Ellinor Rafaelsen

Evelina har aldri følt seg så skuffet å sveket noen gang. At Jakob bare hadde gått fra henne og tilbake til gjestene, viste hvor lite hun betydde for ham. Han gikk fordi han ikke føler noe for meg, tenkte hun og merket at hun fikk en klump i halsen. Han lot være å kysse meg eller gi meg et lite kjærtegn, for han bryr seg ikke. For det er fremdeles Veronica Lyseng som har hans kjærlighet.

Evelina kommer godt over ens med Klara Bergersen, og trives med arbeidet i Rosehavens Konditori. Men hun føler stadig fru Wendels granskende blikk på seg. Og en dag kommer fruen med et tilbud som gjør Evelina usikker.– Jeg kommer tilbake i morgen, hørte hun fru Wendel si idet hun reiste seg og la en pengeseddel oppå notaen på fatet. – Behold resten, sa hun. – Og la meg få ditt svar i morgen. Med det seilte hun ut døren med et lite nikk og et smil mot Klara, som kom ut fra bakrommet. Evelina sto himmelfallen tilbake og så etter fru Wendel da døren slo igjen etter henne.

Båten fylles gradvis av vann, og Evelina er i ferd med å gi opp og gjøre seg klar til å møte igjen sine kjære i dødsriket. Men det er noe som holder henne igjen, og får henne til å lete etter en redning. Det var den samme tanken som hadde satt seg hos henne hver gang hun hadde følt at hun var i ferd med å krysse over denne grensen. Tanken på Ailo. Den lille gutten som hun, i dypet av sitt hjerte og i sin fulle overbevisning, ikke klarte å godta var død. Hva om han var i live? Å gi opp alt nå ville ikke bare være et svik mot Ailo – hvis han var i live. Det ville være å svikte Lovise også.

Evelina blir fullstendig handlingslammet når hun ser komsen med Ailo forsvinne over kanten og rase ned i avgrunnen. Det føles som tiden står stille, før hun kommer til seg selv igjen og innser at hun må lete etter sønnen – som må være vettskremt.– Moren din kommer snart, Ailo. Ikke vær redd. Jeg er på vei ... Hun gråt høylytt mellom de lange tiradene av trøstende og beroligende ord. – Han er ikke død. Ikke skadet heller. Han lever. Alt blir bra ... Finnmark på slutten av 1800-tallet

En hjerteskjærende familiesagaSlagene hagler, og Evelina kjemper sitt livs kamp. For én ting vet hun: Hun skal ikke tilbake til Buvika.– Jeg kastet kniven i ryggen på ham og drepte ham! Hun boret det tårevåte ansiktet inn mot den ru pesken hans. – Men jeg gjorde det for deg, Mikkel. Jeg kunne ikke se på at han drepte deg.

Ravnene har begynt å kretse over Evelina. Einar og Andor ser åtselfuglene, og bestemmer seg for å undersøke, men de er ikke de eneste som fatter interesse …Guttene ble stående og ta mål av hverandre. Motviljen og hatet flammet like sterkt fra sameguttens brune øyne som fra den norske bondeguttens gråblå. Einar holdt blikket til den fremmede samegutten. Var dette gutten som Evelina hadde kalt Mikkel?

En hjerteskjærende familiesaga Det er hungersnød i Finland, og syv år gamle Evelina holder på å sulte i hjel. Foreldrene stilles overfor et vanskelig valg når samen Matti Jallo tilbyr seg å ta Evelina med til Norge. Der kan hun vokse opp hos kystbønder, som har nok mat. – Men jeg har ikke hjerte til å sende henne ... – Har du hjerte til å se henne dø her hjemme? Foran øynene på oss? Har du hjerte til å begrave henne når telen har gått? avbrøt Erkki hustruen. – Dette er kanskje den eneste sjansen vi har til å gi ett av barna våre en mulighet til å overleve. Til å gi Evelina en fremtid. Finnmark på slutten av 1800-tallet

Amanda får sjokk når hun får vite at Espen og resten av jaktlaget ikke har kommet hjem. Hun tar likevel med seg Charlotte og blir med Elna ned til havna for å vente sammen med de andre. Det ble verre enn hun hadde trodd å komme ned til den store hallen der flere mennesker, ikke bare ansatte i Air Greenland, men også utenforstående og fremmede, hadde samlet seg. Ryktene om det savnede sjøflyet hadde bredt seg fort i den lille byen, og mange hadde kommet for å høre nytt og for å vise sin deltakelse overfor de pårørende.

Espen blir engstelig når han kommer hjem til Emma for å hente Charlotte, og tiden går uten at Amanda og Iben kommer tilbake. Emma er også urolig, men av helt andre grunner …– Hvorfor forteller du meg dette først nå? Espen så sint på henne. – Fordi ... Fordi ... Emma stanset den evige vandringen over stuegulvet og slo hendene for ansiktet. – Fordi det er så trist. Og så flaut. – Hva da? Hva er trist og flaut? – Alt sammen. Emma maktet ikke å holde gråten tilbake nå.

Amanda får panikk når hun våkner og oppdager at Charlotte er borte. Når de ikke finner henne i nabolaget, ser de ingen annen råd enn å melde fra til politiet. Lisbeth Heirmo fremstår som en stadig større trussel for den lille familien.– Du kommer til å angre på dette. Og hvis du tror at du noen gang slipper unna meg ... Jeg kommer til å være i nærheten av deg bestandig, Espen. På en eller annen måte vil du ha meg hos deg. Bare vent, så skjønner du hva jeg mener.

