvergård, kjenn duften av syrintrærne i vestfoldsidyllen Borre med Elisabeth Hammer og fang krabber på Alvøen utenfor Bergen i May Lis Ruus’ fortelling. Gjør et vågestykke en midtsommernatt på en øy utenfor Sotra sammen med Torill Karina Børnes, bli med Inger Harriet Hegstad tilbake til barndommens sommerparadis og Yvonne Andersen til bølgeskvulp og saltsprut i Nord-Norge. God sommer!

Karijanne blir revet ut av armene hennes, så blir Kornelia ført ut av det brennende huset. Men besteforeldrene og Katrine er igjen der inne. – Dere må redde dem! skrek Kornelia panisk og fortsatte å rive og slite for å komme løs. – De er der inne fremdeles. Vær så snill ... få dem ut. De to brannmennene førte henne med makt bort fra det brennende huset.

Kornelia har endelig funnet veien hjem til Tromsø. Nå må hun bestemme seg for om hun skal bli værende eller følge Edgar tilbake. Men gjensynet med Jonas og en alvorlig syk Katrine gjør valget vanskelig for henne. Kornelia holdt på å begynne å gråte, men hun klarte å holde seg da hun gikk bort og tok Katrines hender i sine. – Katrine, sa hun med tykk stemme og holdt søsterens blikk. – Endelig! Jeg har tenkt så mye på deg. Endelig er vi sammen igjen. Som i gamle dager. Da vi var barn.

To av passasjerene må støtte Kornelia i land. Når hun sklir og faller på de glatte kaiplankene, klarer hun ikke å reise seg igjen. Hun glir inn i et mørke, og husker ikke mer før hun våkner i en stor sal med flere madrasser lagt utover gulvet.– Hvor er alle de andre? spurte hun lavt.– De har reist videre. Den eldre kvinnen snudde på hodet og så på Kornelia med blasse, nesten livløse øyne. – Det er bare vi som er syke, som er igjen her. Det er helt fullt på sykehuset. Kornelia prøvde å sette seg opp. Hodet verket, og hun hadde tungt for å puste.– Hvor er Judith og Konrad, og ungene?

Livet i Tromsø blir ikke slik Kornelia har drømt om. Katrine hater henne, og vil ikke se henne. Besteforeldrene er slitne og vet ikke hva de skal gjøre. Jeg orker ikke mer, tenkte hun. Jeg orker ikke å lyve. Orker ikke å forklare. Orker ikke å dekke over og forsvare. Det hjelper ikke uansett. Ingenting hjelper. Alt blir galt, hva jeg enn sier og gjør. Jeg er en ulykkesfugl.

La disse julenovellene bli en del av årets juleforberedelser! Her får du lune, hjertevarme, stemningsfulle og morsomme fortellinger fra elleve av våre mest kjente og kjære forfattere. Bli med Frid Ingulstads Reidar på jakt etter en forsvunnen sjakkbrikke, stå på skøyter med May Lis Ruus’ Emme, dra til fjells med Lise i Jane Mysens fortelling og i juleselskap på Røros med Annikki Øvergårds Maren. Kjenn fortvilelsen til Magnus i Ann-Christin Gjersøes historie, overraskelsen da Ellinor Rafaelsens Lillian åpner kofferten sin, hjertelaget til Martine Strømsnæs’ Agnes og hvordan blodet bruser hos Yvonne Andersens Silja. Utvid horisonten og se på stjernene sammen med Venke og Jorunn Johansen, dra til Sydpolen med Olum og bestemoren i Annikki Øvergårds fortelling, nordover til Emmeline og Trine Angelsen og på bytur til Bergen med Torill Børnes’ Ingrid. Tolv julenoveller som setter deg i ordentlig julestemning – og gir deg ekte juleleseglede!