Lisbeth Heirmo føler seg truet av kvinnen som har flyttet inn hos Espen, og gjør hva hun kan for å holde på Charlotte. Samtidig føler Amanda en underlig tilhørighet hjemme hos Espen. I neste øyeblikk ble han stående urørlig og bare stirre på sin amerikanske gjest. Hun hadde satt seg opp i sofaen. Nå strakte hun armene ut mot Charlotte. Så kom det gråtende: – Ikke ta henne fra meg igjen ... Ikke ... Det var ikke selve ordene som sjokkerte Espen og fikk ham til å reagere. Det var språket. Lorraine McWilliams snakket flytende norsk!

Espen får vite at hans kolleger er blant de omkomne og skadde etter jordskjelvet. Men hva med Amanda, som bodde på samme hotell? Asbjørn tidde brått da Espen kom inn i stuen. Der ble han stående med frakken på og uniformsluen langt bak på hodet. Ansiktet var askegrått og øynene hovne og rødkantet. – Espen ... har du fått høre ...? Linnea kjente ikke igjen sin egen stemme da Espen la fra seg luen på en stolrygg, vrengte av seg frakken og gikk bort og omfavnet henne.

Amanda blir brutalt overfalt og mister bevisstheten. Når hun kommer til seg selv igjen på sykehuset, har hun smerter i hele kroppen – og klarer ikke bevege seg. Amanda holdt pusten. Det var et men. Hun visste det. Noe var fryktelig galt. Nå måtte hun stålsette seg for å ta imot det som kom. – Vi vet at du lever av å danse. De brune øynene til legen fanget blikket hennes og holdt det i flere sekunder. – Det gjør meg vondt å si det, men det er tvilsomt om du noen gang vil kunne danse mer.

Amandas dansepartner blir både sint og sjalu når Frederico dukker opp på Café Angela. Han kommer med trusler, og det hele ender på tragisk vis. Amandas hjerte hoppet over et par takter da hun fikk øye på Frederico. Blikket hans hang stadig ved henne. Hver gang hun så i hans retning, møtte hun de bydende, brune øynene hans, og når hun snudde ryggen til, kunne hun føle blikket hans brenne mot nakken. Juan hadde også sett ham. – Elskeren din er her i kveld, sa han. – Han gleder seg vel til å se deg vise frem hvor sexy du kan være. Jeg ber Fido om å åpne med en tango. Tango sjalusi.

Karijanne klarer ikke å glemme Sveinung, men er kjærligheten mellom dem sterk nok til å tåle sannheten? Amanda befinner seg endelig i tangoens hjemland – alene, uten pass og penger. Amanda hadde aldri før følt seg mer ydmyket, uønsket og ... skitten. Sammenlignet med Rosanna Gonzalez følte hun seg som en boms i de krøllete, ikke altfor rene klærne. Men det var ikke bare klærne som ikke var helt rene. Amanda følte seg skitten innvendig også, hver gang hun møtte den kalde forakten i blikket til Fredericos kone.

Amanda er overbevist om at det er et menneske som står skjult bak de store bladene og stirrer på henne. Det burde fylt henne med glede å oppdage at hun ikke var det eneste levende mennesket i den enorme ødemarken. Så hvorfor føler hun bare redsel? Hun hørte trampende føtter mot bakken og krøp sammen med hendene over hodet. Skjelvende lå hun sammenkrøpet og holdt om hodet mens hun ventet på smerten. Hvor eller hvordan den ville ramme, var umulig å forutsi, men hun var sikker på at nå var det ute med henne.

Amanda er på vei til Buenos Aires. Endelig skal drømmen om å få stå på en stor scene i glitrende kostymer gå i oppfyllelse. Det eneste skåret i gleden er tanken på moren og hvordan hun vil reagere.– Jeg er i Peru akkurat nå, mamma, svarte Amanda så rolig og tydelig hun kunne. – I Lima. Jeg skal forklare ... – Forklare? Morens stemme steg i fistel. – Ja, det skal du virkelig! Du har ikke så rent lite å forklare nå, Amanda!

Amanda vet at hennes fremtid på Skydance står på spill hvis hun setter seg opp mot Ian Hall. Men kan hun la drømmen om å nå til topps som danser gå på bekostning av sin egen stolthet og verdighet? Ian nådde bort til henne og grep henne hardt om den ene armen. Amanda prøvde å rive seg løs, men grepet bare fastnet. Fingrene hans boret seg inn i overarmen hennes. – Slipp meg! – Ta det med ro. Du er sint nå, men ro deg ned. Tenk deg om. Hvor skal du gjøre av deg? Hvordan ...?

Amanda får panikk når hun møter en stengt dør hos Karijanne, og hun skimter en fot og masse blod når hun titter inn gjennom vinduet.– Hun er der! gispet Amanda da hun kom inn på kjøkkenet, der fru Sørvatn sto og strøk klær. – Hun ligger på gulvet ... Ring etter sykebilen .... Med en gang! skrek hun panisk da fru Sørvatn bare ble stående og se uforstående på henne. – Døren er låst, fortsatte hun skjelvende. – Har dere nøkkel?

Karijanne elsker Sveinung og ønsker å leve sammen med ham på Fjordnes. Samtidig har Amanda åpnet øynene hennes for dansen, og tent en lengsel i henne etter å se mer av verden før hun slår seg til ro med mann og barn. Men vil Sveinung godta det?– Sveinung ... Hun følte plutselig en vond uro da hun lente seg mot ham. Ville han trekke seg unna og avvise henne? – Sveinung ... jeg er glad for at du er her, sa hun og hørte selv at stemmen var tykk og usikker. Det satt en klump i halsen og gjorde det vanskelig for ordene å slippe ut. – Jeg er glad du er her, og jeg er glad i deg!