To søstre. To skjebner. Sjalusi, kjærlighet og rivalisering. Kornelia er dypt fortvilet etter Hagens avsløringer. Venninnene slår hånden av henne. Hun er redd besteforeldrene vil gjøre det samme, og våger ikke gå hjem. I stedet søker hun ut av byen. Kornelia ropte igjen. Men denne gangen virket det ikke som Hagen brydde seg. Iveren etter å få revet underbuksen av henne overskygget visst alt annet. Han verken hørte eller så noe rundt seg.

To søstre. To skjebner. Sjalusi, kjærlighet og rivalisering. Kornelia føler det som hele verden raser sammen rundt henne når bestefaren ber Jonas ta henne med og forsvinne. De ville ikke ha henne. De ville ikke at hun skulle komme tilbake til dem.– Bestefar … Hun tok et skritt frem så hele henne kom til syne ved foten av trappen. Men bestefaren hadde allerede smelt igjen døren foran ansiktet på Jonas.

To søstre. To skjebner. Sjalusi, kjærlighet og rivalisering. Katrine har forsonet seg med tanken på at hun skal bli mor, og begynner å forberede seg på sitt nye liv. Kornelia har fått beskjed om å anstrenge seg mer for å behage kundene, og er livredd for å bli satt på gaten igjen. Kornelia så den unge mannen nærme seg sengen og prøvde å la være å føle avsky og forakt. Både for mannen, for seg selv, og for det som skulle skje. Det var ikke lett. En motvilje som mer og mer grenset til hat, gjorde det stadig vanskeligere å gjøre som mama Jolanda forlangte.

Said er død, og Kornelia er i ferd med å gi opp håpet om en gang å komme seg tilbake til Norge. I Tromsø kjemper Katrine en desperat kamp for å tiltrekke seg Jonas' oppmerksomhet, samtidig som hun stadig er på kant med besteforeldrene.– Nå skal du passe deg! Bestefaren bøyde seg frem mot henne. – Du har å høre på oss og rette deg etter det vi bestemmer så lenge du bor her i huset!– Det er ikke sikkert det blir så lenge, mumlet Katrine lavt.– Det har du helt rett i, svarte bestefaren.

Kornelia tror først det er en spøk når fyrsten sier han vil ta henne med seg, men innser snart at han mener alvor. Hun har ikke noe valg, og blir motvillig med når han forlater Hassans gård. Kornelia klamret seg skrekkslagen til manen mens fyrstens arm la seg fastere rundt henne for å hindre henne i å falle ned fra det store dyret. Da han endelig hadde kontroll over hesten, var Kornelia på gråten av redsel. – Jeg vil ned, sutret hun ulykkelig. – Slipp meg ned.

To søstre. To skjebner. Sjalusi, kjærlighet og rivaliseringDa Katrine får vite at farens båt har gått ned, føler hun det som om hele livet, tilværelsen og fremtiden legges i grus. Som om alt hun hadde sett frem til, nå lå foran henne som tusen små glassbiter som ikke lot seg lime sammen igjen.– Kjæreste Katrine … Nå var det bestemoren som la hendene om skuldrene hennes og prøvde å snu henne mot seg. Katrine strittet imot. Hun ville ikke se på dem. De hadde sikkert den samme sorgen, fortvilelsen og – redselen – i øynene som hun lå der og kjente på. Det ville hun ikke se, for da ville hun bli enda reddere. Enda mer fortvilet.

To søstre. To skjebner. Sjalusi, kjærlighet og rivaliseringBåtreisen blir ikke helt som Johanna hadde forventet. Hun savner Katrine, og den dårlige samvittigheten plager henne mer enn godt er. Når Ludvig plutselig mottar et telegram fra rederiet, vil hun bare hjem. Da Ludvig endelig løftet blikket og så på henne, kunne hun se det i hele ansiktet hans hvor vanskelig det var for ham å få sagt hva det gjaldt.– Hva er det, Ludvig? Johanna følte plutselig at det la seg en jernklo om hjertet. Hadde det skjedd noe der hjemme? Hadde han mottatt et telegram med dårlige nyheter? Om Katrine … ?